Nyheter

Superbakterier truer millioner

Hvert år dør over 700.000 personer verden over som følge av antibiotikaresistente bakterier. En ny rapport vier at tallet vil stige til 10 millioner i året innen 2050 dersom ingenting gjøres.

Antibiotikaresistente bakterier kan komme til å kreve flere liv i året enn kreft. Det var konklusjonen da økonomen Jim O‘Neill la fram de første resultatene fra en ny rapport om såkalt antimikrobiell resistens sist torsdag.

- Infeksjoner som er motstandsdyktige mot legemidler dreper allerede hundretusenvis av mennesker verden over. I 2050 kan tallet ha oversteget 10 millioner, sier O‘Neill i en pressemelding.

 

- Vanskelig å vurdere

Eksperter har i langt tid advart om at bakterier utvikler seg og blir motstandsdyktige mot antibiotika. I Europa og USA forårsaker motstandsdyktige bakterier minst 50.000 dødsfall i året. Tallene for Europa og USA vil kunne tidoble seg innen 2050, men det er Asia og Afrika som vil bli hardest rammet. Her kan henholdsvis 4,7 millioner og 4,1 millioner miste livet. I India alene kan tallet komme opp i to millioner.

Leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens (NORM) og professor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Gunnar Skov Simonsen, mener det er vanskelig å si hvor sannsynlig det er at rapportens beregninger vil vise seg å stemme.

- Faglig sett synes jeg det er veldig vanskelig å vurdere troverdigheten i slike estimater. Hvis vi forskere uttaler at situasjonen er farlig og bekymringsverdig, vil naturligvis spørsmålet om hvor farlig dette er og hvor mange som vil dø av dette dukke opp, sier Simonsen.

 

Overforbruk

Anslaget som legges fram i rapporten antas å være for lite siden det ikke tar med i beregningen at dagens medisiner vil miste sin effekt. I rapporten frykter man at utviklingen kan «sette medisinpraksisen tilbake til middelalderen» siden faren for motstandsdyktige bakterieinfeksjoner vil gjøre rutinemessige medisinske prosedyrer risikofylte.

Simonsen mener terskelen både for å gi og for å bruke antibiotika har blitt altfor lav.

- Vi bruker jevnt over mer og mer antibiotika, både for å kurere banale sykdommer som forkjølelse, men også inne på sykehusene. Det blir brukt for å forsikre seg om at man har dekket alle mulige eventualiteter. Den generelle oppfatningen virker å være at bruk av antibiotika ikke har noen nedside, men det har det så absolutt, sier Simonsen.

 

Farlige infeksjoner

Overforbruk av antibiotika fører altså i sin tur til at antibiotikaen vil miste sin effekt. Simonsen peker på at mangelen på fungerende antibiotika i seg selv ikke er problemets kjerne, men heller hvilken effekt det vil ha på behandlingen av alvorlige infeksjoner.

- Tilgang til fungerende antibiotika er ikke grunnlaget for vår helse. Det er ikke sånn at folk som ellers er friske plutselig vil falle døde om på gatene fordi mikrobene har blitt resistente. Problemet er at enhver form for medisinsk operasjon, for eksempel cellegift eller transplantasjoner, innebærer en infeksjonsfare i forløpet. I slike situasjoner er det åpenbart at en mangel på effektiv antibiotikabehandling vil svekke evnen til å behandle pasienten. I mange tilfeller kan faren for pasientens helse rett og slett bli så stor at man må slutte med medisinske former for behandling, sier Simonsen.

 

Pengesluk

Utover de åpenbare humanitære konsekvensene man vil stå overfor dersom prognosen skulle slå til, vil superbakteriene i tillegg kunne påvirke verdensøkonomien. Den anslåtte reduksjonen i verdensbefolkningen kan nemlig redusere den globale produksjonen med opptil 3,5 prosent, ifølge studien. Dette tilsvarer en nedgang i den globale velstanden på inntil 100 trillioner dollar, eller om lag 122 ganger verdien av Oljefondet.

Konsernsjef for International Finance Corporation (IFC), Jin-Yong Cai, mener rapporten viser konsekvensene av å ikke ta situasjonen på alvor.

- Det er bekymringsverdig at utviklingen kan begrense den økonomiske framgangen i verdens fattige land. Rapporten etterlyser helt riktig ideer og tiltak for å avverge en global krise, og for å støtte framgangen verden har gjort i kampen mot smittsomme sykdommer og fattigdom, sier Cai.

Mer fra Dagsavisen