Sulten preger dem resten av livet

På Afrikas horn har nødhjelpen bidratt til at sultkatastrofen ikke lenger defineres som hungersnød. Men sultkrisen der er fortsatt den største i verden, og i Sør-Sudan og Sahel-landene lenger vest i Afrika vokser tilsvarende matkriser fra uke til uke.

For barna som rammes er skaden uansett allerede skjedd for livet. Dårlig ernæring har enorme konsekvenser både for barnet selv og for samfunnet - likevel blir ikke kampen mot underernæring prioritert globalt, konkluderer rapporten «Et liv uten sult» som Redd Barna legger fram i dag.

Niger-advarsel

- Dårlig ernæring har ligget der som et problem i alle år uten at det er løftet fram, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna. Nå varsler FN om en voksende katastrofe i Sahel-beltet i Afrika, der millioner av mennesker i Niger, Mauritania, Tsjad og Mali trues av sult.

- Vi må handle øyeblikkelig for å unngå en fullskala matkrise, advarte Olivier De Schutter, FNs spesialrapportør om matrettigheter, nylig.

Verst er situasjonen i Niger, der seks millioner mennesker er berørt. Sultkrisen kommer på toppen av en allerede prekær situasjon: Niger er landet i verden der man allerede ser de mest ekstreme konsekvensene av underernæring blant barn. Gjennomsnittlig høyde hos en 2,5 år gammel jente i Niger er 8,5 centimeter mindre enn den globale vekststandarden til Verdens helseorganisasjon (WHO), ifølge Redd Barnas rapport.

- Vi ser det ikke bare på høyden. Barna sliter mer enn andre på skolen, og har det med seg videre i livet, forteller Katie Seaborne i britiske Redd Barna på telefon fra Niger.

Ett av seks barn i Niger blir ikke engang fem år. Den pågående krisen er et resultat av manglende regn, utbredt tørke og stigende matpriser.

- Nå må vi lære av krisen i Øst-Afrika og gripe inn før det topper seg. Vi trapper opp responsen nå, sier Seaborne.

Hjernen skades

De første 1.000 dagene av et barns liv - fra starten av i mors mage og fram til toårsalderen - er den viktigste perioden i et barns utvikling. Hjernens utvikling hemmes og barna vokser mindre ved feil eller for lite ernæring. Selv om barnet får bedret ernæring senere i livet, er skader som skjer så tidlig ofte irreversible. En dårlig ernæringsstart på livet kan følge et menneske resten av livet; det gir dårligere produktivitet og inntjening som voksen, konkluderer rapporten.

Av alle barn som dør i verden, er så mange som ett av fire underernært, og for utviklingsland er tallet ett av tre. Men tilstanden er usynliggjort, mener Redd Barna.

- Når et barn dør av for eksempel malaria, er det dette som registreres som dødsårsak, selv om underernæringen er underliggende. Dermed blir ikke problemet synliggjort, dermed har ikke kampen mot underernæring fått den oppmerksomheten den fortjener, sier Wang.

Det er bare tre år til FNs tusenårsmål mot fattigdom skal være nådd. Selv om et av dem, kampen mot barnedødelighet, går riktig vei, står man mer eller mindre på stedet hvil når det gjelder sult og under- og feilernæring. Målet om en halvering av sult fra 1990 til 2015 er milelangt unna - siden tusenårsskiftet har det stått nærmest stille.

Selv om de store sultkrisene er de mest åpenbare tegnene på verdens underernæringsproblem, er problemet også stort i andre land. I India er for eksempel 48 prosent av barna veksthemmet på grunn av dårlig ernæring.

Bremser økonomien

Problemet har konsekvenser for hele den økonomiske utviklingen i et samfunn. Mens store deler av verdens befolkning merker den globale økonomikrisen, forverres situasjonen av utbredt underernæring blant befolkningen. Et land som Indonesia, som er blant verdens raskest voksende økonomier, har anslått at underernæring er et av hovedhindrene for videre vekst.

- Underernærte tjener mindre og bidrar mindre enn andre. Det sier seg selv at det er vanskeligere å ta til seg kunnskap eller dyrke jorda si hvis man ikke har spist på tre dager, sier Tove Wang.

I dag legger regjeringen fram stortingsmeldingen om global helse.

- Det er svært gledelig at kvinner og barns helse er en hovedprioritet i meldingen og at man erkjenner at helse og ernæring henger tett sammen. Norge må nå bruke sin stemme internasjonalt for å ta dette videre, sier Wang.

I Sahel-regionen haster det nå, påpekte FNs spesialrapportør om matrettigheter, Olivier De Schutter, nylig.

- Denne krisen ser kanskje ut som en ulykke, men er i realiteten et symptom på at vi ikke lykkes i å være godt forberedt og reagere raskere på tidligere advarsler, sier De Schutter.

asne.gullikstad@dagsavisen.no