Suksessens bakside

Første gang Undine Zimmer besøkte Norge, i 2004, leste hun Knut Hamsuns «Sult» på den 16 timer lange bussturen til Oslo. Hun var likevel ikke forberedt på å gå sulten i hovedstadens gater, sjokkert over det høye prisnivået. Hun brukte sine siste kroner på en teaterbillett. Hun husker ikke mye av det. Hun var så sulten.

– Det er jo akkurat sånt oss fattige intellektuelle skal gjøre, ler hun.

Den tyske 33-åringen har skrevet boka «Ikke dårlige foreldre», om hvordan det var å vokse opp med mor og far uten jobb. Foreldrene var arbeidsledige hele oppveksten hennes, og helt avhengige av en stadig stusseligere arbeidsledighetstrygd.

– Jeg vil fortelle den mer kompliserte historien om fattigdom. Det spiller en rolle hvor du kommer fra, sier hun.

Nyanserer bildet

Tyskland har klart seg relativt bra i møtet med den økonomiske krisen i Europa, og landets arbeidsreformer blir stadig trukket fram som en del av forklaringen på suksessen. Men de mange arbeidsledige kan fortelle en annen historie. Og Zimmer forteller sin, om hverdagsfattigdom, reduserende stereotyper og hvordan det er å være en del av den tyske underklassen. Hun har nettopp deltatt på konferansen Sea Change i Oslo, om dagens unge i et Europa i krise.

Det er ikke stemmene til de langtidsledige, de fattige arbeidende eller deres barn som dominerer den politisk debatten i Tyskland. Men de er mange, og det snakkes om dem. Tyskland blir ofte holdt fram som en suksess. Undine Zimmer vil nyansere bildet.

– Det er rart at tallene høres så fine ut når politikerne snakker om dem, samtidig som flertallet av folket er frustrerte. Så mange er redde for å miste jobb og livskvaliteten.

– Blir problemene tatt på alvor i Tyskland i dag?

– Ja, det er på agendaen. Men det er ingen som vil snakke om de mange vikarene, flere kortidsansettelser, flere deltidsjobber, de mange unge ukvalifiserte og andre som ikke faller inn under den offisielle arbeidsledighetsstatistikken.

Zimmer mener bedriftene må ta et større ansvar for utviklingen med flere kortidsansettelser.

– Fordi økonomien er så avhengig av bedriftene, kvier politikerne seg for å stille krav. Men de må også ta ansvar, ved å tenke på hvem de ansetter, hva slags kontrakt de tilbyr, sier Zimmer.

Å nave på tysk

Deler av Tysklands arbeidsreformer har fått navnet Hartz, etter politikeren som innførte dem. Hartz-kommisjonen hadde i oppdrag å utarbeide forslag til hvordan arbeidsmarkedspolitikken i Tyskland kunne gjøres mer effektiv.

Hartz ble årets ord i Tyskland i 2004, og kan minne om nyordet «nave» på norsk.

– «Hartz» betyr å ikke gjøre noe, å være uambisiøs. Det blir brukt som en provokasjon, men det er også et alvor over det. Unge som bruker det tenker de ikke har noen sjanse til å klare seg i dagens Tyskland, sier hun.

Zimmers historie er ikke dramatisk, påpeker hun.

– Jeg har vokst opp med en hverdagsfattigdom mange lever med. Det er noe som påvirker deg resten av livet.

Hun husker følelsen av tunghet fra ung alder. Et av de første minnene er fra da hun var tre år. Moren gråter, og Zimmer kjenner at hun vil beskytte henne.

– Vi hadde ikke den lettheten jeg opplevde andre steder, sier Zimmer.

Den største forskjellen mellom den såkalte underklassen og de andre, er selvtilliten, tror Zimmer. Hun sliter selv med den.

– Fattigdom påvirker deg fra starten av livet, sier Zimmer.