Verden

Strides om Irlands nye abortlov

Skal anti-abort-leger kunne nekte å henvise kvinner til andre leger for å få utført abort? Det er et stridstema når Irland skal lage sin nye abortlov.

Det var historisk da Irlands befolkning med overveldende flertall stemte for å fjerne abortforbudet i en folkeavstemning i mai i år.

Nå står en ny jobb for tur: Å lage den nye loven og tilrettelegge praktisk for at helsevesenet kan utføre abort i Irland.

Les også: Nå blir Nord-Irland en isolert øy av konservative lover

– Galt

I går ble lovgivningen rundt den nye abortloven diskutert i det irske parlamentets underhus, Dáil. Striden rundt det betente spørsmålet er ikke over, selv om det åttende grunnlovstillegget som ga et nesten totalt forbud mot abort, er fjernet, i henhold til folkeflertallets vilje.

Leger som er imot abort ønsker å ha muligheten til å reservere seg mot å henvise kvinner som ønsker abort til andre leger. I henhold til den nye loven skal leger kunne reservere seg mot å utføre aborter selv, men de skal ifølge lovforslaget være forpliktet til å henvise kvinner videre til andre.

Les også: - Jeg ble spyttet på og kalt barnemorder

Dette reagerer anti-abort-leger på, og har drevet lobbyvirksomhet for å forsøke å overbevise nasjonalforsamlingen om at de må få denne reservasjonsretten. De mener regjeringen ikke har konsultert leger godt nok.

– Å tvinge en lege til å foreta en henvisning for en abort imot deres egen samvittighet er rett og slett galt, sier doktor Kirsten Fuller, som representerer en gruppe fastleger som er imot abort.

– Vi ønsker ikke å gjøre om på resultatet av folkeavstemningen, vi ber bare om at vi får frihet til å følge vår egen samvittighet til fulle, slik at vi ikke trenger å henvise til en annen lege, sier Fuller til BBC.

Helseminister Simon Harris er derimot klar på at leger må kunne henvise til andre leger, selv om de vil få rett til å reservere seg mot selv å utføre abort. Harris var blant dem som drev kampanje for å fjerne det åttende grunnlovstillegget.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fra januar

Hele 66.4 prosent stemte for å fjerne abortforbudet i folkeavstemningen. Folkeavstemningen dreide seg på papiret kun om hvorvidt man skulle fjerne det åttende tillegget, men regjeringen hadde allerede før folkeavstemningen gjort det klart at den ønsket å lage en ny lov som blant annet tillater selvbestemt abort opp mot 12 uker. Det er utformingen av den nye loven som nå skal debatteres i nasjonalforsamlingen. Regjeringen sier den håper den nye loven kan virke allerede fra januar. Den er ventet å gå gjennom nasjonalforsamlingen, men ikke uten forsøk på justeringer og endringer fra parlamentsmedlemmer som er imot abort.

Irland har til nå hatt forbud mot abort, også ved incest, voldtekt og alvorlige og antatt dødelige misdannelser på fosteret. Kun ved fare for mors liv har det vært mulig å innvilge abort, dersom eksperter anbefaler det. Irland har hatt Europas strengeste abortlov ved siden av Malta.

Les også: I flere år har abortspørsmålet splittet Irland - slik kom landet til slutt fram til folkeavstemning

Mer fra Dagsavisen