Sarah Scott demonstrerer utenfor Trump Tower i Chicago tidligere i januar, med plakaten «Riksrett for mannen i det høye tårnet». Trumps første uker i presidentjobben har møtt massive protester og krav om at han må bli stilt for retten.

Strid om Trumps interesser

Er det tilfeldig at Trump ikke har forretningsinteresser i landene som står på lista med innreiseforbud?

 

Før helgen innførte president Donald Trump innreiseforbud til USA fra sju muslimske land, angivelig av hensyn til terrorfaren. Kritikken har vært massiv.

Hvorfor akkurat Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen står på lista har skapt mye debatt de siste dagene – ingen personer fra disse landene har utført terrorangrep på amerikansk jord. For eksempel kom 11. september-terroristene fra Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Egypt, men det er ikke innført innreiseforbud for borgere fra disse landene.

Etikkekspertene Norman Eisen og Richard Painter mener det er påfallende at Trump ikke har forretningsinteresser i landene som står på forbudslista, mens han driver business i landene der 11. september-terroristene kommer fra. Det vekker mistanke om at det også er andre hensyn enn nasjonens sikkerhet som spiller inn hos Trump, ifølge Eisen og Painter: «Det tilfeldige og diskriminerende i denne ordren er ille nok, men om presidenten i tillegg vurderer fordeler for Trump organization, er det mye verre», skriver de to i en kronikk i New York Times denne uka.

Innreiseforbudet gir nå nytt skyts til dem som vil få Trump ut av Det hvite hus så fort som mulig. Samtidig som Trump avla eden fredag 20. januar, startet nettsiden impeachdonaldtrumpnow.org (still donald trump for riksrett nå) innsamlingen av underskrifter for å få ham avsatt. Det er bare en av flere kampanjer som samler støtte for å stille presidenten for riksrett, skriver Washington Post.

Les også: Republikansk misnøye med Trumps innreiseforbud

I strid med grunnloven

Norman Eisen og Richard Painter vil ha Trump stilt for retten for brudd på den amerikanske grunnloven. De var etikkadvokater for Barack Obama og George W. Bush og allerede mandag i forrige uke sto de sammen med organisasjonen CREW (Citizens for Responsibility and Ethics in Washington), bak det første søksmålet mot presidenten. Grunnen: Trumps eierskap i sitt eget firma Trump Organization.

Saksøkerne mener Trump bryter grunnlovens forbud mot at offentlige myndighetspersoner kan ta imot verdier fra utenlandske myndigheter. Ved å fortsette å være eier i Trump Organization som driver en rekke selskaper i land verden over, vil Trump motta penger og tjenester fra andre lands myndigheter gjennom at de bor på hotellene han eier eller leier lokaler han eier, argumenterer etikkekspertene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rikeste president

På en pressekonferanse i januar varslet Trump at han trekker seg fra ledelsen av familiebedriften. Sønnene Donald jr. og Eric overtar driften mens faren er president, men han vil ikke trekke seg ut som eier av firmaet. Kritikerne mener splittelsen dermed ikke er reell – president Donald Trump vil fortsatt ha interesser i sine egne selskaper og det alene vil gjøre det umulig å vite om Trump handler i nasjonens eller egne private interesser når han forhandler med andre land som president.

Trump er den rikeste presidenten noensinne i USA. Han har nektet å offentliggjøre inntekter og skatteopplysninger, men tidsskriftet Forbes anslo formuen hans til 3,7 milliarder dollar (drøyt 30 milliarder kroner) i fjor høst.

Tidligere presidenter har lagt fram skatteopplysningene sine, og solgt seg ut av firmaer eller overført verdier til en uavhengig stiftelse før de har startet i presidentjobben.

«Aldri før i USAs historie har en president presentert flere interessekonflikter og utenlandske bindinger enn Donald Trump», skriver etikkadvokatene Eisen og Painter i en analyse fra desember.

Legger lista lavt

Den første ukas stridigheter om interessekonfliktene er bare en pekepinn på hva som kommer, mener USA-kommentator Henrik Heldahl ved nettstedet Amerikanskpolitikk.no. Trump-selskapets utenlandske forbindelser kommer til å bli studert i detalj de neste fire årene.

– Hver gang Trump er i internasjonale forhandlinger kommer dette til å dukke opp. Det kommer til å være mye spekulasjoner, det kan komme til å skade omdømmet hans og det vil være et gnisningspunkt mellom ham og pressen, sier Heldahl til Dagsavisen.

Men om det vil føre til riksrett, er ikke sikkert. Amerikanske presidenter har sterkt vern mot søksmål. Heldahl tror at den massive negative oppmerksomheten om Trump kan få motsatt effekt av hva kritikerne ønsker: De ekstremt lave forventningene til Trumps presidentskap, kan heller bidra til å gjøre ham til en suksess, mener han.

– Det er nærmest en apokalyptisk stemning om hvor USA er på vei. Lista legges veldig lavt. Om den klareste forventningen til Trump er at han vil bli stilt for riksrett i løpet av det første året, så skal det ikke mye til for at han blir sett på som en suksess når det ikke skjer. Alt tyder på at Trump kommer til å få ting gjort, han har støtten i Kongressen, sier Heldahl.

Les også: Tybring-Gjedde: - Kan føre til mer fundamentalisme

– Krever ofre

Trumps team har så langt avvist alle anklagene om interessekonflikter. Grunnlovsforfatterne mente aldri rimelige pengeutvekslinger som betalinger for hotellrom da de lagde forbudet mot godtgjørelser, mener Trumps advokater. Også andre jusseksperter har stilt spørsmål ved om søksmålet vil nå fram, ifølge Washington Post.

På pressekonferansen om interessekonfliktene sa advokat Sheri A. Dillon fra Trump Organization at de mener det er urimelig om Trump skulle gitt opp livsverket sitt for presidentjobben.

Kritikerne er ikke enig, og mener presidentjobben faktisk krever noen ofre.

– Det er viktig å forstå at presidenten nå går inn i den offentlige tjenestes verden. Han kommer til å be sine egne ansatte om å ofre ting. Han kommer til å be soldatene våre om å risikere livet i konflikter rundt om i verden. Så, nei, jeg synes ikke nedsalg er en for høy pris å betale for å være president i USA, sier leder Walter M. Shaub jr., leder for Kontor for myndighetsetikk til New York Times.

Trump Organization har sagt de ikke skal gjennomføre nye utenlandsavtaler mens Trump er president. Selskapet lover også at alle inntekter fra utenlandske myndigheter som bor på Trumps hoteller skal bli donert til finansdepartementet.

Kommentar: Dagen da latteren døde (Mode Steinkjer)