Straffetiltakene spisser seg til

Igjen er det USA som leder an i strafferegimet mot Russlands Vladimir Putin. President Barack Obama utvider listen over russiske toppolitikere og Putins nære rådgivere som rammes av USAs straffetiltak. Totalt er nå 31 personer nektet innreise i USA. Obama truer også med flere tiltak som vil ramme russisk økonomi om ikke Putin endrer den aggressive kursen i Ukraina-krisen.

Samtidig var EU-landene splittet i synet på videre sanksjoner overfor Russland. EU-toppmøtet der medlemmene diskuterer utvidede straffetiltak begynte klokken 17 i går og var ventet å vare ut i de små morgentimer i dag.

Møtet pågikk fortsatt da Dagsavisen gikk i trykken i går kveld, men det var ventet at også EU utvider listen over personer i russisk toppledelse som ikke lenger er velkomne i EU.

Redd for konsekvensene

Uenigheten mellom EUs 28 medlemsland handler om hvorvidt EU nå også skal ta i bruk neste steg i sin egen sanksjonstrapp og innføre økonomiske sanksjoner overfor Russland.

- EU står klare til å trappe opp om Russland forverrer situasjonen, lover Tysklands kansler Angela Merkel.

Flere kritikere mener tida allerede er overmoden for at EU tar i bruk hardere lut, og at sanksjonene som er blitt innført til nå ikke har rammet Putin der det gjør vondt. Russiske politikere har selv latterliggjort sanksjonene.

Det er viktig at en tredje runde med sanksjoner virkelig kjennes i Moskva, understreker Russland-forsker Stefan Meister ved tenketanken European Council on Foreign Relations.

- De første sanksjonene har vært mer eller mindre symbolske. Den tredje fasen med sanksjoner, som inkluderer økonomiske tiltak, må være annerledes. Det er viktig at disse sanksjonene virkelig biter, skriver Meister i en analyse.

De nære handelsforbindelsene mellom mange EU-land og Russland og særlig Europas avhengighet av russisk gass, gjør at mange land frykter konsekvensene for dem selv av å stramme ytterligere til overfor Putin.

Russland reagerte umiddelbart på gårsdagens nye sanksjonsliste fra USA med å nekte en rekke amerikanske toppolitikere innreise i Russland.

- Jeg er stolt av å bli sanksjonert av Putin, skrev republikaner John McCain på Twitter etter å ha havnet på russernes sanksjonsliste i går kveld. McCain møtte nylig Ukrainas nye, midlertidige statsminister Arsenji Jutsenjuk i Washington.

Enigheten er truet

Det er lite som tyder på en mildere tone fra Moskva i nær framtid. Underhuset i Russlands nasjonalforsamling stemte i går gjennom Vladimir Putins traktatforslag om innlemmelse av Krim i Russland og i dag skal overhuset avgi sin stemme, men saken virker allerede avgjort.

- Gjenforeningen mellom Krim-halvøya og Russland er ugjenkallelig og må respekteres, sier den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov.

Før EU-toppmøtet startet i Brussel i går varslet unionens regjeringssjefer at de avlyser det planlagte toppmøtet mellom EU og Russland i OL-byen Sotsji i juni.

- Møtet kan ikke arrangeres under disse forholdene. Det som skjer i Ukraina og særlig på Krim er uakseptabelt, sier Frankrikes president François Hollande.

Men om de siste hendelsene er nok for at EU også innfører økonomiske sanksjoner var i går kveld uklart og uenigheten var stor. En rekke analytikere har pekt på det oppsiktsvekkende i at alle EUs 28 medlemmer så langt har greid å opptre samlet. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt understreket før han gikk inn til møtet i Brussel i går at det er viktig at EU fortsetter slik.

- Vi må være forberedt på å ta ytterligere skritt, og vi skal ta dem sammen. Et sterkt Europa er det siste Putin ønsker. Han ønsker å splitte oss. Om vi er sterke sammen, kan vi gjøre en forskjell, sier Reinfeldt.

Krever konsensus

Uenighetene bunner i EU-landenes ulike interesser i øst. De baltiske landene er blant de hardeste kritikerne av Russlands framferd i Ukraina, til tross for at de selv er dypt avhengig av russisk gass. På den andre enden av skalaen er de søreuropeiske landene som er mer opptatt av egne økonomiske problemer og frykter sanksjoner som vil ramme dem selv.

- I kulissene er det nå store uenighet mellom EU-landene om hvorvidt de skal innføre videre målrettede sanksjoner som respons på Russlands annektering av Krim, skriver analytiker Judy Dempsey i tenketanken Carnegie Europe i en kommentar.

Landene som står steilest imot tøffere sanksjoner overfor Russland er de små medlemmene Kypros, Hellas og Ungarn, ifølge en oversikt Dempsey har laget. Forklaringene spenner fra tette religiøse bånd gjennom den ortodokse kirken (Hellas), russiske oligarker fyller opp landets banker (Kypros) og gunstig og blodfersk avtale om atomkraft (Ungarn).

Men også stormaktene imellom er det uenigheter. Britiske politikere er klare på at situasjonen har eskalert og at det må bety at EU trapper opp med økonomiske straffereaksjoner, men Tyskland mente før møtet startet i går at EU heller burde reagere med å utvide listen over politikere og militære som får innreiseforbud.

- Kansler Merkel har gjentatte ganger sagt at for at tredje skritt skal bli innført må Russland ha gått inn i sørlige eller østlige Ukraina, sier en tysk diplomat til nettstedet EUObserver.

iselin.moller@dagsavisen.no

Krim-konflikten

Dette mener Russland:

Krim har alltid vært en del av Russland og ble urettmessig gitt til Ukraina i 1954.

Russland har en plikt til å beskytte etniske russere hvor enn de måtte befinne seg.

Befolkningen på Krim stemte klart ja til å bli en del av Russland i en lovlig folkeavstemning.

Dette mener Europa og USA:

Ukrainas Moskva-vennlige regjering ble lovmessig felt av folkeprotester.

Folkeavstemningen ble utført av Moskva-styrte myndigheter på Krim og under militær okkupasjon.

Russland bryter folkeretten og truer internasjonal stabilitet.

Kilde: BBC

EUs Sanksjoner

EU-landene er blitt enige om sanksjoner i tre steg. Første steg: stans i visumsamtaler og forberedelsene til G8-møtet i juni i Sotsji, og andre steg: innreiseforbud for 21 russiske og ukrainske toppolitikere og militære som i tillegg fikk sine bankkontoer frosset i Europa, er allerede innført.

EU-landene diskuterer nå om de også skal ta i bruk steg tre: økonomiske sanksjoner.

I tillegg har EU-landene innført ulike egne tiltak - Storbritannia og Tyskland har stoppet alt militært samarbeid med Russland, Frankrike vurderer å stanse salget av omstridte krigsskip. EU-landene har stoppet samarbeidet om å bygge en ny rørledning for gassleveranser mellom EU og Russland. Russerne er utestengt fra G8-samarbeidet og EU har avlyst toppmøtet mellom EU og Russland i Sotsji i juni.

Kilde: Reuters, BBC

Ekstra fakta om plass