Verden

Store beslutninger venter Biden i Midtøsten

Årene ved president Barack Obamas side lærte Joe Biden gang på gang hvordan ting i Midtøsten ofte ikke går som planlagt. Derfor vil han trolig ikke gjøre som sine forgjengere, mener eksperter.

Bilde 1 av 2

ISRAEL (Dagsavisen): Raskt etter innsettelsen i januar 2009 reiste president Barack Obama til Kairo for å holde det som ble beskrevet som en historisk tale. Han skulle legge grunnen for et nytt forhold mellom USA og hele den muslimske verdenen.

Foran en fullsatt sal i universitetet i Kairo snakket han om demokrati og fred. Forventningene ble skyhøye. En av hans rådgivere snakket om at Obama ville få i stand en fred mellom palestinerne og israelerne i løpet av de neste 18 månedene.

Biden så det som da skjedde. Israelerne og palestinerne sa ikke «nei» til Obama. I stedet sa de «ja, men», og deretter ble forslag etter forslag kjørt fast i endeløse dragkamper om de minste detaljer.

Oded Eran, en israelsk toppdiplomat som deltok i fredsforhandlingene med palestinerne da, tror Biden vil vegre seg for å prøve på nytt. 

– En fred mellom israelerne og palestinerne er langt ned på Bidens liste, kanskje på sjette eller syvende plass i hans prioriteringer. Først kommer koronaen, økonomien, Russland, Kina, forholdet til EU og hans ønske om at USA igjen blir part i internasjonale avtaler, som klimaavtalen, sier Eran i et intervju med Dagsavisen.

U.S. President Barack Obama smiles while speaking at Cairo University in Cairo, Thursday, June 4, 2009. In his speech,President Obama  called for a "new beginning between the United States and Muslims", declaring that "this cycle of suspicion and discord must end". The address was designed to reframe relations after the attacks of Sept. 11, 2001, and the war in Iraq.(AP Photo/Gerald Herbert)

USAs president Barack Obama under den historiske talen på Kairo universitet i Egypt 4. juni 2009. Obama tok til orde for en «ny start mellom USA og verdens muslimer». Foto:Gerald Herbert/AP/NTB

Leste du denne? Iransk ekspert om Midtøsten: – Biden vil møte en helt annen virkelighet enn for fire år siden (+)

Lavere ambisjoner

Men Oded Eran er overbevist om at Biden har konkludert at en endelig fredsavtale ikke er innen rekkevidde, så derfor vil han ikke bruke politisk kapital på noe som vanskelig kan lykkes.

– Biden vil ikke bruke energi på nytteløse samtaler. Han vil maksimum forsøke å få i stand delavtaler for å redusere spenningen mellom oss, tror den israelske diplomaten.

Dette tror han vil inkludere å gjenoppta amerikansk finansiering av UNRWA, FN-organet for palestinske flyktninger, og det vil inkludere en gjenåpning av PLOs kontor i Washington. Men det vil ikke inkludere å flytte USAs ambassade fra Jerusalem.

Selv om Biden kanskje vil være mindre storslagen i sine Midtøsten-ambisjoner enn sin tidligere partner Obama, er det uansett ofte at ting ikke går som planlagt. Da George Bush ble president i januar 2001, erklærte han at han ville fokusere på innenrikspolitikk og på økonomien. Han visste ikke at andre hadde helt andre planer for ham.

Da al-Qaida slo til mot New York og Pentagon i september samme år, endte Midtøsten med å definere hele Bush' regjeringsperiode. Tidligere hadde ikke Bush snakket om «demokratisering i Midtøsten», men plutselig ble dette sett på som en nødvendighet. Han startet kriger mot Irak og Afghanistan. Lite gikk som planlagt, amerikanske soldater er fremdeles der nesten 20 år senere.

Les også denne: Biden har planen klar, men hindres i å forberede seg

Realpolitkk og demokrati

Av og til krasjer også motstridende interesser. Bare åtte dager etter Obamas historiske Kairo-tale i 2009, strømmet hundretusener av iranere ut i gatene for å protestere mot regimet og valgfusk. Obama forholdt seg tyst. I ettertid er dette blitt forklart med at presidenten ønsket et bedret forhold til regimet for å kunne få i stand noe han anså som viktigere, atomavtalen, som kom senere.

Joe Biden har observert amerikansk utenrikspolitikk fra beste tilskuerplass, fra innsiden av Det hvite hus. I et intervju med Israels Kanal 12, fortalte nylig Bidens rådgiver Amos Hochstein at tross vanskene, er målet å sette palestinerne på agendaen og gjenopplive atomavtalen med Iran.

– Biden vil bringe palestinerne tilbake til hjertet av dagsordenen, sa Hochstein på hebraisk til israelsk fjernsyn.

Biden så for øvrig på nært hold den gjensidige forakten som eksisterte mellom Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu, og mange israelere frykter at dette vil prege den neste presidenten i USA.

Fra Iran, derimot, bør ikke Biden regne med den minste form for drahjelp. Avisen Kayhan, som står nær president Hassan Rouhani, trykket etter valget i USA en karikatur med tegningen av en grav, som overskrift stod det: «Det har ikke noe å si hvem som blir USAs neste president. USA har tapt».

Men Midtøsten er forandret, og både Iran og USA vet det. Etter presidentvalget sendte utenriksminister Javad Zarif det han kalte et «oppriktig budskap til våre naboer», de arabiske gulfstatene, som i de siste ukene har alliert seg med Israel.

– Trump vil forsvinne om 70 dager, men vi vil være her for alltid, skrev Zarif på Twitter.

I Gulfstatene ble meldingen ansett som en trussel.

Midtøsten er mer splittet enn på flere tiår. En rekke arabiske stater allierer seg i det skjulte med Israel, mens Syria, Libya og Jemen ligger i ruiner etter år med borgerkriger, kriger som startet da Biden fortsatt var visepresident.

Ikke entydig galt

Güney Yildiz, en London-basert ekspert, tror ikke alt Trump gjorde i regionen hadde negative konsekvenser, og at Biden dermed har noe å bygge på.

– Trump brøt med gamle politiske vaner, og det åpnet muligheter. Vi fikk for eksempel fredsavtalene mellom Israel og nye arabiske land, sier han til Dagsavisen.

– I Midtøsten blir USA anklaget for å være en imperialistisk makt, men med Trump trakk USA seg i stor grad ut. Han startet heller ikke, i motsetning til mange av hans forgjengere, noen kriger, selv om han lett kunne gjort det. Og nå når USAs nærvær er redusert, skjønner folk at de har et valg, enten er det USA eller så vil de bli dominert av ledere som Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan, sier Yildiz til Dagsavisen.

Russland og Tyrkias presidenter har begge involvert seg i militærkonflikter spesielt i Syria og Libya, men også en lang rekke andre steder.

Likevel tror han at det vil bli en helt annen problemstilling som vil få de største følgene for Biden og Midtøsten.

– Hvis Biden, som Trump, vil se på Kina som USAs farligste rival, vil Russland fortsette å ha frie hender i Midtøsten. Men hvis Biden vil anse Russland som en større utfordrer, vil vi trolig igjen få et større amerikansk nærvær på tvers av Midtøsten, mener han.

Les også denne: Her er grunnene til at amerikanerne står på hver sin side i presidentvalget: Møt seks amerikanere om deres valg (+)

Mer fra Dagsavisen