NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg snakker med militære på basen Gaziantep helt sør i Tyrkia. Rett på den andre siden av grensen i Syria kjemper kurdiske styrker en desperat kamp for å holde ekstremistene i IS borte. FOTO: OSMAN ORSAL/REUTERS/NTB SCANPIX

Stoltenberg tett på IS-trusselen

TYRKIA: NATOs raketter ved Tyrkias grense til Syria har aldri vært brukt. Men trusselen består, sier Jens Stoltenberg.

– Alvoret er på den andre siden av grensa.

Jens Stoltenberg står på en støvete bakketopp utenfor Gaziantep helt sør i Tyrkia og kikker på amerikanske Patriot-raketter. Fem mil fra den syriske grensa har NATO plassert et rakettforsvar klart til innsats i solsteiken.

Tyrkerne frykter fortsatt raketter fra Bashar al-Assads regime i Damaskus. Og bare litt lenger øst ligger syriske Ayn al-Arab, byen kurderne kaller Kobani. Der kjemper kurdiske styrker en desperat kamp for å holde ekstremistene i IS borte.

De taper stadig mer terreng. Alt skjer like ved NATOs yttergrense.

– IS fortsetter å drepe uskyldige mennesker, sier NATOs ferske generalsekretær.

Forferdelig

– Det vi nå opplever, er forferdelig. Vi har sett at de overgrepene som har skjedd i Syria over lang tid, fortsetter Stoltenberg.

Men NATO-rakettene i Tyrkia skal ikke først og fremst være et forsvar mot IS. Tyrkia ba om hjelp fra forsvarsalliansen for to år siden, da de ble rammet av ild fra det borgerkrigsherjede nabolandet Syria.

Svaret fra forsvarsalliansen var å sende seks Patriot-batterier til grensa, og rakettforsvaret fra USA, Nederland og Tyskland står der fortsatt. Men:

– Vi har aldri brukt det, sier den amerikanske stabssersjanten Amanda Moreau fra en av utskytingsrampene.

Hensikt

Ingen av de seks batteriene i Tyrkia har faktisk vært avfyrt, og Stoltenberg mener det viser at de virker som de skal.

– Dette systemet virker avskrekkende, og det er hensikten, sier han.

– Assad-regimet har fortsatt raketter, regimet har fortsatt evne til å true med å bruke dem. Et av problemene i Syria er at det er uoversiktlig, det er mange grupper som slåss, og regimet har fortsatt militær evne, sier Stoltenberg.

Han sier at rakettforsvaret er uttrykk for det NATO handler om.

– Vi beskytter hverandre, sier han og gjentar en setning han har brukt mange ganger den siste halvannen uka som NATOs generalsekretær: – En for alle, alle for en.

Koalisjon

Men selv om NATO står klar til å forsvare medlemslandet sitt dersom Tyrkias grenser skulle krenkes, er det ifølge Stoltenberg ikke snakk om noe NATO-engasjement i krigen mot IS.

Tyrkia har heller ikke spurt om mer hjelp enn rakettsystemet til å vokte grensene.

– Tyrkia har NATOs nest største hær, påpeker Stoltenberg.

Lenger øst kan tyrkerne se røyken fra Ayn al-Arab, men det er en internasjonal koalisjon med USA i spissen som står for luftangrepene mot IS. Selv med nasjonalforsamlingens støtte til militær innsats, har regjeringen i Ankara holdt tilbake. USA presser dem nå for å ta i bruk den mektige tyrkiske hæren.

Bakkeoperasjon

Tyrkerne på sin side håper på en internasjonal bakkeoperasjon og vil ikke inn alene.

– Man kan ikke vente at Tyrkia skal lede en bakkeoperasjon på egen hånd, det er ikke realistisk. Vi er i samtaler, og så snart en felles beslutning er tatt, vil ikke Tyrkia nøle med å spille sin rolle, sa Mevlüt Cavusoglu etter et møte med Stoltenberg torsdag.

Fredag møtte NATO-sjefen den amerikanske generalen John Allen, som Washington har satt til å få tyrkerne på banen.

– Det foregår internasjonale drøftelser, men det er ingen som har bedt om at NATO som allianse skal gå inn i Syria, understreker Stoltenberg. (NTB)