Verden

– Sterk følelse av urettferdighet er ofte årsak til radikaliseringen

Det er særlig når en konflikt kjennes låst og tilsynelatende ingen andre gjør noe, at noen kan bestemme seg for at de må gjøre noe selv, sier forsker Therese Sandrup.

– Motivasjonen kommer ofte av en sterk følelse av urettferdighet, sier Therese Sandrup, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til Dagsavisen.

Hun har ledet et omfattende forskningsarbeid om radikalisering i Skandinavia. De har funnet at radikalisering skjer med en langt mer mangfoldig gruppe mennesker enn det ofte er fokus på. Og det er slett ikke alle som går gjennom en lengre prosess. Det kan gå raskt. Og kan starte med helt legitime frustrasjoner over verdens urettferdighet.

Les også: - Syriafarere blir framstilt som monstre

Låste konflikter

Radikalisering brukes om når noen i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. I forbindelse med krigen i Syria, så flere europeiske land en høy grad av radikalisering.

Sandrup har blant annet sett på det sterke følelsesmessige engasjementet som kan vekkes under hendelser som den tidlige fasen av Syria konflikten. Mange av dem som radikaliseres er nettopp over gjennomsnittet engasjert i politikk og religion.

– Det er særlig når en konflikt kjennes låst, at tilsynelatende ingen andre gjør noe, og en har en følelse av maktesløshet og frustrasjon, at noen kan bestemme seg for at de må handle, at de må gjøre noe selv, sier Sandrup til Dagsavisen.

Det var dette vi så i begynnelsen av konflikten i Syria. Hun trekker paralleller til krigen i Gaza i 2009, da hun selv var på feltarbeid, og så en intens frustrasjon hos folk hun møtte i en drabantby på Østlandet.

– Det var mye politisk engasjement. I en slik situasjon kan det være forståelig at en vil reise ned for å forsøke å gjøre noe selv. Det er grunnleggende menneskelig at vi kan bli indignert og frustrert over det vi opplever som urettferdig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Må ta engasjementet på alvor

Etter at regjeringen la fram handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, har kommuner og lokale myndigheter fått større ansvar for å forebygge, identifisere tegn på radikalisering og for å sette i gang tiltak. Sandrups råd er å ta sterkt følelsesmessig engasjement på alvor.

– Vi må ta det politiske engasjementet på alvor, selv om en er uenig og ikke nødvendigvis liker beveggrunnene bak.

Hun påpeker at engasjementet ikke nødvendigvis er negativt og at det bør kanaliseres til demokratiske arenaer, der de har mulighet til å påvirke og få utløp for opparbeidet frustrasjon. Det er fullt mulig, sier Sandrup.

– Hvordan kan en så identifisere noen som er i ferd med å bli radikaliserte?

– Det er så mange og ulike veier inn. Det er ikke ulovlig å ha radikale meninger. Det er viktig å huske på at det er vold vi skal forebygge, ikke demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, sier Sandrup.

Saken fortsetter under bildet.

Therese Sandrup har ledet et omfattende forskningsarbeid om radikalisering i Skandinavia.
Therese Sandrup har ledet et omfattende forskningsarbeid om radikalisering i Skandinavia.

Noe trigger

Hun mener vi bør ha større takhøyde for det siste.

– Vi må la flere stemmer komme til orde, og møte dem med dialog, sier hun.

– Det er likevel bare et fåtall som gjør frustrasjonen til handling. Hvordan kan en oppdage om noen er i ferd med å gjøre nettopp det?

– Forskning viser at såkalte triggerfaktorer kan ha betydning for en personliggjøring av følelser av urettferdighet og moralsk sinne – som det å selv ha vært vitne til noe forferdelig, eller også motta troverdig informasjon om noe tilsvarende, sier Sandrup.

Det finnes ikke en enkelt profil på personer som blir radikalisert og rekruttert inn i voldelig ekstremisme. Både bakgrunn, økonomi og motivasjon varier, påpeker Sandrup.

Sammenlignet med folketallet, har Norge et relativt stort antall personer som har reist til Syria og Irak. Fram til januar 2016 hadde minst 87 norske personer reist for å delta i konflikten. Minst 17 var døde, 40 var fortsatt i området, mens 30 hadde returnert hjem, ifølge PSTs trusselvurdering.

Bekymringstegn

(Noen av) norske myndigheters tips til bekymringstegn for radikalisering:

Uttalelser/ytringer:

* Intoleranse for andres synspunkter.

* Fiendebilder: vi og dem.

* Konspirasjonsteorier.

* Hatretorikk.

* Sympati for absolutte løsninger, som avskaffelse av demokrati.

* Legitimerer vold.

* Trusler om vold for å nå politiske mål.

Interesser/symbolbruk:

* Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale.

* Endrer utseendet, klesdrakt m.m.

* Slutter på skole/fritidsaktiviteter.

Aktiviteter:

* Opptatt av ekstremisme på internett og i sosiale medier.

* Bruker trusler og vold.

* Hatkriminalitet.

Venner og sosiale nettverk:

* Endrer nettverk og omgangskrets.

* Omgås personer kjent for voldelig ekstremisme.

* Medlem i ekstremistisk gruppe, nettverk eller organisasjon.

Kilde: www.regjeringen.no/no/sub/radikalisering/id2001759/

Mer fra Dagsavisen