Statsborgerskap til salgs

Midt i Middelhavet ligger den lille øya Malta med knappe 450.000 innbyggere, men det er ikke for å øke folketallet at myndighetene nå går til det uvanlige skrittet å selge statsborgerskap dyrt. Det handler om å fylle statskassa.

Til en stiv pris på 5,4 millioner kroner kan den som har råd, nå bli maltesisk statsborger og Malta krever lite i gjengjeld. De rike, ferske malteserne må verken bo eller jobbe på øya.

Inkludert i prisen er retten til å reise, bo og jobbe i alle EUs medlemsland. Det har fått EU til å se rødt og EU-kommisjonen prøver nå rettslige skritt for å få stoppet salget. Planene kan stride mot EUs verdier og bryter med bestemmelsene om «oppriktig samarbeid», ifølge EUs justiskommissær Viviane Reding. Hun mener statsborgere i EUs medlemsland bør ha en tilknytning til landet, utover å bare ha penger til å betale.

- Liker vi tanken på å selge EU-avtalenes rettigheter? Absolutt ikke. Statsborgerskap skal ikke være til salgs, sa Reding til EU-parlamentet da det behandlet saken i forrige uke.

Nei til prislapp

Parlamentet vedtok en streng resolusjon som konkluderte med at statsborgerskap i EU ikke bør ha en prislapp og oppfordret Malta på det sterkeste til å revurdere passalget, men kritikken fra EU biter ikke på landets myndigheter.

Statsminister Joseph Muscat bekreftet i går at landet vil gjennomføre salget. Søknadene er allerede begynt å strømme inn.

- Vi har ikke noe problem med at Kommisjonen stiller spørsmål, men den har ingen rettslige grunner til å reagere, sier Muscat til den maltesiske avisen Malta Independent.

Kommisjonen vurderer nå hvorvidt medlemsstatene kan utarbeide et sett med minimumsstandarder, som for eksempel botid, som må oppfylles for å få tildelt statsborgerskap, ifølge kilder avisen The Financial Times har snakket med.

Bestemmer selv

Ifølge dagens regler er det opp til medlemslandene selv å bestemme til hvem og hvordan de utdeler statsborgerskap. Malta er heller ikke alene om å selge statsborgerskap i EU. Østerrike og Portugal tilbyr pass til personer som investerer stort i landet, og i Storbritannia får investorer mulighet til å søke om arbeids- og oppholdstillatelse, men ikke statsborgerskap. Men Malta skiller seg ut ved å stille så få krav til de nye statsborgerne.

Det eneste er at de nye statsborgerne må besøke Malta for å avlegge et troskapsløfte, de forplikter seg også til å kjøpe eller leie eiendom på Malta og kjøpe finansprodukter som aksjer eller statslån, men de må verken bo eller jobbe der.

EUs regler om fri flyt over grensene sikrer at de nye statsborgerne får fri tilgang til alle EUs 28 medlemsland. I tillegg får de mulighet til å reise visumfritt til 69 andre ikke-EU-land, inkludert USA, ifølge en oversikt nettstedet EUObserver har laget.

Frykter kriminelle

Et eget myndighetsorgan skal avgjøre hvem som får lov til å kjøpe statsborgerskap og de må gjennom omfattende politikontroll, blant annet for å sjekke at pengene kommer fra lovlig virksomhet og ikke er i strid med landets lover mot hvitvasking.

Kritikerne frykter likevel at Malta med sine små politi- og etterretningsressurser ikke skal greie å luke ut kriminelle og terrorister.

Opposisjonspolitikere på Malta som er imot salget har også påpekt at det setter Malta i et rart lyst å åpne dørene på vidt gap for rike forretningsfolk, mens båtflyktninger lever i overfylte interneringsleirer i hovedstaden Valletta og Malta ber EU om hjelp for å håndtere flyktningstrømmen.

Den korte avstanden mellom Malta og det afrikanske fastlandet gjør øystaten til en inngangsport til Europa. Første halvår i fjor mottok Malta 600 flyktninger og asylsøkere.

Senest tidligere denne måneden ropte utenriksminister George Vella på EUs medlemsland for hjelp med flyktningene. Myndighetene har ikke kapasitet til å gi alle hjelp, sier Vella i et intervju med CNN.

- Vi mener oppriktig at sammenlignet med vår størrelse og folketall så tar vi en større byrde enn andre land i EU, sier Vella.

Malta får allerede hjelp fra EU for å ta seg av flyktningene, i fjor var bidraget fra Det europeiske flyktningfondet 40 millioner kroner.

Statsminister Joseph Mus­cat kaller passalget en investering, og sier at pengene skal brukes på sykehus, helsevesenet, infrastruktur og utdanning.

- Dette vil bety høyere livskvalitet ved at det skapes flere jobber, sier Muscat, ifølge Financial Times.

iselin.moller@dagsavisen.no