Verden

Staten som kollapser

SØR-SUDAN: Verdens nyeste land er blitt tre år, men jubelen har stilnet. Folket sliter med en enorm, humanitær katastrofe og politisk kaos.

EU-kommissær Kristalina Georgieva innser at omverdenen hadde for store forhåpninger til landet som ble født 9. juli 2011:

- Det var ønsketenkning. Vi ønsket så inderlig at dette skulle gå bra for det sørsudanske folket. Faktisk, det vi håpet på var at etniske motsetninger som har bygd seg opp over flere hundre år skulle forsvinne i løpet av år, sier den bulgarske politikeren som er ansvarlig for EUs bistandsarbeid og krisehåndtering.

For tre år siden feiret 8,8 millioner innbyggere løsrivelsen fra Sudan. Ledere fra hele verden fløy inn til hovedstaden Juba for å delta i feiringen. Nasjonens splitter nye flagg ble heist til topps på alle flaggstenger. Det var jubel, lettelse og glede som markerte at tiår med krig var over.

Men framgangen og optimismen varte ikke lenge. Da naboen i nord, Sudan, stengte oljekranene i januar 2012 ble hele økonomien skrudd ned på sparebluss. Nesten to år senere gikk det fra vondt til verre. 15. desember i fjor begynte styrker lojale til president Salva Kiir og soldater som slåss for den avsatte visepresident Riek Machar å skyte på hverandre. Kampene i Juba mellom ulike fraksjoner og hæravdelinger spredte seg til flere steder i Sør-Sudan.

Sultne flyktninger

Når treårsdagen markeres, sier FN at borgerkrigen har fått svært ødeleggende konsekvenser i den skjøre staten:

* 4 millioner mennesker er truet av en alvorlig sultkatastrofe.

* Over 1 million er internt fordrevne.

* 200.000 har flyktet til nabolandene.

* Titusener er drept.

Voldtekter, massedrap og grove brudd på menneskerettighetene. Slik oppsummerer FN månedene som har gått siden det smalt i Sør-Sudan før jul. En rapport sier at sivile har vært direkte mål for militære styrker på begge sider av konflikten.

Katastrofene som skyller innover Sør-Sudan har ført landet til topps på en fersk kåring: Verdens mest sårbare stat.

Hvert år siden 2005 har forskningsinstituttet The Fund for Peace laget lister over hvilke land som er mest sårbare. Sør-Sudan kom med på listen første gang i 2012 - og nå topper de den dystre kåringen. Topplasseringen blir forklart med konstant ustabilitet i deler av landet, svakt lederskap og en konflikt som dreies mer og mer i en etnisk retning.

Gir milliarder

Verdenssamfunnet har brukt milliarder av kroner på bistand til det sørlige Sudan de siste 30 årene. Bare de siste 24 årene har Norge alene gitt over 7 milliarder bistandskroner til Sudan og Sør-Sudan. På en giverkonferanse i Oslo i mai kom det lovnader om nye tre milliarder kroner til humanitær hjelp de neste månedene.

Men penger alene hjelper ikke nødlidende i Sør-Sudan, erkjenner EU-kommissær Kristalina Georgieva, som bare i år gir Sør-Sudan rundt 1,5 milliarder kroner.

- Alle milliarder i verden hjelper ikke om vi ikke får humanitær tilgang til de som trenger det mest.

De verste kamphandlingene har stilnet i verdens ferskeste land. Men partene er langt fra kommet til enighet - og regntiden gjør i seg selv at det er vanskelig å ta seg fram i landet. Nødhjelp stoppes av både regnet og sikkerhetsproblemer.

I Sør-Sudan rettes det også kritikk mot de frivillige hjelpeorganisasjonene for at de har sentrert arbeidet om hovedstaden Juba og at de for lite til stede på landsbygda. Mange sørsudanere etterlyser skoler, helsetjenester, og veier. De mangler fremdeles det meste, og det lille som ble oppnådd fram til desember 2013 er flere steder gått til grunne.

Sør-Sudan-kjenner Øystein H. Rolandsen mener ikke bistanden har vært bortkastet:

- Det er for sterkt å si. I områdene hvor den nye borgkrigen har herjet er mye ødelagt, særlig i delstatshovedstedene Malakal, Bentiu og Bor. Mens andre deler av Sør-Sudan er kun indirekte berørt og her er det mer økonomisk stillstand og lokale konflikter som er problemet, påpeker han og legger til:

- Det er likevel et problem at bistanden har vært for mye styrt av ideologi og standardoppskrifter, og ikke behovene på bakken.

Flere kriger

Situasjonen i Sør-Sudan er ekstra krevende fordi inni storkonflikten er det flere andre konflikter. En av disse rammer Rebeca Jiberdala og hennes tre barn unnslapp bombene fra regimet i Sudan etter at de la på flukt i villmarken for to år siden. Rebecca. Sunnah. Asha. Watis De fire kvinnene gir ansikt til katastrofen som utspiller seg parallelt med borgerkrigen:

Siden 2011 har det pågått en borgerkrig i de to sudanske delstatene Blue Nile og Sør-Kordofan. Befolkningen i disse områdene trakk det korteste strået da Sør-Sudan ble uavhengig. De forble en del av Sudan og med det underlagt styret til president Hassan Omar el-Bashir, som er ettersøkt av den internasjonale krigsforbryterdomstolen.

For Rebeca Jiberdala og de andre innbyggerne i Blue Nile og Sør-Kordofan gjorde utbruddet av en ny krig i Sør-Sudan vondt verre. Flyktningleiren i Maban - som de fikk ly i - ligger i et område som har vært hardt rammet av borgerkrigen i Sør-Sudan.

Rolandsen, som er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio), mener de alvorlige konfliktene i ulike deler av Sudan har kommet i skyggen av den nye borgerkrigen i Sør-Sudan. Regimet i Khartoum har utnyttet sjansen til å gjennomføre offensiver uten internasjonale protester. Dette har ført til en desperat situasjon for flyktninger som Rebeca Jiberdala, for Sudan nekter internasjonale hjelpeorganisasjoner tilgang til opprørskontrollerte områder.

For enkelt

På Sør-Sudans treårsdag står landets to mektige menn mot hverandre: President Salva Kiir, som er fra folkegruppen dinka, og opprørslederen Riek Machar, som er nuer. Fram til han ble avsatt var Machar visepresident. En felles front mot den tidligere erkefienden Sudan er blitt til knallhardt fiendskap dem imellom.

Rolandsen mener det er for enkelt å si at borgerkrigen er en krig mellom dinka- og nuerfolket:

- Lederkonflikten og det svake statsapparatet i Sør-Sudan ligger til grunn for volden vi ser i dag. Men kamphandlingene har revet opp sår fra den forrige borgerkrigen hos en sivilbefolkning hvor flertallet kjenner lite annet enn krig og usikkerhet. I en slik situasjon blir etnisk identitet brukt av lokale og nasjonale ledere som en mobiliserende faktor. Det er viktig å være klar over at lokale identiteter i Sør-Sudan er svært mangfoldige og sammensatte og at dette er mye mer enn en komplekst enn dinka mot nuer.

utenriks@dagsavisen.no

Sjersjanten og ingeniøren

Salva Kiir er toeren som ble nummer én da John Garang, den tidligere lederen for frigjøringsbevegelsen, døde i en helikopterstyrt i Uganda. På 1970-tallet sluttet Salva seg til frihetskampen. Den eneste formelle utdanning 62-åringen har er et sersjantkurs. Kiir var kommandant og etterretningssjef under Garang. Etter at han ble valgt som president har han sakte men sikkert strammet grepet rundt både partiet og regjeringen. Opposisjonen hevder at den sittende presidenten er preget av et hardt liv som geriljasoldat og statsleder. I fjor sparket han visepresidenten.

Riek Machar blir kalt maktgal av motstanderne - og et politisk geni av støttespillerne. Machar har en doktorgrad i ingeniørfag. Etter endt utdannelse sluttet han seg til SPLM/SPLA i 1984. Han steg raskt i gradene. Men i 1991 valgte han å bryte ut og danne sin egen opprørsgruppe etter uenigheter med John Garang. Da Garang døde ble Machar visepresident i Sør-Sudan, som etter fredsforhandlingene ble styrt som en autonom stat. Han satt som visepresident frem til han fikk sparken i fjor sommer. Nå leder han opprørsstyrkene i kampen mot det sittende regimet. Han ble beskyldt for kuppforsøk når borgerkrigen startet - noe som langt på vei er blitt avkreftet.

Mer fra Dagsavisen