Står steilt på sitt i budsjettkrisen

NEW YORK (Dagsavisen): Til tross for økt press og splittelse i eget parti, fortsetter høyrefløyen på republikansk side å kjempe med hud og hår mot Barack Obamas helsereform. Den pågående budsjettkrisen har ført til et delvis stengt statsapparat og kritikk fra egne partifeller. Det har lite å si på kampviljen til for eksempel Michelle Bachman.

- Du kan være sikker på at jeg kommer til å slåss. Jeg kommer til å fortsette å slåss til vi utsetter dette, sier Bachman, som lenge ble sett på som en av Tea Party-bevegelsens store stjerner.

Det er kampen mot USAs helsereform, også kalt Obamacare, som gjør at republikanerne i Representantenes hus nekter å vedta statsbudsjettet. Republikanerne setter en utsettelse av helsereformen som betingelse for et budsjett, mens demokratene nekter å sette reformen til side.

Ifølge en meningsmåling fra Quinnipac sier over to tredjedeler av de spurte at de ikke støtter republikanernes strategi.

Stor gruppe

The New York Times trekker fram rundt to dusin representanter som beskrives som selve kjernen i republikanernes kamp mot implementeringen av Obamas omstridte helsereform.

De fleste har få år bak seg i den amerikanske Kongressen, og er relativt ukjente på den nasjonale politiske scenen. Mange ble valgt inn under den høyrepopulistiske Tea Party-bevegelsens brakvalg i 2010.

- De er yngre, mer økonomisk konservative og har færre års erfaring enn sine mer etablerte partifeller som nok helst ville unngått denne situasjonen, sier Dan Mitchell, rådgiver ved den libertarianske tenketanken Cato Institute.

Mitchell understreker at den harde kjernen har mange sympatisører innad i partiet, men medgir at splittelsen er stor. Republikanerne har flertall i Representantenes hus med 234 medlemmer.

Kontrast fra sist

Det er 17 år siden forrige gang USA opplevde en lignende budsjettkrise med påfølgende stenging av statsapparatet. Men situasjonen var en annen den gang: Det var leder av Representantenes hus, republikaneren Newt Gingrich, som tok opp budsjettkampen med daværende president Bill Clinton. Nå er det republikanske etablissementet, ifølge en rekke kommentatorer, overkjørt av høyrefløyen. Rich Galen var pressesjef for Newt Gingrich under budsjettkrisen for 17 år siden. Han anbefaler republikanerne å innse at slaget er tapt.

- Jeg tror de har gjort omtrent alt de kan gjøre. Det er som kortspill, på et tidspunkt innser du at du har tapt runden, og det er på tide og kaste kortene og starte på nytt, sier Galen til BBC.

- Endrer lite

Galen kritiserer også president Barack Obama for ikke å aktivt engasjere seg i forhandlingene før etter at krisen var et faktum.

- I motsetning til forrige gang, da Gingrich og Clinton snakket sammen hver eneste dag, har Obama til nå ikke vært interessert i å ta opp telefonen, sier Galen.

I tillegg til at rundt 800.000 statlige ansatte er tvunget til å ta ubetalt permisjon, vil flere sosiale programmer etter hvert gå tom for penger hvis budsjettet ikke vedtas innen kort tid.

I går advarte James Clapper, leder av USAs etterretningstjeneste National Intelligence, at USAs sikkerhet nå er i fare fordi 70 prosent av tjenestens ansatte er permittert.

- Dette ødelegger vår evne til å beskytte nasjonens sikkerhet, sa Clapper under en høring i Senatet.

USAs omfattende overvåking av egne og andre innbyggere har fått krass kritikk internasjonalt de siste månedene.

Bekymret verdenspresse

Budsjettkrisen i USA får stor oppmerksomhet i internasjonale medier. Russiske Nezavisimaja Gazeta skriver at situasjonen «påvirker på negativt vis handlingsfriheten til Det hvite hus, inkludert utenrikspolitikken», mens tyske Süddeutsche Zeitung beklager det avisen kaller de siste års «selvutslettelse av en av verdens eldste demokratier». Britiske The Guardians lederskribent sammenligner republikanerne på høyrefløyen med Irans ideologiske mullaer.

President Barack Obama satt seg i går kveld ned sammen med John Boehner, leder av republikanere i Representantenes hus, for å forsøke å komme til en løsning.

Dan Mitchell ved Cato Institute tror ikke stengningen av deler av statsapparatet vil få store konsekvenser, verken for det republikanske partiet eller for amerikanere flest.

- Dette viser bare at store deler av statsapparatet er overflødig, sier Mitchell, som er en sterk forkjemper av mindre statlig forbruk.

Uansett hvor lang tid budsjettkrisen varer, tror ikke Dan Mitchell Obamas helsereform forsvinner.

- Det kan ta en dag eller en måned. Men til slutt tror jeg situasjonen blir ganske lik den vi har nå: Helsereformen blir stående, med noen få veldig små justeringer, sier Mitchell.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

USAs budsjettkrise

17 ganger i historien har det føderale statsapparatet i USA blitt delvis stengt på grunn av budsjettkonflikt mellom administrasjonen og Kongressen. Stengningene har i snitt vart i seks dager.

Den siste stengningen fant sted i 1996 og varte i tre uker.

USAs børser tar krisen i Washington med sinnsro inntil videre.

Investorene er tilsynelatende overbevist om at tautrekkingen om USAs finanslov snart blir avsluttet, men om krisen trekker i langdrag kan bekymringen for de økonomiske konsekvensene hurtig påvirke kursene.

Kongressen står foran et enda større oppgjør enn kampen om finansloven. Innen 17. oktober skal Senatet og Representantenes hus bli enige om å heve grensen for hvor mye lån staten kan ta opp - det såkalte gjeldstaket.

Hvis USA slutter å betale sine regninger, kan det få dramatiske følger.

Kilde: NTB