Splid i partier og hjem om riksrett

Onsdag og natt til torsdag norsk tid er det ventet at Representantenes hus vil stemme for å stille USAs president Donald Trump for riksrett.

De folkevalgte skal ta stilling til to ulike tiltalepunkter som kan føre til riksrettsdom; det første handler om maktmisbruk, mens det andre går på obstruksjon av Kongressen (se faktaboks nederst i saken for mer).

SE AVSTEMNINGEN HER:

På forhånd er det ingenting som tilsier at det ikke ender med at Trump stilles for riksrett. Demokratene har flertall i Representantenes hus, og kun to av partiets folkevalgte har flagget at de vil stemme mot.

Idet USA går mot et valgår, tyder flere målinger på at riksrettsprosessen imidlertid ikke har svekket presidenten.

Les også: Demokratene anklager president Donald Trump for maktmisbruk og for å ha motarbeidet Kongressen

Jevnt

I flere måneder har debatten gått rundt hvem som vil tjene på det hvis Trump stilles for riksrett. Støtten til riksrett gikk i september forbi motstanden, men en ny måling viser at gapet minker.

17. desember var det 47 prosent støtte og 46,5 prosent motstand, ifølge nettsida FiveThirtyEight.

Det viser oversikten over målinger der spørsmålet enten har vært om Trump bør stilles for riksrett, eller om han bør stilles for riksrett og fjernes.

USAs president Donald Trump er ventet å bli stilt for riksrett. Foto: Brendan Smialowski /NTB scanpix

På det meste hadde ja-siden rundt fem prosentpoeng ledelse på nei-siden.

De siste månedene har også presidents popularitet steget noe, viser en oversikt på samme nettside.

Tross alle bevis og vitnene som er ført i riksrettssaken, taper demokratene kampen om opinionen, skriver Business Insider.

Republikanerne vinner, skriver de, og viser blant annet til at Trumps parti bruker mye mer penger på reklame enn demokratene.

Last og brast

Republikanske politikere i Kongressen har hele tida gjort det tydelig at de støtter presidenten i møte med riksrettsgranskingen.

I en artikkel hos FiveThirtyEight argumenteres det med at det er krav fra republikanske velgere, aktivister og partieliten som ligger bak de folkevalgte republikanernes hardnakkede Trump-støtte.

Det er ikke nødvendigvis mye å vinne på å kritisere en president fra eget parti. Særlig når 86 prosent av republikanske velgere i en spørreundersøkelse fra slutten av november svarte at de er fornøyd med Trumps innsats som president.

Selv om riksrettsgranskingen har avdekket mye ny informasjon rundt Trumps oppførsel, er det få, om noen, republikanere som har endret mening, skriver nettsida Vox.

Les også: Ampert under riksrettshøringer mot Donald Trump

Avventende Pelosi

På demokratenes side har flere folkevalgte også tidligere i år tatt til orde for å stille Trump for riksrett. Da var bakgrunnen rapporten og høringene etter etterforskningen av forbindelsene mellom Trumps valgkampapparat og Russland.

Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, gjorde det da klart at hun ikke ønsket å innlede en riksrettsprosess med mindre det var klare grunner til det.

Også i forbindelse med den pågående saken var Pelosi tilbakeholden til å begynne med.

Hun mente det var politisk risikabelt, og at Demokratene heller skulle konsentrere seg om presidentvalget neste år.

Les også: Avstemning om Donald Trumps riksrett før jul. – Presidenten gir oss intet valg 

Langvarig prosess

Flere eksperter har trukket fram nettopp valget neste år som en viktig grunn til at demokratene trolig vil få fortgang i prosessen.

Tirsdag ble det holdt markeringer mot Donald Trump i flere amerikanske byer, som her i San Fransisco. Foto: Philip Pacheco/NTB scanpix 

Riksrett vil kunne ta bort oppmerksomheten fra valgkampen.

Hvis Senatet som ventet ikke dømmer Trump når saken tas opp der neste år, kan det også gi vann på mølla for motstandere av hele riksrettsprosessen.

Republikanerne mener blant annet at det kun er et forsøk på å avsette en lovlig valgt president. Det er en prosess de mener har pågått helt siden Trumps valgseier i 2016.

Les også: USA-ekspert: Bare et spørsmål om tid før demokratene startet en riksrettsprosess

Splittelse

Splittelsen mellom de to partiene i Kongressen kommer også til syne andre steder i USA. Ikke bare settes folkevalgte under press fra velgere i sine distrikter, men også i amerikanske hjem er det steile fronter.

Demokraten Kathryn Whitaker i delstaten South Carolina mener presidenten har satt egne interesser foran landets beste.

– Han er avslørt for maktmisbruk, sier hun til The New York Times.

Ektemannen Gabe Whitaker er republikaner, og han er blant dem som mener hele prosessen er bortkastet tid.

– Bare diskusjonen skaper splid, og det er det begge partiene prøver. Jeg blir lei av alt det, sier han til avisen.

Flere avisen har snakket med, sier det under familiemiddager og andre tilstelninger har blitt lagt ned forbud mot å diskutere politikk.

Fluktuerer

Flere målinger denne uka tyder på at Trump har størst nasjonal støtte, viser en oversikt på nettsida RealClearPolitics.

Det er først i juli det blir klart hvilken demokrat som blir partiets presidentkandidat. Men flere håpefulle har kommet godt ut av det på målinger der velgerne tar stilling til en duell mellom dem og Trump.

Demokratenes Jerry Nadler (t.v.) og republikanske Doug Collins under et møte i justiskomiteen i Representantenes hus forrige uke. Justiskomiteen godkjente tiltalepunktene mot Trump fredag 13. desember.Foto: Salu Loeb/NTB scanpix 

Særlig tidligere visepresident Joe Biden og Vermont-senator Bernie Sanders har hatt flere prosentpoengs ledelse på den sittende presidenten. I en måling for USA Today er det imidlertid ingen demokrater som slår Trump, mens Biden er den eneste som seirer over presidenten på målingen for Investors Business Daily (IBD).

Samtidig er det ikke lenger tilbake enn søndag at en måling for Fox viste seier for fem av de mest populære demokratene.

Les også: Demokratene kniver videre – Joe Biden fortsatt i tet

Veien videre

Demokratene offentliggjorde forrige uke en tiltalebeslutning som består av to punkter, som onsdag skulle stemmes over hver for seg. Presidenten er tiltalt for maktmisbruk og for å ha hindret Kongressens gransking (se faktaboks for mer).

Saken går så videre til Senatet, der Republikanerne har flertall. En fellende dom der vil kreve to tredels flertall.

Riksrettsprosessen mot presidenten har pågått i flere måneder. Det hele startet som kjent etter et varsel om innholdet i en telefonsamtale mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i juli.

Trump er blant annet anklaget for å ha forsøkt å presse Ukraina til å etterforske demokratenes Joe Biden og hans sønn Hunter Biden, for korrupsjon. Kort tid før samtalen hadde USA holdt tilbake nærmere 400 millioner dollar i militærhjelp til Ukraina. Trump har avvist at det ble gjort for å presse Zelenskyj.

Les også: Derfor kan det gå mot riksrett: Se hva Trump-skandalen handler om

Fakta om riksrettsgranskingen mot Trump

Demokratene i Representantenes hus offentliggjorde 10. desember en tiltalebeslutning som baner vei for at Donald Trump blir den tredje presidenten som stilles for riksrett i USA. Her anklages Trump for å ha begått to lovbrudd som kan føre til riksrettsdom:

1) Maktmisbruk: Ved å holde tilbake bistand til Ukraina for å presse landets regjering til å etterforske en av Trumps innenrikspolitiske rivaler.

2) Obstruksjon av Kongressen: Ved å motarbeide de folkevalgte gjennom å beordre føderale tjenestemenn til å trosse stevninger utstedt under riksrettsgranskingen.

* Justiskomiteen godkjente tiltalepunktene fredag 13. desember.

* Onsdag 18. desember legges det opp til debatt og avstemning i et samlet Representantenes hus, der Demokratene har kontroll. Med et simpelt flertall der, stilles Trump for riksrett.

* En eventuell riksrettssak vil foregå i Senatet, antakelig i januar, hvor Republikanerne i dag har 53 plasser mot Demokratenes 47. En fellende dom, som innebærer at presidenten avsettes, krever to tredels flertall og regnes derfor som usannsynlig.

(Kilde: NTB)