Spent stillhet i Sudan – hva nå med protestbevegelsen?

– Militæret er overalt. Nå er det stille, og ingen kan egentlig vite hva som nå vil skje, forteller professor Elshafie Mohammed Elmekki, statsviter fra universitetet i Khartoum, til Dagsavisen, om dagens situasjon i Sudan.

Den 65-år gamle professoren har selv vært ute i gatene i hovedstaden, sammen med de andre, for å kreve reformer og demokrati.

Les også: Sudans jernleder gjennom 30 år er ute, hva nå?

Likene fløt

I måneder kunne demonstrantene dominere gatene i Sudans hovedstad Khartoum. Folk feiret, folk sang, det var som om de endelig trodde at de kunne få seg en annen framtid. Etter at folk også i Algerie tok til gatene, begynte mange i regionen til og med å snakke om en ny arabisk vår.

Sudans avgåtte leder Omar al-Bashir viste seg offentlig søndag, for første gang etter at han ble kastet. Han var da på vei til retten. Foto: NTB scanpix

I begynnelsen så det lyst ut. Demonstrantene greide å få president, Omar al-Bashir, etterlyst internasjonalt for alvorlige krigsforbrytelser, til å trekke seg. Diktatoren hadde styrt i over 30 år. Men da tok et såkalt midlertidig militærråd over. Kort tid senere gikk paramilitære styrker til angrep, og skjøt rundt seg i folkehavet av demonstranter.

– Å stenge gater og bygge barrikader er en krigsforbrytelse som hindrer folk i å leve sine normale liv, hevdet general Jamaleddine Omar fra militærstyret, kort tid før styrken ble satt inn.

Snart lå over 100 mennesker drept i gatene, og flere hundre var såret. I Nilen fløt minst 40 lik. Seksuell vold ble brukt mot kvinner. Så ble det stille i Khartoums gater. En skummel stillhet. Folk begynte å frykte nye massakre.

Men bak stillheten ulmer det. Fortsatt kan man se graffitien på veggene i sentrum av Khartoum. «Revolusjon» står det med store og fargerike bokstaver på en vegg. Men for å sørge for at nettopp det aldri vil skje, er militære kjøretøy utplassert like ved, på rad og rekke.

Les også: Omar al-Bashirs mørke historie

Beryktet etter Darfur

Den som trekker i trådene nå er general Mohamed Hamdan Dagolo, beryktet fra blodbadet i Darfur, der minst 300.000 mennesker ble drept for rundt 15 år siden. Nettopp dette har fått menneskerettighetsorganisasjoner til å frykte nye overgrep.

Mohamed Hamdan Dagolo. Foto: NTB scanpix

– Dette er et land med et langt rulleblad av regjeringsledede overgrep, og samtidig et land der ytterst få blir stilt til ansvar, sier Jehanne Henry, lederen for Afrika-seksjonen i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

Regimet har nå også slått av internett, i håp om å hindre opposisjonen i å organisere seg, akkurat slik president Hosni Mubarak gjorde i nabolandet Egypt i 2011.

Mens mange butikker nå er stengt i Khartoum i protest mot regimet, pågår forhandlinger mellom partene, ved hjelp av mellommenn fra Etiopia. Håpet er at de kan bli enige om et veikart ut av krisen. Mange frykter at landet balanserer på kanten av et stup, at det vel så mye kan gå mot kaos som mot reformer. Regimet har allerede kastet flere opposisjonsledere ut av landet.

Bashir har siden 2009 vært tiltalt av den internasjonale straffdomstolen ICC for folkemord i Darfur. I Sudan er han foreløpig bare tiltalt for økonomiske forbrytelser, men myndighetene har også varslet at han kan bli straffeforfulgt for drap på demonstranter.

Les også: Algeries leder måtte gå etter protester. Nå skjer det samme i Sudan

Forandring

Men professor Elmekki, aktivisten som selv var ute i gatene, tror ikke at reformbevegelsen lenger kan stanses.

– Folk er så lei. De ønsker forandring. Regimet vil kunne bremse utviklingen, men de vil aldri lenger kunne stanse den, sier Elmekki.

Verken i Sudan eller Algerie er da situasjonen avklart. I Algerie skal det holdes valg, men det er uklart når, og samtidig forsøker det gamle regimet å ivareta sin maktposisjon. I Sudan, et langt fattigere land, så det lenge bedre ut – noe man også så i hvordan folk spontant organiserte seg på fredelig vis – og optimismen var stor.

Men selv om protestene vekker stor oppsikt innad i Midtøsten, ser ikke verden ut til å følge det hele med samme begeistring som i 2011. Verden så der etter hvert at land som Syria og Libya kollapset, og at en flyktningkrise kom til å spre seg langt til utenfor Midtøstens grenser.

Professor Elmekki mener ikke det er riktig å frarøve folk deres drøm om frihet bare fordi land i Europa frykter for sine grenser. Uansett mener han at han kan se noe nytt i folks øyne som ikke var der tidligere.

– Når folket har bestemt seg, er det ingenting som vil kunne stanse dem. Du ser denne besluttsomheten, du ser hvor bestemte folk nå er på at dette skal lykkes. Folket er rett og slett tilbake. Ja, dette skal bli en ny og bedre fase av den arabiske våren, sier professoren.

Les også: Demonstranter i Algerie: Vi vil IKKE ha valg!