Verden

Spent før treårsmarkering

URO: Samordnede bombeangrep tre steder i Kairo terroriserte befolkningen i går. Men tre år etter at revolusjonem begynte er mange egyptere faktisk fornøyd med at hæren styrer, påpeker forsker.

Minst fem mennesker ble drept og nærmere 80 ble såret i tre bombeeksplosjoner i Kairo i går, dagen før treårsmarkeringen i dag for starten på opprøret mot president Hosni Mubarak. Den første bomben eksploderte utenfor politihovedkvarteret i sentrum av Kairo, der en selvmordsbomber sprengte seg i lufta. Senere rammet eksplosjoner en bil i sentrum og hovedveien til pyramidene i Giza.

Den Sinai-baserte islamistgruppen Ansar Beit al-Maqdis påtar seg ansvaret for alle de koordinerte angrepene, og hevder også å ha stått bak en rekke tidligere angrep,

- Eksplosjonen var rettet mot de undertrykkende og troløse sikkerhetsstyrkene, het det i en Twitter-melding fra gruppen i går.

Det brøt senere i går ut gatekamper mellom tilhengere av Egypts styrtede president Mohamed Mursi og sikkerhetsstyrkene i Kairo. Demonstrantene kastet brannbomber og satt fyr på bildekk.

Vil ha ro

Angrepene kommer i en svært spent periode i Egypt, der mange av støttespillerne til Det muslimske brorskapet er rasende over at president Mohammed Morsi ble tatt av makten i juli i fjor ved et militærkupp. Morsi, som var den første demokratisk valgte presidenten i Egypt, fikk kun et år ved makten.

Men tre år etter at den arabiske våren startet i Egypt, er det mange egyptere som ikke deler sinnet og frustrasjonen over at hæren har kontrollen igjen, påpeker seniorforsker Jacob Høigilt ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

- Det går fryktelig dårlig i Egypt sett ut fra et demokratiseringsperspektiv. Men det som er forstemmende er at veldig mange egyptere faktisk er veldig fornøyd med situasjonen nå, særlig i de store byene. Etter lang tid med uro ønsker de nå bare ro og stabilitet, og setter pris på at en sterk leder er på plass. Mange av dem var dessuten veldig misfornøyde med Det muslimske brorskapet, og er glad for at de er ute, sier Høigilt til Dagsavisen.

Tre år siden

For tre år siden i dag tok tusener av mennesker ut i gatene Kairo. Inspirert av demonstrantene i Tunisia, som startet den arabiske våren, krevde de en slutt på korrupsjon, urettferdighet, dårlig økonomi. Kun 18 dager tok det før landets president Hosni Mubarak ble presset av, etter 30 år ved roret.

Blant dem som lever godt med det sittende regimet som ledes av hærsjef al-Sisi, er både folk som var med på opprøret mot Mubarak, og folk som den gang ønsket at Mubarak skulle fortsette. De vil heller ha ro enn revolusjoner og demonstrasjoner.

- Det er mange av de politisk liberalorienterte som nå har omfavnet militæret. Mange syns det var verre å ha Det muslimske brorskapet. Så spørs det om det vil komme en reaksjon når det går opp for dem at regimet nå er like undertrykkende som det Mubaraks var, sier Høigilt.

Under folkeavstemningen om en ny grunnlov nettopp, var det bare 38 prosent som deltok. Den ble boikottet blant annet av Brorskapet og av menneskerettsaktivister, men blant dem som stemte sa et overveldende flertall ja. Grunnloven gir en sentral plass til hæren og er et tilbakeslag på mange felter innen menneskerettighetsspørsmål - men den gir minoriteter og kvinner flere rettigheter enn grunnloven Brorskapet fremmet mens det satt i regjering.

Sinai-gruppe

Myndighetene har trappet opp sikkerhetsberedskapen foran dagen i dag, da mange er ventet å markere treårsdagen.

- Vi har en plan om å sikre alt dette for markeringen av revolusjonen. Jeg ber om at folk ikke er redde for å dra til byen, sa innenriksminister Muhammed Ibrahim i går.

Islamistgruppen Ansar Beit al-Maqdis, som sier den sto bak angrepene i går, har stått bak flere lignende angrep i det siste. Samme gruppe påtok seg også ansvaret for selvmordsaksjonen mot en politistasjon nord for Kairo i desember, der 15 mennesker ble drept, de fleste av dem politifolk. Den sto også bak et mislykket attentat mot Egypts innenriksminister i september. Det muslimske brorskapet fordømte i går bombeangrepene.

Ansar Beit al-Maqdis har primært operert på Sinaihalvøya. Jacob Høigilt sier det er mulig gruppen har valgt datoen for angrepet fordi det vil vekke oppmerksomhet.

- Mønsteret vi har sett etter at Mubarak falt er at all misnøye på Sinai over å ha blitt dårlig behandlet av Mubarak-regimet har fått utløp, sier Høigilt.

Ekstremistgruppen har rekruttert personer i Sinai som er misfornøyde, og har rettet mange angrep mot myndighetene etter kuppet mot Mursi.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen