Verden

Spår sosialistpartiets død

Det sosialistiske regjeringspartiet kan gå i oppløsning som et tradisjonelt kraftsentrum i fransk politikk, spår franske eksperter.

Bilde 1 av 5

Mens USAs neste president Donald Trump i går uttalte at han venter i spenning på hvilket europeisk land som blir det neste ut av EU, manet den franske utenriksministeren til samling.

Samme uke som Trump blir president, går det franske sosialistpartiet inn i en skjebnetung uke. Søndag velger partiet sin presidentkandidat i det som blir opptakten til vårens avgjørende presidentvalg. Der vil Frankrikes EU-medlemskap stå sentralt.

Les også: Kan han overraske Le Pen?

Slutten på sosialistene?

Skulle sosialistene få nok stemmer, vil de trolig møte Nasjonal Fronts Marine Le Pen i kampen om presidentembetet. Men det ligger de ikke an til. Sosialistpartiet har sjelden vært mindre populært. Nå spår eksperter at partiet kan gå i oppløsning som et kraftsentrum i fransk politikk.

– Valget står om sosialistpartiets overlevelse som et relevant parti i Frankrike, sier statsviter Thomas Guénolé ved Sciences Po til Dagsavisen.

Etter at den historisk upopulære presidenten François Hollande overraskende valgte å trekke seg som kandidat, har splittelsen mellom de sju kandidatene bare økt i styrke. Statsminister Manuel Valls er favoritt. Enkelte antyder at det var nettopp Valls som tvang sin egen president Hollande til å si ifra seg muligheten til å stille på ny.

Siste drama ut i det franske sosialistpartiet kom i går: Det brøt ut panikk i det franske Elyséepalasset da Dominique Villemot, en av president Hollandes betrodde, til avisen Journal du dimanche antydet at den utgående presidenten kan komme til å stemme på uavhengige Emmanuel Macron, og dermed ikke på sin egen statsminister Manuel Valls. Enkelte mener det ville være et passende «takk for sist» dersom Valls har tvunget Hollande ut av presidentkabalen. Det politiske talentet Macron ble i sin tid rekruttert av Hollande.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ut av EU?

Sosialistpartiet utfordres nå av to tidligere partimedlemmer, som stiller som uavhengige kandidater. Og det er disse to som nå vokser på målingene:

Emmanuel Macron, sosialistenes tidligere finansminister, står for en mer høyreorientert økonomisk politikk. Han fastholder Frankrikes EU-medlem-skap.

Jean-Luc Mélenchon, tidligere minister og aktiv i kommunistpartiet, åpner for å ta Frankrike ut av EU.

Macron og Mélenchon ligger på henholdsvis tredje og fjerdeplass på flere målinger, etter De konservatives François Fillon og Nasjonal Fronts Marine Le Pen.

Globaliseringens tapere

Statsviter Guénolé mener sosialistpartiet har feilet i å levere en politikk som franskmenn flest opplever at gagner dem i møte med globaliseringens utfordringer, som i praksis har betydd økt konkurranse om jobbene og mer konkurranseutsatte arbeidsplasser.

– Sosiale velferdsordninger er svekket. En stor andel av Frankrikes befolkning opplever at de lever i sosial utrygghet, sier Guénolé.

Det åpner opp for utfordringer fra høyre og venstre fra de to uavhengige kandidatene:

* Macrons velgere mener franskmenn må tilpasse seg globaliseringen, selv om det kan innebære svekkede velferdsordninger og svakere fagforeninger.

* Mélenchons tilhengere protesterer mot globaliseringens konsekvenser, og vil ha et annet forhold til EU. Disse kan utgjøre en større velgermasse.

Kommunist mot Le Pen?

Statsviteren mener noen velgere vil stå i dilemmaet om de skal gi sin stemme til ytre høyre og Le Pen, eller den tidligere kommunisten Mélenchon.

– Mélenchon er ikke imot innvandring, som Le Pen, men snakker om å ta problemene ved roten, som et mer stabilt Midtøsten. Men i motsetning til forrige valgkamp, åpner han nå også for at Frankrike skal trekke seg fra europeiske avtaler, sier Guénolé.

Melenchon har åpnet for å overhale flere EU-regler, for å endre driften av den europeiske sentralbanken og ta et oppgjør med Tysklands handelsoverskudd opp mot resten av EU-blokken. Hvis dette ikke skaper bedre forhold for Frankrike, har Mélenchon uttalt at han ønsker at Frankrike skal trekke seg fra EU.

Les også: Fransk venstreside i krise

Mer fra Dagsavisen