Innenriks

Sosialistpartiet reiste seg da de fikk makten

Det gikk nedover med Sosialistpartiet i Spania. Nær ett år etter at partiet fikk makten ligger det likevel an til å vinne valget. Men hvordan skjedde det?

Med statsminister Pedro Sanchez (47) i spissen kan Sosialistpartiet (PSOE) komme til å få sin første valgseier siden 2008 når spanjolene går til valg søndag.

Det skjer under ett år etter at sosialistene fikk regjeringsmakt, og etter at de to siste valgene nylig ga begredelige resultater for partiet.

– De har vært gode på å utnytte plattformen de har fått gjennom sin mindretallsregjering til å vise hva de vil gjøre hvis de får et tilstrekkelig flertall. Sanchez har også spilt på et presidentaktig image, sier politikkprofessor Manuel Arias-Maldonado til Dagsavisen.

Les også: Sanchez tar over styringen

Opptur

Pedro Sanchez’ vei til makten begynte i mai fjor, da han stilte mistillitsforslag mot daværende statsminister Mariano Rajoy fra det konservative partiet, som var belastet med en rekke korrupsjonsanklager. Det lyktes han med, på grunn av støtte fra venstreorienterte Podemos, katalanske separatister og baskiske nasjonalister.

I juni var det klart for en mindretallsregjering for Sosialistpartiet, der Sanchez sikret kvinnerekord for spanske regjeringer med nesten dobbelt  så mange kvinnelige som mannlige statsråder: 11 kvinner og seks menn.

I februar i år utlyste Sanchez nyvalg, da det ble klart at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke ville få flertall.

Spania går dermed nå til valg for tredje gang på tre og et halvt år: De to siste ble holdt i 2015 og 2016. Begge ganger fikk Sosialistpartiet rundt 22 prosent oppslutning, nesten en halvering siden resultatene et tiår tidligere, som lå på over 40 prosent.

I morgen kan sosialistene få rundt 29 prosent av stemmene, ifølge nylige målinger.

Blant sakene partiet har frontet som har appellert til kjernevelgerne er ifølge BBC å heve minstelønningene, utnevne mange kvinner i regjeringen og ta imot et skip med flyktninger som ikke fikk komme i land i Italia og Malta i fjor.

Framvekst

Men partiet vinner også på andres motgang, påpeker Arias-Maldonado.

– Framgangen har i stor grad å gjøre med nedgangen i støtten til Podemos, som er det andre partiet på venstresiden og som er blitt kraftig svekket det siste året. Dette fører til at venstresidestemmene konsentreres rundt ett enkelt parti, og det spanske valgsystemet favoriserer slik konsentrasjon. En annen grunn er at de tjener på frykten for partiet på ytre høyre, Vox, som partiet har bidratt til, sier Arias-Maldonado.

Nettopp framveksten av Vox er en annen tendens foran valget i Spania. I motsetning til andre europeiske land de siste årene, har ikke Spania hatt noe sterkt parti på ytre høyre. Nå ligger Vox an til rundt 11 prosent ved valget, ifølge målinger.

Saken fortsetter under bildet

NYKOMMER: Det populistiske partiet Vox har skutt fram foran valget. Her leder Santiago Abascal. 	FOTO: NTB SCANPIX

Det populistiske partiet Vox har skutt fram foran valget. Her leder Santiago Abascal. Foto: NTB scanpix

Men årsaken til denne framgangen er ikke først og fremst innvandringsmotstand. Arias-Maldonado har ett ord for suksessen:

– Catalonia. Framgangen til Vox, som også var til stede ved forrige valg, er først og fremst en reaksjon på Catalonia. Andre faktorer, som innvandring og reaksjoner på feminisme, er sekundært, mener han.

Les også bakgrunnsreportasje: Catalonia-krisen: Hvordan havnet de her?

Catalonia-krisen

Vox er opptatt av Spanias enhet og landets kulturelle arv og tradisjonelle verdier. Her kommer Catalonia-konflikten inn. Den har eskalert de siste årene, og toppet seg da regionen holdt en folkeavstemning om selvstendighet i oktober 2017 som ikke var godkjent av den spanske regjeringen. Avstemningen ble erklært grunnlovsstridig av Spanias høyesterett og regjering.

Catalonias regionalforsamling vedtok etter folkeavstemningen en erklæring om uavhengighet fra Spania. Samme dag opphevet daværende statsminister Mariano Rajoy regionens selvstyre, avsatte de katalanske lederne og oppløste regionforsamlingen. Catalonias avsatte president Carles Puigdemont og flere andre ledere flyktet i eksil.

Dialog

Catalonia-krisen har fortsatt å være en verkebyll i spansk politikk. Der tidligere statsminister Mariano Rajoy hadde en kompromissløs holdning, har Pedro Sanchez hatt en litt annen tilnærming. Også Sosialistpartiet er sterkt imot katalansk selvstendighet, men har gjenopprettet noe mer dialog. I praksis vil imidlertid ikke denne andre tilnærmingen gjøre en stor forskjell, tror Arias-Maldonado.

– Forskjellen er i stor grad retorisk. Rajoy var villig til å snakke, men gjorde det ikke fordi timingen var annerledes. Sanchez, på sin side, legger vekt på at kun ved å snakke sammen kan man komme fram til en løsning. Og han har virkelig snakket, men har ikke funnet noen løsning, siden de som ønsker selvstendighet framfører krav som er i strid med grunnloven, sier Arias-Maldonado.

Han sier Sanchez legger vekt på den tradisjonelle løsningen å tilby mer selvstyre til Catalonia.

– Men de som vil ha selvstendighet vil nettopp ha uavhengighet. Det er dessuten vanskelig å se for seg hvordan selvstyret kan utvides eller forsterkes i Catalonia, da de allerede har et vidt selvstyre. Men den retoriske strategien fra Sanchez’ side ser ut til å lønne seg, sier professoren.

Trenger hjelp

Selv om Sosialistpartiet kan bli største parti, må det likevel trolig ha hjelp for å danne regjering igjen. Det er ventet at Sanchez trenger støtte fra Podemos og mindre regionale partier, inkludert selvstendighetspartier i Catalonia.

– Dette kan bli vanskelig dersom disse for eksempel krever en folkeavstemning om selvstendighet. sier Manuel Arias-Maldonado.

Saken fortsetter under bildet

LEDERNE: Pablo Casado fra det konservative Partido Popular, Pablo Iglesias fra venstrepartiet Podemos, statsminister Pedro Sanchez fra Sosialistpartiet og Albert Rivera fra sentrumspartiet Ciudadanos. FOTO: NTB SCANPIX

Pablo Casado fra det konservative Partido Popular, Pablo Iglesias fra venstrepartiet Podemos, statsminister Pedro Sanchez fra Sosialistpartiet og Albert Rivera fra sentrumspartiet Ciudadanos. Foto: NTB scanpix

Det konservative partiet Partido Popular, som regjerte fram til i fjor, ligger på andre plass på målingene med rundt 20 prosent. Sentrumspartiet Ciudadanos, som har sin kjerne i Catalonia og er sterkt imot selvstendighet for regionen, ligger på rundt 15 prosent, mens venstrepartiet Podemos ligger på rundt 13 prosent.

Les også: Spanias første feministregjering tatt i ed

Mer fra Dagsavisen