Verden

Som tenåring solgte han limonade på gata – nå er han landets «nye sultan»

Etter å ha satt militæret ut av spill har president Erdogan nå inntatt den autoritære plassen militæret lenge hadde i Tyrkia.

Bilde 1 av 0

Av Roger Hercz

JAFFA (Dagsavisen): Under normale omstendigheter ville president Recep Tayyip Erdogans valgseier med 53 prosent av stemmene vært overbevisende.

– Denne kjærligheten og støtten, jeg vil takke dere alle, sa president Erdogan til sine supportere etter valgseieren.

Men lite var normalt ved valget i Tyrkia. Pressen var kneblet, opposisjonen måtte fungere under unntakstilstandslover og sivilsamfunnet var undertrykket. Det, blandet med anklager om valgfusk, gjør valgseieren heller tvilsom.

Muharrem Ince, som kom på andreplass i presidentvalget med rundt 30 prosent av stemmene, godtok likevel nederlaget i går.

– Jeg aksepterer resultatet, sa han, men advarte samtidig mot Tyrkias politiske utvikling der nestten all makt blir samlet på ett sted.

Les også: Hengte opp en kinoplakat. Kan få 12 års fengsel

Utvidet makt

Nå vil Erdogan få dramatisk utvidet makt. Før valget fikk presidenten trumfet gjennom endringer i det politiske systemet som gir ham langt bredere makt, men uten de tradisjonelle motvektene som ofte eksisterer i presidentstyrer ellers i verden. Ikke uten grunn blir han kalt Tyrkias «nye sultan».

Polarisering

Det erklærte formålet med maktendringene var å skape «mer stabilitet».

Men Basak Alpan, professor i statsvitenskap i Istanbul, advarer at det motsatte kan skje.

– Bruken av presidentmakten uten noe som balanserer imot det, vil bare føre til en ytterligere polarisering i samfunnet, og dette valget viste at opposisjonen begynner å bli mer og mer rastløs, sier hun til Dagsavisen.

Men Sakir Dincsahin, en annen statsviter, sier det er feil å tro at Erdogan har revet ned demokratiet.

– Tyrkia var aldri noe demokrati. Erdogan er ikke den som skapte den politiske kulturen i Tyrkia, han bare erobret den. Tidligere var det andre som nøt den autoritære politiske kulturen og andre som led. Nå er rollene snudd, forteller han.

Gjennom sine år ved makten har Erdogan hjulpet fram en ny middelklasse, og det er de som fremdeles står ved ham i tykt og tynt. Og fordi støttespillerne – som tidligere gjerne følte seg maktesløse – nå blir hørt og har innflytelse, føler mange av dem at Tyrkia heller er blitt mer demokratisk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ble et håp

Da Erdogan først ble statsminister i 2003, ble han det store håpet, ikke bare for Tyrkia, men for resten av Midtøsten. Han ble eksemplet på at politisk islam og demokrati kunne leve sammen, og hans styre skapte en modell for Tyrkias arabiske naboland.

Opprinnelig kom den nå 64-årige Erdogan fra enkle kår. Som tenåring solgte han limonade til forbipasserende i Istanbuls gater for å tjene penger. Likevel greide han å nå helt til toppen i sitt hjemland – med løfter om å hjelpe andre fattige arbeidere, noe han også gjorde.

Men tross hans karisma, var det hele tida de som ikke trodde på Erdogans forpliktelse til demokratiet. I 1998 leste han opp et dikt på en offentlig tilstelning som skremte mange.

– Moskeene er våre barakker, kuplene våre hjelmer, minaretene våre bajonetter og de troende våre soldater», proklamerte Erdogan. Diktet brakte ham i fengsel – i fire måneder.

Les også: - Folk her er redde

Trusler

Hans ofte ekstreme språkbruk har ikke avtatt. Bare dager før valget søndag truet han med en sivilisasjonskrig, etter at Østerrike besluttet å stenge enkelte moskeer i landet.

– Ikke tro at vi ikke vil svare. Dette skrittet bringer verden nærmere en krig mellom korset og halvmånen, sa presidenten.

Som statsminister og senere president ble Erdogan aldri noen demokrat.

Men i 2016 forsøkte en gruppe offiserer å gjennomføre et kupp mot ham. Kuppforsøket mislykkes, men Erdogan, som kom til å kalle kuppforsøket «en gave fra Gud», brukte anledningen til å renske ut antatte motstandere fra militæret, statsapparatet, universitetene og pressen.

Heksejakten førte til at mange intellektuelle flyktet fra landet, mens mange av dem som ble i dag er redde for å ytre sine meninger. Siden dette var atmosfæren Erdogan fikk 53 prosent av stemmene, kan det indikere at Erdogan ikke ville ha vunnet valget uten undertrykkelsen av opposisjonen og det frie ordet.

– Dette valget var veldig spesielt, forteller Eugene Schoulgin i norsk PEN, som var valgobservatør.

– Ikke bare ble det holdt under unntakstilstand, som er irregulært, nitti prosent av media er også regjeringskontrollert, og jeg har aldri sett maken til propaganda noe sted, sier han til Dagsavisen.

Les også: Kurdere: - Det er farlig her nå, verre enn noen gang

Drept

– Man så også mange trusler mot folk som ville stemme på opposisjonen. I landsbyen Suruc ble tre mennesker drept, og drapsmannen lovte å drepe andre som planla å stemme på opposisjonen. Andre steder ble valgobservatører kjeppjagd fra valglokalene, og på et sted fikk ikke folk stemme anonymt, de måtte stemme åpent foran en person fra Erdogans side, forteller Schoulgin.

Og det stoppet ikke der.

– Opposisjonen hadde på forhånd sagt de skulle være til stede under opptellingen av stemmene, men i flere tilfeller ble de kastet ut av valglokalene. Dette er bare eksempel på hvordan dette valget var, det har vært så irregulært som det kan være, sier han.

Men enda farligere er det at enkelte nå advarer om at Erdogan ikke alltid har vært ved sine fulle fem.

– Han snakker jo om at Tyrkia skal bli en stormakt. Og under en massemønstring mot ham i Istanbul, der hundretusener var til stedet, greide Erdogan å si at bare 500 hadde møtt opp. Det fikk mange tyrkere til å frykte at han var brakt ut av balanse, at han var gått fra konseptene, sier Schoulgin.

Les også: - Hvis du sier din mening, må du ha mot til å sitte i fengsel

Mer fra Dagsavisen