Snart må de også si hva de vil

Britiske politikere har sagt hva de ikke vil ha, men ikke hva de vil ha. Det må avklares snart – her er mulighetene for hva som kan skje nå.

Onsdag kveld vil parlamentet mest sannsynlig stemme over hvorvidt Storbritannia skal utelukke å gå ut av EU uten en avtale. Det er ventet at Underhuset med overveldende flertall ville stemme mot en «no deal», siden kun en liten gruppe ønsker å gå ut uten en utmeldingsavtale med EU.

Om de stemmer mot en "no deal", vil parlamentet torsdag stemme over hvorvidt man skal utsette brexit-datoen, som i dag er 29. mars.

Hva vil de?

«Vi vet virkelig ikke hva som vil skje» – slik lyder konklusjonene selv fra kommentatorer og analytikere som er dypt inne i britisk politikk, etter at statsminister Theresa May led nok et kraftig et nederlag i parlamentet tirsdag kveld, da hennes utmeldingsavtale med EU ble nedstemt med 391 mot 242 stemmer.

Det var andre gang Underhuset stemte ned avtalen, den første gang var tidligere i vinter, da med et enda større flertall imot.

AVGJØRENDE: Brexit går inn i avgjørende uker. Her fra protester utenfor parlamentet. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Det er skjebneuke for brexit-prosessen i det britiske parlamentet. Foto: Åsne Gullikstad

Med utmeldingsavtalen nedstemt, og dersom en «no deal» blir utelukket, i alle fall i første omgang, har flertallet av representantene i parlamentet sagt tydelig hva de ikke vil.

Men hva vil de? Det vil si: hva kan faktisk la seg gjennomføre?

Her er de mest aktuelle scenarioene man kan se for seg de neste ukene:

• Utsettelse

Parlamentet skal i kveld (gitt at det stemte imot en «no deal» i går kveld) stemme over om brexit datoen 29. mars skal utsettes. Det vil komme ulike varianter av forslag rundt dette.

Om parlamentet stemmer for dette, vil statsminister Theresa May be EU om en utvidelse av artikkel 50, som ble utløst for to år siden, og som sa at Storbritannia skal ut av EU senest 29. mars 2019.

Det blir da opp til EU å godkjenne dette eller ikke. EU skal møtes til toppmøte i slutten av neste uke, da dette vil bli diskutert.

Fra EU-hold sies det at man ikke kan ta for gitt at EU vil godta en utvidelse, og at EU vil ha en klar og troverdig plan fra Storbritannias side for hva som kan komme ut av en slik utsettelse.

Man vil ikke utsette kun for nye uker med kaos: man må se enden av dette. Det kan være et problem å utsette lenger enn til valget til EU-parlamentet, som skal holdes 23–26. mai.

BESTEMMER: Om Storbritannia ber om en utsettelse er det opp til Angela Merkel og de andre lederne i medlemslandene å godkjenne det. FOTO: NTB SCANPIX

Angela Merkel og de andre lederne i EU må eventuelt godkjenne en utsettelse. Foto: NTB scanpix

Tysklands kansler Angela Merkel skal imidlertid ha sagt at EU enkelt vil kunne utsette til slutten av juni, ifølge The Guardian, som siterer diplomatiske kilder. Først 1. juli inntar representantene i EU-parlamentet sine plasser.

Det kan være at det britiske parlamentet vil bruke anledningen rundt avstemningen i kveld til å tvinge fram en retning for hvor brexit går, ved å legge fram tilleggsforslag som skal stemmes over.

• Nytt forsøk

Vil Theresa May prøve en tredje gang? Det er ikke utelukket. Det er vanskelig å se for seg hvordan hun skal kunne sikre et flertall etter to grundige nederlag så langt, men Mays kontor har ikke utelukket det. Men kun noen små endringer vil neppe endre situasjonen. En mulighet er å forhandle en helt annen, og mykere brexit, men ingenting tyder på at May vil gå inn for dette, og EU vil neppe ønske å gå inn i nye langvarige forhandlinger.

• May går av

Ikke alle er sikre på at Theresa May er statsminister utover våren, selv om hun ikke har gitt noen indikasjoner på at hun vil trekke seg. Hun kan ikke bli direkte kastet av eget parti, siden hun «overlevde» et mistillitsforslag i partiet i desember og dermed har «immunitet» i 12 måneder. Men hun kan velge å gå av selv. Det vil utløse et nytt ledervalg og en ny statsminister, men den neste lederen vil møte de samme utfordringene som May har gjort.

• Nyvalg

Etter avstemningen tirsdag kveld ble det snakket mer om et mulig nyvalg blant politikerne i Westminster. Det kan komme ved at May ber parlamentet om å stemme for det, og to tredeler må da støtte det. Det er ikke noe så langt som tyder på at May ønsker dette alternativet. Det kan også komme ved at opposisjonen stiller mistillitsforslag mot regjeringen. Dersom regjeringen taper dette, må man forsøke å stable en ny regjering på beina, og om ikke dette går innen 14 dager, blir det nyvalg. Dette er hva Labour-leder Jeremy Corbyn ønsker, men det vil ikke være flertall for å felle Mays regjering uten at noen konservative, eller det nordirske støttepartiet DUP, støtter det.

• Ny folkeavstemning

De som kjemper for dette har ennå ikke gitt opp. Labours landsmøte har sagt at dette skal være på agendaen, og etter mange uklare signaler fra leder Jeremy Corbyn, bekreftet også han dette for kort tid siden.

Han nevnte ingenting om en ny folkeavstemning da han snakket etter avstemningen tirsdag. I stedet ba han om at regjeringen går inn for en mykere brexit, og ønsker et nyvalg. Det er fortsatt usikkert om Corbyn til sjuende og sist vil be Labour om faktisk å ta steget for å stemme for en ny folkeavstemning. Også selv om han gjør det, vil det være usikkert om det er flertall for det. Årsaken er at det er en gruppe i Labour som ikke ønsker det, og disse må eventuelt oppveies av en gruppe pro-EU-politikere i Det konservative partiet.

Les også: Flertallet av britene vil ikke ut av EU