Verden

Smitten øker i Europa, men fortsatt dør relativt få: Bør vi frykte en reprise fra i vår?

Europas borgere advares om reprise av vårens koronakrise. Men fortsatt er det relativt få som legges inn på sykehus og dør. Hva er likt og hva skiller denne bølgen fra den forrige i Europa?

– Adlyd restriksjonene eller risiker en ny lockdown.

Det var beskjeden til britiske borgere fra regjeringen denne uka, idet nye harde restriksjoner ble innført i Storbritannia. Statsminister Boris Johnson advarte om at man kan gå en tøff vinter i møte.

I andre land i Europa ser man samme trend; innstramminger og advarsler om at man risikerer å havne i samme uføre som i mars og april. Pilene går feil vei.

A member of staff wearing a protective face covering serves customers at an outside table at Cafe Boheme in Soho in London on July 4, 2020, as the Soho area embraces pedestrianisation in line with an easing of restrictions during the novel coronavirus COVID-19 pandemic. - Pubs in England reopen on Saturday for the first time since late March, bringing cheer to drinkers and the industry but fears of public disorder and fresh coronavirus cases. (Photo by JUSTIN TALLIS / AFP)

I Storbritannia strammes restriksjonene inn nå. Blant annet stenger nå puber i England kl. 22. Her fra London i sommer. Foto: AFP/NTB

Samtidig ser europeiske land ennå ikke på langt nær det samme trykket på sykehusene eller samme dødstall som man så i vår, selv om smittetallene i mange uker nå har vært økende. Er man bedre rustet nå, eller vil det komme etter hvert? Hva er forskjeller og likheter mellom vårens krise og utviklingen nå?

Les også: Her har en av fire trolig hatt korona, likevel er det lave dødstall. Hvorfor? (+)

Øker i fem store

Tallet på registrerte smittede har de siste ukene vært stigende i de fem mest folkerike vesteuropeiske landene; Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Spania. Når man ser på gjennomsnittlige daglige nyregistrerte smittetall over en sjudagersperiode, og sammenligner situasjonen rett før 22. september med situasjonen da det enkelte land sist toppet bølgen av antall nyregistrerte smittede i mars/april, ser man følgende situasjon i dag, ifølge Worldometers:

* Frankrike:  Dobbelt så mange nå. (Siste sju dager før 22. september: 10.423 nye daglige smittede. Siste sju dager før 1. april: 4.537 nye daglige smittede.)

* Storbritannia: Like mange nå som da. (Siste sju dager før 22. september: 4.926 nye daglige smittede. Siste sju dager før 14. april:  4.999 nye daglige smittede.)

* Spania: Litt over halvparten nå. Siste sju dager før 22. september:  5.271 nye daglige smittede. Siste sju dager før 21. mars 8.986 nye daglige smittede.

* Italia: Om lag en tredel nå. Siste sju dager før 22. september: 1.558 nye daglige smittede. Siste sju dager før 26. mars   5.646 nye daglige smittede.

* Tyskland: Om lag en firedel nå. Siste sju dager fra 22. september: 1.625 nye daglige smittede. Siste sju dager før 1. april: 5.808 nye daglige smittede.

Les også: Smittebølgen stiger i Spania: – Hvordan er det mulig at vi har de verste tallene igjen? (+)

Så bare toppen

Men disse tallene i seg selv sier ikke nødvendigvis så mye om hvor utbredt smitten er. De høye daglige smittetallene i dag reflekterer i stor grad at det er mye høyere testkapasitet enn tidligere i år.

I Storbritannia har kapasiteten økt enormt, ifølge Our World in Data: Landet testet rundt 18.000 personer daglig i april, mens man i september tester rundt 230.000 daglig. Tyskland utførte rundt 20.000 tester per dag i mars, mens tallet i september er rundt 160.000 daglig. Frankrike testet 33.000 personer daglig i mai, i september rundt 160.000 daglig. I Spania utførte 20.000 tester daglig i april, i september 100.000 daglig.

I vår ble man trolig derfor bare oppmerksom på en flik av smitteutbredelsen.

– Vi registrerte trolig mindre enn 10 prosent av det som foregikk, sier Edouard Mathieu, leder av Our World in Data-prosjektet til Oxford-universitetet til nyhetsstedet Vox. Den gang testet man nesten kun syke personer, mens man i dag tester mye bredere. Bølgen som pågår nå ser derfor relativt stor ut sammenlignet med den forrige, men er trolig mindre.

Likevel: Økt testing forklarer ikke alt. Hvor mange tester som gjøres per positive tilfelle sier mer om situasjonen. Utviklingen her viser at smitten øker også reelt. Både i Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania ser man at antallet tester som gjøres per positive funn synker. Andel positive tilfeller av det totale antallet testede har vært stigende den siste måneden i disse fire landene.

Ikke fulle sykehus

Likevel ser man ennå ikke det samme trykket på sykehusene som man så i mars og april, og det selv om smitteøkningen har pågått en stund.

Selv om smittetallene begynte å øke igjen allerede i juli i mange land, så man ikke tilsvarende økning i antall sykehusinnleggelser et par-tre uker senere, slik tendensen var i mars/april. I dag er kapasiteten på sykehus de aller fleste steder ennå ikke sprengt.

Årsaken er trolig i stor grad at det de siste månedene først og fremst har vært unge som er registrert som nye smittede. De har som regel enten kun lette eller ingen symptomer.

Men nå har man begynt å se en endring. Antallet sykehusinnleggelser og dødsfall er begynt å øke i disse landene nå. 

I Storbritannia har tallet økt sakte i september, men tallet på innlagte var nesten 20 ganger høyere da det var på det høyeste i april enn nå, ifølge tall fra den britiske regjeringen.

I Frankrike og i Spania øker også innleggelsene. Tallet på innlagte i Frankrike er nå nær 6.000, mens det for en måned siden var rundt 4.500 pasienter – men fortsatt langt unna toppen i april, da rundt 30.000 var innlagt, ifølge tall fra franske myndigheter.

Les også: Unni sliter fortsatt, mange måneder etter hun ble syk av covid-19 (+)

Flere eldre smittes

Økningen kan virke udramatisk siden man fortsatt er langt unna tallene i vår. Men én utvikling bekymrer nå: Flere eldre blir smittet.

I Frankrike er aldersgruppen over 75 år den gruppen som hadde den raskeste økningen i nye smittede de siste sju dagene før 15. september, skriver den franske utgaven av nyhetsnettstedet The Local.

I midten av august begynte smitten å spre seg ikke bare mellom de yngste. Noen uker senere har man sett økningen i sykehusinnleggelser, og nå ser man også en økning i dødsfall, påpeker Edouard Mathieu fra Our World in Data, som har fulgt tallene i Frankrike spesielt nøye.

– Men hele prosessen tok nesten to måneder i stedet for noen uker, sier han til Vox. Han påpeker at man ser nøyaktig den samme trenden i Spania for øyeblikket.

Forskjellen fra i vår er at utviklingen går saktere.

– I mars doblet dødstallene seg hver andre eller tredje dag i Spania. Raten i dag er mye saktere, dødstallene dobler seg gjennomsnittlig annenhver uke, sier han. Men de dobler seg fortsatt.

People wearing face masks walk on September 24, 2020 by a 6 meters high statue depecting a "Superhealthworker"  installed in Madrid to pay tribute to the heroes who fight against coronavirus. (Photo by Gabriel BOUYS / AFP)

En figur i Madrid er satt opp for å hedre helsearbeiderne i koronakrisen. Nå er utviklingen igjen negativ i Spania. Foto: AFP/NTB

Carlos Velayos, lege ved intensivavdelingen ved et sykehus i Fuenlabrada i Madrid, sier det samme.

– På en måte er det som situasjonen i mars, bare i sakte film, sier han til nyhetsbyrået AP.

– I mars var det som en atombombe som bragte hele helsevesenet til kollaps på få uker. Vi er ikke der ennå, men det er ikke grunn til ikke å være bekymret. Vi har latt utbruddene nå et nivå som gjør dem ukontrollerbare, sier han.

Saktere

Myndighetene i Madrid ønsker å ansette flere hundre utenlandske leger, styrke politiet og få hjelp fra militæret til å takle et økende antall koronatilfeller. Restriksjonene for innbyggere i Madrid økes; i enkelte områder blir det sterke bevegelsesbegrensninger.

Hva gir håp nå? I løpet av månedene som har gått har man lært mer om hvordan man kan behandle mest effektivt, og hvordan helsepersonell kan beskyttes. Håpet for mange land nå er også at nye innstramminger i tiltak for hele befolkningen, kombinert med særlig målrettede lokale restriksjoner eller nedstengninger i områder som opplever utbrudd, skal ta av for det verste og forebygge en reprise fra i vår.

Lawrence Gostin ved Georgetown University sier man ser lavere dødsrater nå fordi smittetilfellene blir oppdaget tidligere, syke blir behandlet mer effektivt og eldre og sårbare i større grad er klar over faren og beskytter seg bedre enn man gjorde i begynnelsen.

Bekymringen er likevel den såkalte eksponentielle økningen, påpeker Edouard Mathieu. Det betyr en økning i et antall som er proporsjonal med antallet selv. En slik utvikling ser man for eksempel i Frankrike nå. Man ser det både i smitteøkning, sykehusinnleggelser, intensivpasienter og dødsfall, påpeker Mathieu. Dermed kan man igjen nå de samme toppene igjen om ikke nok gjøres.

– Vi må finne en balanse mellom å fortelle folk at det ikke er det samme denne gangen; det er ikke så ille, det går saktere – og at vi må gjøre noe med det.

Les også: Norsk ekspert: – Alt tyder på at koronaviruset blir mindre farlig (+)

Mer fra Dagsavisen