Verden

Slow motion-kuppet

THAILAND: - Militærkuppet i Thailand er et slow motion-kupp som egentlig begynte i november. I realiteten har de militære aldri gitt helt slipp på makten.

Det sier seniorforsker Marte Nilsen ved Institutt for fredsforskning (PRIO), til Dagsavisen.

Den thailandske hærsjefens kunngjøring om maktovertakelsen i går ettermiddag, lokal tid, kom ikke overraskende på henne.

- Da hærsjef Prayuth Chan-ocha innførte unntakstilstand tirsdag, sa han at det ikke var snakk om et kupp. Ingen trodde på det. Den klassiske tommelfingerregelen er at jo mer hærsjefen insisterer på at det ikke er et kupp, jo mer sannsynlig er det at det blir et kupp, sier Nilsen.

- Unngå borgerkrig

Ifølge henne har det ligget i kortene helt siden uroen begynte i Thailand for om lag en halvt år siden, hva utfallet ville bli. Avsettelsen av statsminister Yingluck Shinawatra tidligere denne måneden, var et forvarsel om hva som var i vente.

Samtidig har opposisjonen i lengre tid krevd at militæret måtte ta makten for å beskytte monarkiet, påpeker Magnus Andersson, forsker ved Lunds universitet, overfor NTB.

- Det ble et slow motion-kupp fordi militæret gjør alt man kan for at det ikke skal bryte ut borgerkrig i deler av landet. Så langt har det vært vellykket. Selv om liv har gått tapt, har det ikke vært store konfrontasjoner, fortsetter Nilsen.

Kupp nummer 12

Også det at militærkupp nærmest er dagligdags i Thailand, gjør gårsdagens kupp ikke spesielt overraskende.

- Jeg mister nesten tellingen, men dette er vel den 12. gangen det er et militærkupp i Thailand. Militærkupp har vært det vanlige etter innføringen av konstitusjonelt kongedømme i 1932, forteller Nilsen.

I hele etterkrigstiden har perioder med demokratisk styre blitt etterfulgt av militære regjeringer. Dette skjedde senest i 2006 da Thaksin Shinawatra, Yingluck Shinawatras bror, ble avsatt og deretter rømte landet. Senere ble han dømt til to års fengsel for korrupsjon, in absentia.

- Militæret har aldri gitt ordentlig slipp på makten. De har de facto vært makthaverne i hele perioden. Det har vært valg, men likevel har hæren og kongehuset hatt stor innflytelse, uavhengig av hvem som har blitt valgt. Det har vært en uuttalt enighet om hvilken retning Thailand skal gå, og når det har skjedd brudd på denne forståelsen, har militæret handlet. Thaksin er den som i størst grad konfronterte dette nettverket, sier Nilsen.

Thaksin er også den direkte foranledningen for uroen i Thailand de siste månedene. Demonstrasjonene begynte etter at Thaksins statsministersøster og hennes regjering foreslo et amnesti for personer som et dømt for politisk relaterte lovbrudd, slik som Thaksin selv.

- Trolig overgangsregjering

PRIO-forskeren mener det er to mulige veier videre for de militære kuppmakerne i Thailand.

- Det ene som kan skje er at det blir valg i juli eller på et annet gitt tidspunkt. Det vil i så fall være en god nyhet. Men jeg tror ikke dette kommer til å skje. Jeg tror i stedet at militæret kommer til å utnevne en overgangsregjering som skal sette i gang det de kaller politiske reformer for å hindre at Thaksin kommer tilbake og kontrollerer parlamentet, slik han har gjort det siste året. Måten dette blir gjort på, vil avgjøre i hvor stor grad det blir flere uroligheter, mer vold og i verste fall direkte kamphandlinger.

Nilsen tror en mann fra de militæres egne rekker vil bli satt til å lede denne overgangsregjeringen. Hun tror den kan bli sittende lenge, kanskje i to år eller også inntil det har skjedd en tronskifte. Det vil åpne seg et stort maktvakuum når 86 år gamle kong Bhumibol, som representerer verdens rikeste kongehus, går bort.

- Det foregår en maktkamp i Thailand og den er ikke ferdig, konstaterer Nilsen.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen