Sliter med å telle ofre

Den norskproduserte Syria-videoen der en gutt trosser snikskytterild og redder en syrisk jente, viste seg å være innspilt i Malta og ment å skape debatt om barn i krig.

Human Rights Watch uttalte denne uka til VG at slike videoer hjelper krigsforbrytere i å så tvil om troverdig dokumentasjon av overgrep mot sivile.

Mer skepsis

Ved Universitetet i Uppsala i Sverige har konfliktforskere som oppgave å blant annet dokumentere sivile tap gjennom databasen Uppsala Conflict Data Program (UCDP). Databasen er en av de mest brukte i forskning på krig og konflikt.

- Falske videoer kan gjøre medie­brukere mer skeptiske til medienes dokumentasjon av krigens ofre på kort sikt. For oss som følger konflikter over lengre tid kan vi følge med på om videoer er falske, sier Samuel Taub, konfliktforsker og leder for UCDP.

I år kunne forskerne for første gang ikke publisere tall på sivile tap i Syria fordi de ikke hadde nok pålitelig informasjon. De startet å registrere voldelige konflikter på 1970-tallet. Forskerne har ikke sett en blodigere konflikt enn Syria siden krigen mellom Etiopia og Eritrea. Siste anslag var fra en eksilgruppe som sa at over 180.000 var drept i august i Syria.

- Syria er det tydeligste eksempelet på at det kommer masser av detaljert informasjon som vi må verifisere, sier Taub, som sier dette krever mer ressurser enn universitetet har.

UCDP ønsker å utvikle dataprogrammer som kan velge ut artikler som skal leses, men dette ligger lengre fram i tid.

- Hvilke konsekvenser får det at dere ikke kan dokumentere ofrene?

- Det er naturligvis beklagelig, men vi sikter på å kunne gjøre det framover, sier Taub, og sier at programmet kun har som mål å speile virkeligheten ut ifra de kriterier de bruker.

Må bruke flere kilder

UCDP regner 25 drepte i løpet av et år som en konflikt. For at en væpnet situasjon skal kalles krig, må 1.000 være drept i løpet av et år.

Flere sosiale medier gir ikke nødvendigvis bedre dokumentasjon, sier Taub.

- Det var det man trodde da fenomenet «citizen journalists» oppsto. Men i enkelte områder av verden har man ikke nettilgang og får bare inn radio og tradisjonelle medier. Noe av rapporteringen skjer så raskt. Dersom vi ser at det pågår øyeblikksrapportering, kan det være fordi rapportøren er en del av partene. Da må vi bruke flere kilder, sier Taub.

Norske medier, også Dags­avisen, bruker aktivistgruppen Syrian Observatory of Human Rights som kilde for sivile tap i Syria-konflikten. Gruppen befinner seg i London og mottar rapporter fra Syria.

- Det er en anerkjent kilde selv om de har blitt beskyldt for å være anti-Assad. Her må man kontrollere med andre kilder over tid, sier Taub.

Konfliktforskerne bruker blant annet tallene fra Human Rights Watch, Amnesty International og International Crisis Group, for så å sammenligne med annen medierapportering. Enkelte kritiserer dem for å være for forsiktige i anslagene på sivile døde. Programmet tar heller med ofre for humanitære katastrofer som er indirekte forårsaket av krig.

- IS utfordrer metoder

Før IS ble en del av krigen, fikk Syria-krisen lite oppmerksomhet. Den islamske staten (IS) er en av verdens mest brutale krigsaktører. Det stiller konfliktforskerne på prøve, sier Taub.

- I 2014 kommer vi til å måtte forholde oss til IS. I Syria har vi tidligere hatt utfordringer med de andre islamistiske grupperingene, med tanke på hvor de befinner seg og spørsmål om territorium. Det har vært vanskelig å skille ulike rebellgrupperinger i Syria. Mange grupperinger har også sloss mot hverandre, sier Taub.

- Noen sammenligner IS‘ metoder med latinamerikanske rebellgrupper?

- Kartellene konsentrerer seg om narkotikahandel. IS har absolutte mål. De ønsker et kalifat. Kartellene har ønske om å kontrollere eget land og tjene penger, sier Taub.