Slik vil EU fordele

Få dager før EU-krisemøtet om flyktninger arbeides det intenst med å forberede en plan som landene kan bli enige om. I morgen gjør EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker et nytt forsøk på å få landene med på en fordeling, når han holder den årlige talen om unionens tilstand.

Planen er denne: en fordelingsnøkkel som sikrer jevnere fordeling av flyktninger mellom landene. EU-landene skal dessuten forplikte seg til å ta imot ytterligere 120.000 flyktninger som befinner seg i Hellas, Italia, Ungarn, i tillegg til de 40.000 man tidligere har sagt seg villig til å ta imot.

Sterk motstand

– Vi vil foreslå en fordelingsnøkkel slik at den europeiske solidariteten settes ut i praksis ved at folk som ankommer Europa spres i medlemslandene, sier Junckers høyre hånd, visepresident Frans Timmermans, til Reuters.

EUs krisemøte om flyktninger holdes mandag i neste uke. Fordelingen av flyktninger er den store hodepinen EU-landene står overfor. Mens Tyskland har gått i bresjen for kvoter fordelt mellom medlemslandene, har en rekke land, blant annet østeuropeiske land, gått sterkt imot dette.

Før sommeren ble EU-landene enig om å fordele 40.000 flyktninger som da var ankommet de første mottakerlandene Italia og Hellas. Men landene klarte kun å bli enige om hvor 32.000 av dem skulle plasseres. Nå vil tallet bli enda større: ytterligere 120.000 flyktninger skal fordeles, denne gang også flyktninger som befinner seg i Ungarn.

Det er Tyskland og Frankrike som vil få flest flyktninger ut fra fordelingsnøkkelen som foreligger (se faktaboks). Polen, som har vært et av landene som sterkest har motsatt seg flyktninger, blir bedt om å ta imot over 9.000.

Frankrikes president François Hollande bekreftet i går at landet vil ta imot de drøye 24.000 landet bør ta imot i henhold til planen.

Betale seg ut?

Fordelingen er basert på befolkning, BNP, antall asylsøkere fra tidligere og arbeidsledighet. Planen er ikke offisielt ute ennå, men omtales i en rekke aviser i Europa. Ifølge blant annet Financial Times skal planen være å innføre kvoter, der landene har mulighet til å midlertidig å avstå, men at landene som gjør dette til gjengjeld skal betale pengesummer som overføres landene som tar imot kvoter. Storbritannia, Irland og Danmark har særordninger som gjør at de ifølge tankesmien Open Europe ikke omfattes av denne planen.

Storbritannias regjering har derimot gått med på å ta imot flere tusen nye flyktninger. Det opplyste statsminister David Cameron før helgen, etter å ha blitt utsatt for sterkt press fra flere kanter. Det er imidlertid ikke snakk om flyktninger som har ankommet Europa allerede, men mennesker som befinner seg i områdene nær Syria – for å unngå å «oppmuntre» til å flykte til Europa først.

asne.gullikstad@dagsavisen.no