Slik skal Europa endre asylsystemet

EU-kommisjonen ønsker å styrke unionens felles asylregler, og onsdag ble det lagt fram nye forslag til hvordan. Det betyr endringer i det omstridte Dublin-samarbeidet, et regelverk som bestemmer hvem som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad og hvilke rettigheter asylsøkerne har i søkeprosessen.

Brutt sammen

Ifølge Dublin-avtalen skal asylsøknadene skal behandles i det første landet asylsøkeren kommer til, noe som ofte er Hellas og Italia. Andre land har også mulighet til å sende asylsøkere tilbake til det første landet de kom til, ifølge Dublin-reglene. Men systemet har i praksis brutt sammen under flyktningstrømmen til Europa. Nå vil EU-kommisjonen ha et mer rettferdig system.

– Vi må dele på ansvaret og byrdene, sier migrasjonskommissær Dimitris Avramopoulos.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fordeling

Kommisjonen har lagt fram to forslag som nå skal diskuteres fram mot sommeren:

Modell 1: Det mest moderate forslaget, såkalt Dublin pluss. Innebærer en videreføring av dagens Dublin-avtale, men med en krisemekanisme som sørger for en fordeling av asylsøkere til alle EU-land når presset på ett land blir for stort. Det er i praksis noe av det man nå har forsøkt å få til på ad hoc-basis på grunn av presset mot Hellas og Italia.

Modell 2: Det mest radikale forslaget. Innebærer et nytt system som ikke tar hensyn til hvor asylsøkerne ankommer, men som fordeler dem mellom landene basert på en fordelingsnøkkel etter landenes størrelse og økonomisk styrke.

Sterk motstand

I begge modeller skal fordelingen skje automatisk, slik at man slipper dragkampen hver gang om hvilke land som skal ta hvor mange.

Men flere land, særlig i Sentral- og Øst-Europa, er sterkt imot flere asylsøkere og imot ethvert obligatorisk kvotesystem.

Landene i sør, som Italia og Hellas, er ikke uventet imot regelen om behandling i første ankomstland. Tyskland ønsker å beholde dette, men vil ha en permanent fordelingsordning; landet har tatt imot aller flest søknader i Europa.

Utdatert

Thomas Gammeltoft-Hansen sier det ikke er tvil om at det trengs et oppgjør med Dublin-avtalen.

– Dublin var et forsøk på å lage en løsning som skulle garantere effektivitet, men aldri solidaritet. Det har man levd med i en årrekke, men det er laget for en annen tid, og det var ingen som forutså den situasjonen vi har nå. Det blir stadig mer tydelig at det er enkelte land som har den største belastningen. Det gjelder først og fremst ytterlandene, men også de mest populære asyldestinasjonene, som Tyskland og Sverige, sier Gammeltoft-Hansen.

Den mest moderate modellen er den mest realistiske.

– Den mest radikale vil uten tvil vil være mest rettferdig, men det vil man neppe få gjennom, sier han.

På sikt ønsker også kommisjonen en sentralisert asylbehandling, men dette er det ingen mulighet til å få nok støtte til nå.

– Selv om flyktningkrisen nå kunne se ut til å være en god anledning til å etablere en felles asylsaksbehandling, vil det ikke være gjennomførbart. Landene vil ikke gi vekk denne myndigheten, sier Gammeltoft-Hansen.

Les også: Afghansk leir midt i Athen