Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu. FOTO: NTB SCANPIX

Slik skal de løse krisen

Dette er løsningene EU jobber med for å få kontroll over flyktningkrisen i Europa.

Krisen truer med å velte det europeiske samarbeidet. EU-landene har så langt ikke greid å bli enige om felles løsninger for å håndtere de mange ankomstene av asylsøkere. De siste ukene har stadig flere land tydd til nasjonale tiltak for å beskytte sine egne grenser. Grensekontroller og nye gjerder truer det passfrie Europa, regulert gjennom Schengen-avtalen.

Mandag møtes EUs stats- og regjeringssjefer og Tyrkia til et ekstraordinært krisemøte i et nytt forsøk på å få situasjonen under kontroll.

Løsningene EU-toppene jobber med er todelt:

  • Å redusere antallet migranter til Europa gjennom samarbeid med Tyrkia og mer patruljering av grensene.
  • Å få bedre kontroll over dem som kommer gjennom registrering og rettferdig fordeling av flyktningene mellom medlemslandene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tyrkia

Flertallet av flyktningene til Europa kommer sjøveien fra Tyrkia. Over 2,7 millioner syriske flyktninger oppholder seg i Tyrkia. Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu deltar på krisemøtet mandag. I fjor høst inngikk EU en migrasjonsavtale med Tyrkia – i bytte mot 3 milliarder euro skal Tyrkia sørge for at færre migranter reiser til Europa. Tyrkia ble også lovet passfrihet til Schengen i retur, men det er lite realistisk på kort sikt. Så langt har avtalen hatt svært liten effekt.

Grensekontroll

EU vil styrke grensebyrået Frontex og gi makt til å gripe inn og kontrollere Schengen-områdets yttergrenser uten medlemslandenes tillatelse. Forslaget er omstridt og kritikerne mener det reiser problematiske spørsmål som hvem som vil være ansvarlig ved brudd på grunnleggende rettigheter, som retten til å søke asyl. EU-Kommisjonen vil ha det nye Frontex i gang seinest i november.

Smuglernettverk

NATO har bestemt å sende en flåtestyrke til Middelhavet for å overvåke smuglernettverk som frakter migranter over Egeerhavet fra Tyrkia, men NATO venter fortsatt på klarsignal fra Tyrkia, ifølge nyhetsbyrået AFP. NATO-sjef Jens Stoltenberg sier skipene skal samarbeide med kystvakten i Hellas og Tyrkia, og Frontex. Flyktninghjelpen er skeptisk til å bruke militære mot mennesker på flukt.

Hellas

EU legger hardt press på Hellas for å bedre kontrollen av Schengen-områdets yttergrenser, og krever at alle asylsøkere må registreres. Om ikke situasjonen er bedrer innen 12. mai vil EU kunne svare med å innføre grensekontroll langs EUs indre grenser. I praksis stenges da Hellas ute av Schengen-samarbeidet. Greske myndigheter mener de får skylda for forhold som handler om landets geografiske beliggenhet. EU har opprettet såkalte «hotspots», mottakssentre som skal registrere asylsøkere på fem greske øyer som mottar flest migranter. EU har bidratt med millionbeløp for å hjelpe Hellas ta imot flyktningene.

Byrdefordeling

EU ble enige om en fordeling av 160.000 av asylsøkerne til Europa i fjor. En fordelingsnøkkel basert på landenes størrelse og økonomi skulle sikre en mer rettferdig byrdefordeling. Planen har feilet. Så langt er bare om lag 500 asylsøkere faktisk fordelt. Tysklands Angela Merkel kjemper for denne løsningen. Flertallet av flyktningene til Europa ender opp i Tyskland, så langt i år 103.000 personer, ifølge avisen Die Welt.

Les kommentar: Den standhaftige (Iselin Stalheim Møller)