Verden

Slik ruster byene seg mot terroren

Ordføreren i Nice krever mer penger fra EU til byer som må ruste seg mot bilterror. Sikkerhetstenkningen kan ødelegge for byen som demokratisk rom, advarer arkitekt.

Bilde 1 av 4

Terrorangrepet med bil mot den populære handlegaten Las Ramblas i Barcelona i forrige uke skaper igjen debatt om hvordan byer sikrer seg mot terror. Det skjer etter økende antall tilfeller der bil brukes som terrorvåpen, som i Nice, Berlin, London og Stockholm.

Ordfører i terrorrammede Nice, Christian Estrosi, etterlyser nå et eget fond fra Europakommisjonen for å hjelpe byene til å utvikle de offentlige rom mot terrorisme.

Les også: Terrorforsker etterlyser bedre sikring av Karl Johan

Slik sperrer de byene

Den spanske innenriksministeren hadde allerede bedt om at adgangen til Catalonia-plassen like ved Las Ramblas i Barcelona skulle sperres, skriver nettstedet City Lab.

I flere europeiske byer tar de betong og sperringer i bruk:

Nice: Her brukes en slags line i stål, som er knyttet til et kontaktstykke. Denne er lagt over en seksjon over tre kilometer bak en rekke palmer.

Roma: Kontrollbarrierer er satt opp ved Colosseum i Roma.

Stockholm: Løver i betong er blitt satt opp.

Paris: Eiffeltårnet havner bak glass fra mai 2018. De har installert barrierer på paradegaten Champs-Élysées.

Krever mer penger

Hvordan byer kan sikre seg mot terror er blitt en het sak blant politikere og arkitekter. Ordføreren i Nice har annonsert at han vil holde en konferanse i september om hvordan byene kan sikre seg mot terror. Nice har brukt 30 millioner euro siden i fjor på å beskytte mulige angrepsmål mot angrep fra kjøretøy, ifølge ham. Nå trenger de mer penger for å møte nye trusler, mener Estrosi.

Siden terrorangrepet i 2001 mot New York har sikkerhetstiltak vært en debatt innad i arkitektmiljøet, sier arkitekt og forsker Per Anders Rubing til Dagsavisen. Han har nylig utgitt boka The City Between Freedom and Security.

I Norge kom debatten først etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Rubing mener det er en viktig balanse mellom borgernes krav på trygghet og byen som et åpent, demokratisk rom.

– Byen er en plass for ytringsfrihet, demokratisk utbytte og for liv, sier Rubing.

Han viser til filosofen Michael Sorkin, som har skrevet om fryktindustrien.

– Om alle er fiender, og alt rundt oss er trusler, må vi sikre for alle, mot alt. Hvordan kommer våre byer da til å se ut? Da kommer vi til å få byer som blir lite levelige, sier han.

Terskelen er nok litt høyere for sikkerhetstiltak i det åpne rom i Norden, tror han.

Les også: Terrormistenkt imam skulle utvises fra Spania

Økende interesse

Interessen for «anti-terror-arkitektur» er økende, fra både statlige aktører og bedrifter, forteller den danske arkitekten Hans Scheving til danske DR.

– Vi blir i økende grad nødt til å tenke terrorrisikoen inn i arkitekturen. På samme måte som hvor trappen skal være, og hvor skal man spise, er det også et punkt i planen for terror, sier han, og advarer mot at trenden går for langt.

– Hvis folk ikke lenger kan gå og sykle fritt, har vi bukket under for terroristene, sier han.

Det gjør også noe med byfølelsen.

– Avsperringene virker forstemmende, og minner oss om at vi skal verne oss mot dødelige angrep, sier Scheving til DR.

Noen byer går mer diskret til verks, som franske Lyon. Der velger de enorme potter med blomster som metode.

En annen debatt er om midlertidige sperringer og betongblokker ender opp med å bli permanente.

– En sikkerhetsrådgiver sa en gang en klok ting: fordelen med de midlertidige betongblokkene, er at man kan ta dem vekk. Men når man setter opp permanente sperringer, der man borer ned i bakken, skal det mye til at de fjernes, sier.

Det åpne byrommet er en del av Europas kulturarv, mener arkitekt Hans Scheving.

Les også: Politiets Fellesforbund ber om bevæpning etter terrorangrepene i Europa

Grønt og sikkert?

Sikkerhetstenkningen går på tvers av en annen trend i Europa: De grønne kvartalene, der fotgjengerne har mer plass. Men det trenger ikke være noen motsetning her, sier Rubing.

– Sikkerhet og gode klimatiltak som bilfrie gater og grøntområder i byer kan i stedet forsterke hverandre, sier han.

Etter flere terrorangrep mot London det siste året, pågår debatten om hvordan storbyen skal sikre seg. En innbyggerkampanje har sett seg lei på betongløsninger: De går inn for å erstatte barriere med forsterkede gjerder med planter. Å erstatte en barriere med en form for grønn barriere, kaller aktivistene for «sikkerhetshager» (safety gardens).

Rubing minner om at det er penger å tjene på økt sikkerhetstenkning.

– Det ligger sterke økonomiske interesser i å selge sikkerhetsutstyr og overvåkingsutstyr, og disse aktørene har sterke lobbygrupper i andre land.

Her må arkitekter og landskapsarkitekter komme på banen i debatten, sier han.

– De må bli bedre på å gå inn og diskutere og stille spørsmål ved sikkerhetsarkitekturen, sier Rubing.

En annen løsning på sikkerhetsutfordringer er sperringer som kan reguleres, ved å veksle mellom å være skjult og synlig, gjennom fjernstyring via video. Det åpner for å filtrere trafikken og stoppe en mulig inntrengning. Denne teknologien kan stanse et kjøretøy på 7 tonn som ruller i 80 kilometer i timen. En slik teknologi brukes også i London. Men det innebærer økt overvåking.

– For en turistby er det mindre ekkelt enn betongblokker, sier Josette Bourdeu, borgmester i Marian.

Les også: – Vi kan ikke mure oss inne på grunn av terrorfrykt

Mer fra Dagsavisen