24 år gamle Carolina Dragomir har vært flere ganger i Oslo for å tigge. - Pengene jeg får i Norge, gir oss anledning til å sende sønnen vår på sju år på skole, forteller hun. ALLE FOTO: NINA HAABETH

Slik lever hun når hun ikke tigger i Norge

Hvem er de egentlig, og hvorfor kommer de hit? Vi ble med Carolina Dragomir (24) hjem.

- Jeg takker nordmenn som har gitt meg penger på gata i Oslo. Pengene har gitt meg mulighet til å sende sønnen min på skolen, sier romkvinnen Carolina Dragomir (24), som vi møter i den rumenske byen Târgu Jiu.

- Her i Romania får jeg bare sporadiske jobber i jordbruket eller som vaskehjelp, men tjener ikke nok. Det hender vi sulter, forteller hun.

Carolina Dragomir er en av dem vi kan komme til å se igjen i Oslos gater denne vinteren.

Hun bor i det velfungerende nabolaget Obreja. Her er det asfalt i gatene, gatelys, vann og andre kommunale tjenester, som barnehage. Likevel velger hun gang på gang å forlate sønnen på sju år for å tigge, med ei bru som tak og asfalt som madrass. Selv er hun én av sju i en søskenflokk som familien ikke hadde råd til å sende på skolen. Hun fikk derfor bare tre års skolegang.

De fleste rom som tigger i Oslo, kommer nettopp fra byen Târgu Jiu og området rundt. Carolina Dragomir dro første gang til Norge i 2011 og har vært her flere ganger siden. Sist gang tidlig i høst. Hun sier hun snart vil reise tilbake.

 

Betegnelsen rom

Romfolk er en samlebetegnelse på flere beslektede, historisk omvandrende folk i Europa, som trolig stammer fra det nordlige India. I Romania ble betegnelsen rom tatt i bruk offisielt etter 1990 og erstattet begrepet tigan (sigøyner). De fleste utenlandske tiggere eller selgere av gatemagasiner i Norge er rom, opplyser forfatteren bak NOVA-rapporten «Gateliv», Ada I. Engebrigtsen.

- Både de som kaller seg rom og de som kaller seg tigani, er rumenske statsborgere, sier Engebrigtsen.

Hun anslår at antallet rumenske tiggere i Norge til enhver tid er på mellom 500 og 1.000.

 

I dette rommet bor sju mennesker, forteller Maria Hunuialo med datteren Maria Cotolin (7) ved sin side. De lever i den segregerte rom-landsbyen Polovragi. FOTO: NINA HAABETH

I dette rommet bor sju mennesker, forteller Maria Hunuialo med datteren Maria Cotolin (7) ved sin side. De lever i den segregerte rom-landsbyen Polovragi.

 

Tiggerforbud

Det pågår debatt i Norge for og imot tiggerforbud. I sin politiske plattform gikk den blå regjeringen inn for at hver kommune kunne forby tigging gjennom lokale politivedtekter.

I Romania er det formelt tiggerforbud, men det stanser ikke rom fra å tigge der.

- Jeg klarer å spare rundt 15-20 kroner dagen i Oslo og håper det ikke blir innført tiggerforbud i Norge, sier Carolina.

Men 15-20 kroner er ikke mye i Romania heller. 20 norske kroner utgjør 10 rumenske lei, og for den summen kan man for eksempel kjøpe en liter melk, et brød og cirka 200 gram ost.

 

Codrista Pecovici (35) bor i landsbyen Nou i Romania. Her støtter Norge et prosjekt som skal hjelpe fattige familier til å sende barna sine på skole. - Uten støtte hadde jeg trolig bare hatt muligheten til å sende tre av mine åtte barn på skole, sier Pecovici. FOTO: NINA HAABETH

Codrista Pecovici (35) bor i landsbyen Nou i Romania. Her støtter Norge et prosjekt som skal hjelpe fattige familier til å sende barna sine på skole. – Uten støtte hadde jeg trolig bare hatt muligheten til å sende tre av mine åtte barn på skole, sier Pecovici.

 

Støtte

Myndighetene i Romania har iverksatt en del tiltak for å møte utfordringene. Norge støtter ulike prosjekter, blant annet i landsbyen Nou, nordvest i landet. Her får familier støtte til å sende barna på barnehage og skole, inkludert klær, skolemateriell og mat til barna.

- Uten støtte hadde jeg trolig bare hatt mulighet til å sende tre av mine åtte barn på skole, sier 35 år gamle Codrista Pecovici.

Som gruppe har rom vært marginalisert gjennom hele Romanias historie. Rom ble utsatt for slaveri og tvangsarbeid fra det 14. fram til slutten av det 19. århundre. Fortsatt lever svært mange rom segregert fra resten av den rumenske befolkningen, som i landsbyen Polovragi. Her bor rundt 200 romfamilier under svært kummerlige forhold.

- Her sover sju mennesker, forteller Maria Hunuialo. Datteren Maria Cotolin (7 år) titter sjenert fram.

Huset er en skrøpelig konstruksjon med ett eneste oppholdsrom. TV-en har fått plass i et hjørne, ovnen og kokeplaten i et annet, mens senger og madrasser fyller resten av det lille rommet.

Elven som går gjennom landsbyen, flommer av og til over og ødelegger hus.

 

Nesten halvparten av Romanias rombefolkning lever i absolutt fattigdom. Her er et slumområde i byen Cluj, nordvest i landet. Fattigdommen driver mange til å reise til Norge og andre land i Europa for å tigge. FOTO: NINA HAABETH

Nesten halvparten av Romanias rombefolkning lever i absolutt fattigdom. Her er et slumområde i byen Cluj, nordvest i landet. Fattigdommen driver mange til å reise til Norge og andre land i Europa for å tigge.

 

Avhengige av å tigge

Tradisjonelt har rom og sigøynere livnært seg som omreisende handelsmenn, håndverkere og musikere. I mange land førte moderniseringen til problemer for denne gruppen, fordi det ikke lenger var et behov for deres tjenester. Fortsatt livnærer mange seg ved å lage varer de selger på markeder.

- De fleste rom i Romania tilhører det fattigste sjiktet i befolkningen, som historisk sett har vært avhengige av tigging i perioder for å overleve. De har ofte ikke skikkelig bolig, og mange er uten stabile inntekter. Hvis man legger til at de fleste har store familier med mange barn, ser man et alvorlig fattigdomsbilde. Dette er bakgrunnen til de fleste utenlandske personene som tigger i Norge, understreker Engebrigtsen.(NTB Tema)

Codrista Pecovici (35) bor i landsbyen Nou i Romania. Her støtter Norge et prosjekt som skal hjelpe fattige familier til å sende barna sine på skole. - Uten støtte hadde jeg trolig bare hatt muligheten til å sende tre av mine åtte barn på skole, sier Pecovici.