Slik fungerer presidentvalget i USA

Hvem skal stille mot Donald Trump i presidentvalget i USA i november? Her får du svar på det du måtte lure på om hvordan Demokratene velger sin presidentkandidat:

Demokratene har allerede drevet presidentvalgkamp i over ett år, endelig har vi kommet dit at velgerne skal få si sitt. De neste månedene skal Demokratene gjennom en haug med valg i alle delstatene for å lande hvem som til slutt skal stille mot Donald Trump i presidentvalget 3. november. Iowa startet racet 3. februar. 

Siden det ikke er noen reelle utfordrere til Trumps kandidatur i det republikanske partiet kommer alt til å handle om Demokratenes nominasjonskamp. Kandidaten skal formelt velges på Demokratens landsmøte 13.-16. juli i Milwaukee, Wisconsin. (Donald Trump blir formelt valgt som Republikanernes presidentkandidat på deres landsmøte i Charlotte i North Carolina 24.-27. august.)

Her får du svar på det du måtte lure på om hvordan valget foregår:

Les også: Hva er status i Iowa når USA-valget starter? Få svaret i ny podkast her

Starten går i fire småstater

Startskuddet gikk mandag 3. februar i Midtvesten, i delstaten Iowa. Samfunnshus, gymsaler, kirker og andre forsamlingssteder, totalt 1.678, åpner da for de såkalte folkemøtene (kalt «caucus» på engelsk).

Valgprosessen er inndelt i etapper. Første del skjer i februar med de fire første valgene i Iowa, New Hampshire, South Carolina og Nevada. Alle delstatene er små, South Carolina er størst med 4,1 millioner innbyggere.

Resultatene her har likevel stor påvirkning på den videre valgkampen rett og slett fordi disse statene er først ute, med all oppmerksomheten som følger med det.

Uttrykket «Det er bare tre billetter ut av Iowa» viser til at det knapt har skjedd at en kandidat har havnet lavere enn tredje plass her og likevel vunnet nominasjonen i partiet. Demokratenes presidentkandidat har kommet på 1. eller 2. plass i New Hampshires primærvalg helt tilbake til 1972. 

En overraskende seier i disse tidlige delstatene kan gi avgjørende driv inn i den videre valgkampen. Mens kandidater som gjør det dårlig her oftest dropper ut av konkurransen (et mulig unntak i år kan være milliardæren Michael Bloomberg som har valgt å hoppe over disse valgene og først stille på supertirsdag, se neste punkt). 

En valgkampmedarbeider for presidentkandidat Bernie Sanders på vei ut for å banke på dører i Iowa. Foto: Jim Watson / Ntb Scanpix

Supertirsdag 3. mars

Supertirsdagen innleder andre fase i valgkampen. 3. mars er den viktigste datoen i hele nominasjonsprosessen fordi en så stor andel av velgerne stemmer denne dagen. 15 stater og områder går til valg og 40 prosent av delegatene til landsmøtet blir avgjort. Både Texas og California, de to mest folkerike delstatene deltar.

California har tidligere år avholdt primærvalg helt mot slutten av valgprosessen da kampen ofte allerede er avgjort. Målet med å flytte California til supertirsdag er at folkerike stater skal få større innflytelse på nominasjonsvalget.

Først nå melder milliardær Michael Bloomberg seg på og stiller til valg. Han driver valgkamp på utsiden av det demokratiske partiet og kun med sine egne penger.

Han har allerede svidd av millioner av dollar på tv-reklamer som går i strupen på Trump, men har også brukt masse penger på å bygge opp et enormt valgkampapparat som han sier skal komme Demokratenes presidentkandidat til gode, uansett om han blir nødt til å hoppe av selv.

Bloombergs kampanje er et eksperiment.

Michael Bloomberg er en av verdens aller rikeste mennesker. Nå vil han slå milliardærpresident Trump i presidentvalget. Foto: Ntb Scanpix

Les mer: Bloomberg kaller seg Demokratenes Trump

Fra mars til juli

Etter supertirsdag fortsetter prosessen med nye nominasjonsvalg omtrent ukentlig fram til siste valg på De amerikanske jomfruøyene 6. juni. Tidligere år er valget som regel avgjort lenge før de siste delstatene stemmer. Presidentkandidaten blir likevel ikke formelt valgt til partiets kandidat før på partiets landsmøte som i år avholdes 13.-16. juli.

Folkemøter («caucus») og primærvalg

Lille Iowa med bare tre millioner innbyggere har startet racet i flere tiår. Men valget her er ikke egentlig et valg slik som vi kjenner det med hemmelig stemmegivning i valgavlukker, men et folkemøte, såkalt «caucus».

Det fungerer slik at folk må møte opp i valglokalene og fysisk samle seg rundt sin kandidats representant.

For eksempel vil de som vil ha Elizabeth Warren stille seg i en gjeng, mens de som vil ha Joe Biden lager en annen gjeng. Kandidatene trenger at minst 15 prosent av de frammøtte stiller seg hos dem for å kunne gå videre til neste runde.

Hvis det for eksempel i en gymsal er for få velgere som samler seg om Pete Buttigiegs representant ryker hans stemmer ut og velgerne må finne en annen kandidat som de vil støtte.

De velgerne som i første runde valgte en «valgbar» kandidat som samlet flere enn 15 prosent av de frammøtte er ferdig og får gå hjem før andre valgrunde.

I andre runde må de gjenværende kandidatene prøve å lokke til seg så mange som mulig av velgerne som må velge på nytt fordi deres førstevalg fikk for få følgere.

Det er mye strategi og mye kaos, og hele prosessen kan ta timesvis.

I år er det kun tre delstater som gjennomfører «caucus». Primærvalg («primary») er altså langt mer vanlig. Et primærvalg er valg slik som vi kjenner det fra Norge med stemmesedler og avlukker. 

Les mer: Hva betyr seier i Iowa?

Delegatene bestemmer 

Når valglokalene stenger og stemmene telles opp så skal resultatet gjøres om til antall delegater. I USA er det ikke antallet stemmer som avgjør hvor stor oppslutning en kandidat har og hvem som vinner, men hvor mange delegater på landsmøtet som støtter kandidaten. Det er totalt 3.979 delegater. 

Den som har støtte fra et flertall av delegatene på landsmøtet blir partiets presidentkandidat. Antallet delegater avhenger av størrelsen på delstaten. California har flest med 415, New York har 275 og Texas har 228. I den andre enden er Samoa med seks delegater, Alaska med 15 og Sør-Dakota med 16.

Hvordan fordelingen av delegatene skjer beregnes ut fra kandidatenes oppslutning i delstaten. Noen delstater opererer med at vinneren tar alt, altså at kandidaten som får flest stemmer stikker av med alle delegatene fra den delstaten.

Men noen heter superdelegater

Superdelegatene ble innført i 1982. De kalles super fordi de har litt mer makt, de er guvernører og andre som har bestemte roller i partiet og de stemmer på landsmøtet ut fra sin egen overbevisning.

De er altså ikke sendt dit med et mandat fra et delstatsvalg om å stemme på en bestemt kandidat som de 3.979 vanlige delegatene.

Ordningen ble innført fordi man ville unngå å nominere presidentkandidater som ikke var valgbare, men superdelegatene er omdiskuterte og fikk til dels sterk kritikk i sist valg i 2016 da de gikk ut med offentlig støtte til Hillary Clinton over Bernie Sanders. 

Sanders' tilhengere mente med rette at partiet favoriserte en kandidat framfor den andre og slik kunne påvirke velgerne. Partiet har derfor sterkt begrenset superdelegatenes makt i dette valget - de skal kun stemme på landsmøtet hvis partiet er delt mellom to kandidater og det blir en andre runde. Det eksakte antallet superdelegater er ikke klart, i 2016 var det 716. 

Hvem blir det?

Aldri før har det vært så mange som har kjempet om å bli Demokratenes presidentkandidat. Totalt har 28 kandidater deltatt. En etter en har falt fra ettersom meningsmålingene har avslørt at de ikke har tilstrekkelig støtte og valgkampen deres har gått tom for penger.

Det er nå åtte kandidater igjen. 

Før valgprosessen startet var det Joe Biden som ledet på de nasjonale målingene. Men de siste ukene har Bernie Sanders klatret oppover og fått et lite overtak. Bernie Sanders vant i New Hampshire, mens Pete Buttigieg fikk en overraskende knepen seier i Iowa. Joe Biden har skuffet stort i valgene i de to første delstatene og er avhengig av å gjøre det bra i Nevada og South Carolina for å fortsatt henge med. På de nasjonale målingene ligger Biden fortsatt på andre plass, mens Elizabeth Warren er på tredje og milliardær og tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg på fjerde. Pete Buttigieg kommer først på femte plass, tross de gode resultatene i Iowa og New Hampshire. 

Elizabeth Warrens kandidatur får støtte av mange amerikanske aviser, men hun topper ikke meningsmålingene når de første valgene i det demokratise partiet nå starter. Her danser hun med en gutt på et valgkamparrangement i Iowa. Foto: Rick Wilking/ NTB Scanpix