Verden

Slik bruker Russland sin nye stormaktrolle i Midtøsten

Russland overtar gradvis USAs rolle i Midtøsten, men bruker metoder som til tider er ukonvensjonelle: Et trekk er en systematisk ydmykelse av regionens toppledere.

JAFFA (Dagsavisen): I forrige uke møttes to såkalte sterke menn, Russlands president Vladimir Putin og hans tyrkiske motpart, Recep Tayyip Erdogan, til et avgjørende toppmøte i Moskva: Deres militærstyrker stod på randen av en ny krig i Syria.

Men rett før toppmøtet skulle begynne i Kreml i Moskva, skjedde det noe uventet. Den tyrkiske delegasjonen, med Erdogan i front, blir plutselig bedt om å vente. For Putin var ikke klar. Russiske fjernsynskameraer, derimot, sto klare og begynte å filme.

I innslaget, som senere ble vist på Russia 1, den statlige kanalen, kan en se klokken som begynner å gå. En tikkelyd blir lagt på for effekt. Og kameraene følger Erdogan som ikke har noe å gjøre der han står. Presidenten går litt rundt i rommet, og blir stadig mer utålmodig. Den russiske fjernsynsjournalisten som senere lagde innslaget kunne knapt skjule sin begeistring.

– Kremls vegger har sett mange delegasjoner komme og gå, og alle må vente på presidenten. Men dette er de tyrkiske lederne, og de våger å snakke om krig mot oss, fortalte journalisten med nesten en skadefryd i stemmen.

Og ydmykelsen stoppet ikke der. For på veggene rundt den tyrkiske delegasjonen hang en lang rekke gamle malerier. De viste alle det samme: Hvordan russiske styrker knuste de osmanske, Tyrkias forgjengere, i deres tidligere så mange kriger.

Les også: Slik påvirker Syria-krigen oss alle

Ydmyket

Erdogan er en mann opptatt av sitt sterke image, men nå sto han svak og ydmyket inne i Kreml, og hele verden kunne se det. Dette er mannen som så å si skaper terror i hjertene til vesteuropeiske ledere som frykter at den tyrkiske presidenten skal sende millioner av syriske flyktninger inn i kontinentet. Putin ville gjøre ham til en mus.

Vera Kaplan, en professor i russisk historie ved universitetet i Tel Aviv, kan fortelle at en slik maktdemonstrasjon faktisk har en lang tradisjon, og er først og fremst knyttet til innenrikspolitikken i Moskva.

– Det er en del av den russiske politiske kulturen å ville framstå som sterk. Dette går helt tilbake til tsar-regimet, og tsaren brukte da slike metoder for å hindre et anarki i det store landet. Også kommunistene gjorde det samme, og Putin kjenner russisk historie, og vet å bruke metodene som tjener ham, sier hun til Dagsavisen.

Det var ikke første gang Putin søkte å ydmyke en leder fra Midtøsten. Før valget i Israel i april i fjor ville Israels statsminister Benjamin Netanyahu gjerne ha en såkalt photo-op (fotomulighet) med Putin for å kunne framstå som en statsmann hjemme. Men da han ankom Moskva ventet også noe helt annet: Israels statsminister Benjamin Netanyahu måtte sitte i hele tre timer på en stol før han fikk et kort møte med presidenten.

Krise

I Tyrkia skaper det russiske fjernsynsinnslaget nå en politisk krise.

– Vi har alle sett det. Og opposisjonen bruker det til å kritisere regjeringen. Men også opposisjonen er opprørt, for de er nasjonalister, og de ser dette som en ydmykelse av hele Tyrkia, forteller professor Sakir Dincsahin, statsviter med base i Istanbul.

Men mest av alt er han overrasket og forskrekket over hvilket nivå internasjonal politikk til tider kan ligge på:

– Dette er jo bare barnslig, sier han Dagsavisen.

Russland er i ferd med å overta USAs tradisjonelle stormaktrolle i Midtøsten, og Moskvas handlingsmønster kan imidlertid få følger. Det er Russland, og ikke USA, som dominerer for eksempel i den lange konflikten i Syria. Putin trekker mer og mer i trådene. Og Moskvas tilnærming er allerede en helt annen enn Washingtons.

Les også kommentar: Demokratisk håp i Midtøsten

Ny fiende

Gjennom mange år skapte USA mye sinne i regionen blant annet for sin støtte til de mange arabiske diktaturene. Men etter 11. september 2001, da terrorister fra Saudi-Arabia og Egypt brukte kaprede passasjerfly til å angripe New York og Pentagon, kom Washington til en ny konklusjon: Demokrati måtte fremmes i Midtøsten siden undertrykkelsen kanskje nettopp skapte den islamistiske ekstremismen.

Russland, derimot, er verken et demokrati selv og ser heller ingen interesse i å fremme for eksempel menneskerettigheter i Midtøsten. Landet har en lang historie av involvering i Midtøsten. Russland og nettopp det osmanske imperiet har vært i krig i hvert århundre siden 1600-tallet. Deler av Jerusalem i dag er russisk område, en arv fra tsarens dager.

Men kan sinnet mot Russland komme til å overgå sinnet mot USA? I 2003 invaderte USA og en rekke koalisjonsland Irak, og resultatet ble en blodig krig der forsiktige anslag snakker om over 150.000 drepte. I Syria, der Russland støtter president Bashar Assad, er over en halv million mennesker allerede blitt drept siden 2011, og over 12 millioner mennesker er på flukt. Russland er av mange sunni-muslimske arabere i ferd med å bli sett på som den nye fienden.

På fjernsynsskjermene i Midtøsten kan en daglig se hvordan Russland bombarderer sykehus, skoler og sivile i Syria. En teori i Russland er at Putin med bombarderingen vil signalisere til russiske sunnimuslimer hjemme at han vil knuse dem hvis nødvendig. En annen teori er at han vil signalisere til verden at ingenting vil skje i Midtøsten uten hans godkjenning, og dermed styrke Russlands rolle som stormakt.

Russlands «pålitelighet»

Moskva står allerede sterkere enn Washington på ett avgjørende felt: Da den arabiske våren startet i 2010 med folkeopprør mot diktaturene, svarte USA først med å støtte demonstrantene i kampen mot Washingtons egne mangeårige allierte. President Barack Obama ba på et tidspunkt til og med Egypts president Husni Mubarak om å gå. Dette førte til at mange arabiske ledere den dag i dag ser på USA som vinglete og ikke pålitelig, en svakhet Russland vet å tjene på. En trenger imidlertid ikke å lete lenge i arabisk-språklige sosiale medier for å finne hatske utsagn mot Russlands brutale framferd.

Dette er en farlig kurs, advarer professor Vera Kaplan.

– Vi må alltid huske at Russland ikke bare er Putin, og mange i Moskva er nå kritiske mot hans politikk. For dette kan komme til å slå hardt tilbake på Russland. Putin ønsker å framstå som en vinner for å vise det russiske folket at de fortsatt trenger ham. Men han bryter alle normer i internasjonalt diplomati, og til syvende og sist kan Putin komme til å undergrave Russland, avslutter hun.

Les også: – Verden skulle bare visst hvor mange som lider her

Mer fra Dagsavisen