Verden

Slåss for framtida i Egypt

I dag vil trolig et knapt flertall stemme ja til den nye, omstridte grunnloven i Egypt. Men dragkampen om landets framtid har bare så vidt begynt.

- Folket ønsker å implementere Guds sharia. Vi er villige til å ofre vår sjel og vårt blod for islam, ropte en gjeng islamister som samlet seg utenfor en moské i Egypts nest største by, Alexandria, i går, ifølge den egyptiske avisen Ahram.

Den idylliske kystbyen kastet seg nok en gang ut i kaos da det i går brøt ut voldelige sammenstøt mellom støttespillere til presidenten og opposisjonen. Den siste uka har det vært flere demonstrasjoner i forbindelse med valget.

Kritiske måneder

I dag er det klart for den siste avgjørende avstemningen om ny grunnlov i Egypt. Det er ventet at det vil bli et knapt flertall for grunnloven, tross demonstrasjoner og mobilisering fra den såkalte sekulære fløyen bestående av liberale og venstreradikale egyptere.

Helt siden president Mohamed Mursi forsøkte å gi seg selv fullmakter, har det stormet rundt Egypts nye politiske lederskap. Presidentens motstandere sparer ikke på kruttet når de skal beskrive den nye presidenten, og «diktator» og «farao» er populære tilnavn.

Hele 17 provinser, flesteparten på landsbygda, skal stemme i dag, men etter den første valgrunden forrige helg har det versert rykter om valgfusk.

Ifølge professor Charles Tripp ved School of Oriental and African Studies (SOAS) vil man kunne antyde hvilken retning Egypt beveger seg i i løpet av de neste seks til ni månedene.

- Hvis den alvorlige ustabiliteten fortsetter fordi et stort antall egyptere nekter å akseptere Mursi eller grunnloven og måten den ble utformet på, kan militæret, staten og de som former den politiske økonomien i landet, både interne og eksterne investorer, bli avgjørende for den videre utviklingen i landet, sier Tripp til Dagsavisen.

Han beskriver situasjonen i Egypt som «flyktig».

- Mursi vant presidentvalget med minst mulig margin. Likevel ser det ut til at han tolker det som et mandat til å regjere som om han hadde mye sterkere oppslutning. Sannsynligvis stemte rundt 30 prosent på ham fordi de var imot den andre kandidaten, Shafiq, men de er uenige med Mursi på nesten alle punkter. Det er disse som nå har vendt ham ryggen.

Smaken på frihet

Det ser ikke ut til at Mursis turbulente høst går over med det første. Mange egyptere har fått smaken på frihet og lar seg ikke lenger true til taushet, slik de gjorde under Hosni Mubarak.

- Folk er ikke lenger redde for å snakke og vil holde seg oppdatert om den politiske situasjonen. At mer enn tre personer kan stå i Kairos gater og snakke sammen uten at politiet kommer og spør om hva de prater om, er i seg selv en stor politisk endring. Det vi ser i dagens Egypt, er en demokratisk prosess i ekspressfart, sier Nefissa Naguib, seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen til Dagsavisen.

Naguib, som opprinnelig er fra Egypt, tror på ingen måte at dragkampen om landets framtid er over.

- De fleste egyptere er imot en grunnlov som strider med menneskerettighetene og som ikke respekterer Egypts mangfold. Mange kvinner er ute i gatene fordi de har mistet rettigheter i den nye grunnloven. De klarte å kvitte seg med en diktator og gir seg ikke med det første, sier forskeren.

Det er særlig punktet om at islam skal være statsreligion som har skapt misnøye, spesielt blant minoriteter som de koptiske kristne.

Islam

Konflikten i Egypt har på mange måter blitt presentert som en kamp mellom islamister og sekulære, og islam har vært et hett tema siden brorskapets valgseier. Men bildet er mer nyansert enn som så.

De sekulære ønsker en videreføring av den ikke-religiøse staten Egypt, mens salafistene, sunnimuslimer som støtter en bokstavtro tolkning av Koranen, ønsker seg mer av sharia, islamsk lov, i den nye grunnloven.

- Den sekulære-islamistiske konflikten er bare én av mange ideologiske skillelinjer i Egypt. I tillegg pågår det en strid mellom sivilsamfunnet og militæret, neoliberale og mer venstreorienterte arbeidere, samt klassedivisjoner. Med andre ord, Egypt har et rikt meningsmangfold, i likhet med mange andre land. Det er tydelig at Mursi og Brorskapet er blant dem som synes det er vanskelig å takle disse ulike stemmene i den offentlige debatten, sier Charles Tripp.

Han får støtte av Naguib som påpeker at situasjonen i Egypt ikke er så svart-hvit som den ofte framstilles som.

- Selv om damene har sjal på seg, så betyr ikke det at de stemmer på Mursi og Det muslimske brorskapet. Også internt i brorskapet er det klasse- og generasjonskonflikter. Mange er skeptiske til presidenten fordi han kommer fra en velstående familie, sier hun.

Mer fra Dagsavisen