Et israelsk flagg vaier foran en minaret på en moské i Jerusalems gamle by.

Slår til lyd for å forby bønnerop

Et lovforslag som vil forby minareters bønnekall ryster nå Det hellige landet.

 

JAFFA (Dagsavisen): Tobarnsmoren Mona (26) sover ikke godt om natten. Men det er ikke barna som holder henne våken. I stedet er det en lokal moské like ved der hun bor i Jaffa, som kaller til bønn, allerede ved femtiden om morgenen.

– Jeg har ikke noe imot religionen, men de må også ta hensyn til oss, til meg, vi som ikke er troende. Vi blir vekket nesten hver eneste morgen, forteller hun fortvilet til Dagsavisen.

Moskeen er bare noen hundre meter bortenfor leiligheten hennes.

Omstridt forslag

Nå vil en israelsk lovgiver gjøre noe med saken. Motti Yogev, fra det nasjonalistiske Jødisk Hjem-partiet, har lagt fram et lovforslag som skal gjøre minaretenes høyttalere stumme. Hans parti er en del av regjeringskoalisjonen, og også statsminister Benjamin Netanyahu støtter forslaget.

– Israel er et land som støtter religionsfrihet for alle. Men både muslimer, kristne og jøder lider av dette. Folk lider av den høye lyden, sa Netanyahu nylig under en debatt i Knesset, Israels parlament.

I byer som Kairo, Damaskus og Bagdad er bønneropene fra moskeene en typisk del av hverdagen. Slik har det vært i rundt 1400 år. I nabolandet Israel er rundt 20 prosent av befolkningen muslimer. Hittil har ingen lov hindret slike religiøse utfoldelser. Men regjeringens plan om å forby muslimenes bønnerop vil ikke gå glatt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Motstand

Forslaget har allerede skapt sterk motstand blant muslimer.

– Palestinere i Jerusalem og muslimer over hele landet vil motsette seg dette lovforslaget, lover Ekrima Sabri, en tidligere mufti i Jerusalem, i en samtale med nettstedet Alaraby.

– Bønnekallet vil overdøve rasistene som hater å høre det, sa muftien.

En palestinsk-israelsk parlamentariker, Taleb Abu Arar, gikk deretter opp på talerstolen i Knesset, og sang ut bønnekallet foran forsamlingen av politikere i salen.

Også andre land har debattert dette. I Oslo har spørsmålet om bønnekall ligget på dagsordenen i flere år.

Men i Israel mener motstanderne at det ikke egentlig handler om støyreduksjon.

– Nasjonalistene bryr seg jo ikke om støy i det hele tatt. Hele målet med dette lovforslaget er kun å skape konflikt, å sørge for at de palestinske borgerne av Israel ikke føler at de kan få like rettigheter. Dette er ren rasisme, gjemt bak en legitim agenda som sier at religion ikke skal ødelegge privatlivets fred, sier Daliah Keshten, en israelsk menneskerettighetsaktivist.

Mange moderate israelere kan identifisere seg med det lovforslaget som den nasjonalistiske høyresiden med overlegg har valgt å fokusere på. Dermed blir de moderate passive medspillere i ekstremisters kamp mot fred og sameksistens.

Mer forståelse

I flere tiår er Israel blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene, først og fremst i forbindelse med okkupasjonen av palestinerne.

Samtidig er ikke Israel det eneste demokratiske landet hvor toleransen og solidariteten er truet. Høyrepopulismen er klart på frammarsj i USA og i Vest-Europa. Kontroversielle sikkerhetstiltak som Israel tar i bruk «i kampen mot terroren» er nå blitt attraktive også i Paris og Brussel.

Reaksjonær lovgiving i Israel er sjelden utilslørt antidemokratisk. Oftest blir den pakket inn i en mer fordøyelig innpakning, som kampen mot støy i dette tilfellet. Men summen av det ene «uskyldige» lovforslaget etter det andre blir etter hvert åpenbar – i klar antidemokratisk retning.

– Det å gjemme seg bak en liksom liberal agenda, for å appellere til de moderate, kan være veien Trump eller andre vil gå. Det er en klok måte å gjøre det på. Men vi må ikke glemme at målet er å skape konflikt, skape hat, sier menneskerettighetsaktivisten Keshten til Dagsavisen.