Familien til søstrene Narin og Nawroz Khalaf måtte flykte fra undertrykkelse i Syria. Nå jobber de for menneskrettigheter i Syria og Midtøstn for øvrig.

Slapp unna jerngrepet

Narin og Nawroz Khalaf måtte flykte med familien fra det undertrykkende regimet i Syria. - Det er frustrerende å se at verden ikke griper inn der nå, sier tvillingene.

- Libya fikk hjelp av NATO. I Egypt gikk militæret over på folkets side. Men i Syria blir det bare verre og verre, og ingen griper inn. Det er grusomt å se dette herfra uten å kunne gjøre så mye, sier de to unge studentene.

De gjør likevel hva de kan fra Norge gjennom sitt engasjement i Amnesty International. Menneskerettighetsarbeidet i Midtøsten er nettopp noe av det pengene går til under TV-aksjonen i morgen som går til menneskerettighetsorganisasjonen.

 

Ingen rettigheter

Men det er ingen selvfølge at de to 23-åringene nå lever et trygt liv i Norge. Familien kom til Norge i 1999, fordi faren var forfulgt i Syria. Familien er kurdiske syrere, en gruppe som er blitt systematisk undertrykket av regimet til Bashir al-Assad og hans forgjenger, faren Hafez al-Assad.

Siden søstrenes far var politisk aktiv i et kurdisk parti som er forbudt av syriske myndigheter, risikerte han fengsel og tortur om han ble sendt tilbake. Asylsøknaden ble likevel avslått av UDI, og det var først etter en aksjon av Amnesty i 2002 at hjemsendelsen ble stanset og familien fikk opphold.

Nå følger de borgerkrigen i Syria på avstand og gjennom kontakt med familien som fortsatt er der. Undertrykkingen av den kurdiske minoriteten, som utgjør ti prosent av Syrias befolkning, er tydelig på en rekke områder.

- Barna der lærer ikke kurdisk på skolen, folk har ikke legitimasjon, de har ingen rettigheter, sier Narin Khalaf.

 

Gryende håp

Men opprøret i Syria har gitt håp i den kurdiske befolkningen nordøst i landet om at Assad-regimets jerngrep skal slippe opp. Ifølge nyhetsrapporter fra området er kurderne i Syria er blant dem som har opplevd positive endringer som følge av opprøret.

Den væpnede konflikten har nemlig ført til at regjeringsstyrkene har trukket seg ut av store deler av de kurdiske områdene. Kurdiske flagg er igjen synlige, og enkelte skoler underviser i kurdisk igjen, meldte BBC tidligere i høst etter å ha reist undercover i områdene. Endringen har gitt håp om større frihet for kurderne.

 

Viktig fase

Men situasjonen er likevel alvorlig fortsatt for kurderne, forteller Narin og Nawroz Khalaf.

- Kurdiske syrere lever fortsatt i frykt, men de tør å protestere fordi folk har fått nok nå. De legger ikke lenger skjul på at de er misfornøyde. Det er noe mer åpent nå, men det er fortsatt bortføringer, drap og arrestasjoner av kurdere. Men vi håper at Assad faller, slik at kurderne kan få sine grunnleggende rettigheter, sier Nawroz.

De to søstrene, som studerer ved Universitetet i Oslo og driver Amnestys lag der, sier de først og fremst føler seg som kurdere.

- Men vi er kurdere fra Syria. Det gjør vondt å se på hva som skjer i hjemlandet vårt, sier Narin.

Arbeidet for menneskerettigheter i Midtøsten er ett av fem hovedområder som vil få støtte etter TV-aksjonen. Egypt, Tunisia og Libya skal bygges opp på nytt med nye systemer og institusjoner etter at lederne der falt, og dette er derfor en avgjørende fase for å sørge for at befolkningen sikres grunnleggende menneskerettigheter.

I Syria er dette derimot langt unna.

- Vi var heldige som kom til Norge. Det er ikke så mye vi kan gjøre herfra for befolkningen i Syria, men det hjelper å jobbe for menneskerettigheter via Amnesty, sier søstrene.

asne.gullikstad@dagsavisen.no