– Skyver uenighetene foran seg

Torsdag presenterer Mette Frederiksen etter planen Danmarks nye regjering, etter at Socialdemokratiet og de tre andre partiene i den såkalte røde blokka tirsdag ble enige om en avtale.

Nesten tre uker etter folketingsvalget ble det klart at Socialdemokratiet skal styre i en mindretallsregjering, med støtte i en politisk avtale med Enhedslisten, Socialistisk Folkeparti (SF) og Radikal Venstre.

– Selv om vi er fire forskjellige partier, er det også felles verdier, sa Frederiksen tirsdag.

Les også: Rød blokk seiret i Danmark - hva skjer nå? 

Konflikter

Frederiksen har sagt at hun ikke vil legge fram noen regjeringserklæring ut over den 18 sider lange avtalen de fire partiene har inngått.

Saken fortsetter under bildet. 

F.v.: Pia Olsen Dyhr (SF), Pernille Skipper (Enhedslisten), Mette Frederiksen og Morten Østergaard (Radikale Venstre). Foto: Mads Claus Rasmussen/NTB scanpix

Rune Stubager, professor ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet, sier det på forhånd var litt vanskelig å ha forventninger til hvordan en avtale ville kunne inngås.

– Umiddelbart virker ikke kompromissene så veldig overraskende. De store linjene består, sier han, og trekker fram at det likevel skjer endringer på flere områder.

Blant annet knyttet til to sentre for innvandrere uten lovlig opphold, der et senter på øya Lindholm droppes.

– Hvordan tror du en mindretallsregjering ledet av Socialdemokratiet vil klare seg?

– Det første året ser noenlunde stabilt ut, og så må vi se etter det. Umiddelbart virker alle de fire partiene glade i dag, men det avhenger blant annet av hvordan forskjellige tiltak skal finansieres, svarer Stubager.

Les også: Frederiksen vil samle Danmark

Humper i veien

Politisk redaktør Anders Bøksgaard i Politiken skriver i en analyse at avtalen rommer alt partiene er enige om, men at alle uenigheter er utelatt.

– Flere humper på veien vil derfor raskt se dagens lys, spår han.

Stubager deler inntrykket av at avtalen ikke er konkret på partienes uenigheter.

– Det betyr jo reelt at de skyver uenighetene foran seg, og at konfliktene kan komme på sikt, sier Stubager til Dagsavisen.

Finansiering av ulike tiltak er blant sakene der konflikter kan oppstå, fortsetter han.

Les også: Røde støttepartier vil unngå tabbene fra fortiden

Splid i blokka

Innvandringspolitikk og økonomi var to av de store stridstemaene innad i den røde blokka før valget.

I innvandringspolitikken, der Socialdemokratiet har lagt seg på en strengere linje enn de andre partiene, er de fire nå enige om et kompromiss.

Blant annet kan mottakelsen av kvoteflyktninger, med særlig fokus på kvinner og barn, gjenopptas i 2020, vurderer den nye regjeringen.

Saken fortsetter under bildet. 

Mette Frederiksen og Socialdemokratiet skal styre Danmark i en mindretallsregjering. Foto: Tom Kildeborg Jensen/NTB scanpix

Selv om det gjøres noen endringer, består den brede innvandringspolitikken, ifølge Frederiksen.

Partilederen sa tirsdag at det såkalte «paradigmeskiftet», som skiftet Danmarks innvandringspolitikk fra integrasjon til hjemsendelse, består.

– Jeg har i valgkampen gjort det tydelig at man kan føre en stram innvandringspolitikk, og samtidig gjøre det på en klokere måte enn i dag, sa Frederiksen.

Partiene i rød blokk har også vært dypt splittet i synet på dansk økonomi og hvordan de i regjering skal sikre mer velferd. Radikale Venstre stilte blant annet et ultimatum og krevde økt arbeidsinnvandring og økonomiske reformer for å gå med i regjering. Synet ble ikke delt av de tre andre partiene.

Les også: Strammet inn innvandringspolitikken - nå kan hun bli Danmarks statsminister

Finansiering

Kort tid etter at den nye avtalen ble presentert, gikk opposisjonspolitikere ut mot innholdet. Flere av dem stilte spørsmål ved hvordan flere av punktene i avtalen skal finansieres.

– Det er mange intensjoner om forbedring, men det er ikke opplyst hvor mye penger som skal settes av, og når, sier økonomiprofessor Bo Sandemann Rasmussen ved Aarhus Universitet til Politiken.

Han anslår at klimapolitikk og forbedringer av velferden er de største utgiftspostene.

– Klimaområdet er nok det som ender med å koste mest når vi når fram til 2030, sier han.

I avtalen går den røde blokka inn for å redusere Danmarks utslipp av klimagasser med 70 prosent innen 2030. Det vil trolig koste et tosifret antall milliarder, sier Rasmussen. Frederiksen sa tirsdag at de vil finne pengene.

Klimapolitikken var også blant de viktigste sakene for mange danske velgere, viste meningsmålinger før valget som ble holdt 5. juni.

Sammensetning

Onsdag dro Frederiksen til dronningen for å bekrefte at hun tar på seg jobben som landets nye statsminister.

Spekulasjonene på hvem som vil få de ulike ministerpostene er allerede i gang i danske medier, der Nicolai Wammen trekkes fram som et hett tips til å bli ny finansminister. Wammen har allerede erfaring som både europaminister og forsvarsminister i Helle Thorning-Schmidts regjeringer mellom 2011 og 2015.

Saken fortsetter under bildet. 

Lars Løkke Rasmussen søkte avskjed etter valgnederlaget. Foto: Mads Claus Rasmussen/NTB scanpix

Den røde blokka sikret seg 93 av de 179 plassene i Folketinget. Den sittende koalisjonsregjeringen, ledet av Lars Løkke Rasmussen, fikk 76 plasser. Dagen etter valget søkte Rasmussen om avskjed.

Les også: Ekstremparti kan bli valgt inn i Danmark