Skuffet over Obamas brutte løfter

WICHITA/DODGE CITY (Dagsavisen): Tirsdag 4. november skal 57 år gamle Carlos Riviera stemme for første gang. Riviera kom fra Mexico til USA for 28 år siden, og fikk først statsborgerskap og stemmerett i fjor. Riviera gleder seg, han føler seg stolt og glad over å kunne delta etter nesten tre tiår uten noen stemme.

- At jeg kan være med på å bestemme framtida til dette landet, at jeg er like mye verdt som alle andre her, det er noe jeg ikke har kjent på før, sier en rørt Riviera til Dagsavisen.

57-åringen, som jobber på en kjøttpakkefabrikk, har ikke helt bestemt seg. Men Riviera tror hans stemme vil gå til demokratene.

Latinamerikanere utgjør over elleve prosent av USAs velgerskare, og i en rekke delstater langt mer.

Viktig velgergruppe

Når amerikanerne går til valgurnene førstkommende tirsdag, spiller velgergruppen dermed en viktig rolle i delstater som California og Florida, og i stater der det er dødt løp mellom kandidatene, som i Colorado og Kansas.

Tradisjonelt sett stemmer minoriteter i langt høyere grad på demokratene, og i 2008 og 2012 var latinamerikanske velgere helt avgjørende for president Barack Obamas seier. Her i Kansas, en tradisjonelt hvit og konservativ delstat, har antallet mexicanske innbyggere økt med 60 prosent de siste ti årene.

Fraværet av en innvandringsreform har gjort at entusiasmen fra 2008 og 2012 er blitt borte, sier Sulma Arias, leder av grasrotorganisasjonen Sunflowers.

- Vi er alle skuffet over president Barack Obama når det gjelder innvandringsreformen det aldri ble noe av, sier Sulma Arias til Dagsavisen.

Arias, Riviera og de 25 millioner andre latinamerikanske velgerne som bor i USA venter fortsatt på innvandringsreformen Obama lovte i både 2008 og 2012. De aller fleste latinamerikanske velgere kjenner en eller flere av de over elleve millionene papirløse, som i dag lever og jobber i USA.

Krever mer

Fraværet av den lovede innvandringsreformen har gjort mange apatiske og uten tro på politikerne, forklarer Arias.

- Vi er nødt til å si ifra at vår støtte ikke er uforbeholden, sier Sulma Arias til Dags­avisen.

Selv kom hun til USA fra Honduras for 32 år siden. President Barack Obama er fullt klar over hvor avhengig demokratene er av at latinamerikanerne kommer seg til valgurnen.

Da Barack Obama møtte med latinamerikanske aktivister og organisasjoner tidligere i oktober ble han møtt av protester både utenfor og innenfor møterommets vegger. Obama legger skylden på republikanerne, som har flertall i Representantenes hus, og lover å fortsatt kjempe for en reform.

- Vi vil ikke gi oss før vi får det til, sa Obama som kom med en klar oppfordring til aktivistene:

- For å få det til, jo før jo heller, er det en ting dere er nødt til å gjøre. Dere må snakke med velgerne og lokalsamfunnene, og få folk til valgurnene!

Dårlig stemning

Kansas er i en særstilling foran tirsdagens valg, da innbyggerne her blant annet skal velge guvernør og hvem de skal sende til Senatet i Washington DC. For første gang på mange år møter den republikanske senatoren Pat Roberts motstand, fra partiuavhengige Greg Orman.

Sulma Arias er overbevist om at minoritetene kan påvirke resultatet. De råder sine medlemmer til å stemme på Orman og den demokratiske guvernøren, men understreker at ingen kan regne med uforbeholden støtte fra innvandrermiljøene.

Ifølge undersøkelsen Latino Decision Survey, sier 53 prosent av latinamerikanske velgere at de føler demokratene tar deres stemme for gitt. Bare åtte prosent sier demokratene virkelig bryr seg om innvandreres rettigheter.

- Vi skal konsentrere oss om temaer, og kreve svar fra kandidatene. Vi har en langsiktig plan, de kommer til å måtte regne med oss, sier Arias.

Jobber sammen

For første gang har latinamerikanske aktivister slått seg sammen med afroamerikanere, i det de kaller en black-brown (svartbrun, journ.anm.) koalisjon.

Arias jobber sammen med den afroamerikanske pastoren Reuben Eckels.

- Vi trodde lenge at det var dem mot oss, at vi måtte slåss for knappe ressurser. Men vi har flere ting til felles enn saker som splitter oss, sier Eckels om samarbeidet mellom afroamerikanerne og latinamerikanerne i nabolaget.

- Vi sliter med samme typen rasisme, vi deler de samme utfordringene. Så nå jobber vi sammen. Ingen hadde forventet at svarte og brune skulle stå sammen, men det er på høy tid, sier Eckels til Dagsavisen.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no