Verden

Skremt av vaksinedebatten

Tl tross for bred enighet blant forskere, strides USAs politikere om viktigheten av meslingvaksinen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Heidi Taksdal Skjeseth

NEW YORK (Dagsavisen): Sung Uni Lee og datteren Masai trekker boblejakkene rundt seg i den kalde vinterlufta. Skoledagen er akkurat over for 10 år gamle Masai, som hopper energisk av skolebussen. På fortauet står et knippe ventende foreldre.
Med meslingepedimien som har spredd seg i USA den siste måneden, går debatten høyt om vaksinasjon, sykdom og et helsesystem mange er skeptiske til. 
Masai Lee-Matale har gjort som rundt 91 prosent av amerikanske barn og tatt meslingvaksine. Men i flere nabolag, særlig de mer velstående områder på USAs vestkyst, er vaksinasjonsprosentene nede i 40 og 50 prosent.

Vil ikke dømme

Sung Uni Lee kjenner flere foreldre som ikke vaksinere barna sine. Og til tross for at hun selv ser behovet for vaksiner, vil hun ikke dømme dem som velger annerledes. Hun kjenner selv foreldre som har latt være å vaksinere barna sine. 
– Mange er skeptiske til helsesystemet i USA, og med god grunn. Vi får så mye dårlig informasjon, og ofte føles det som om penger er motivasjonen, ikke folks helse, sier Lee til Dagsavisen. 
Datteren Masala husker godt siste gang hun fikk vaksine. 
– Det gjorde vondt med en gang, så gikk det over. Men det er viktig for ikke å bli syk, for eksempel når man reiser, sier 10-åringen, som har amerikansk-koreansk mor og botswansk far. 
I 2012 hadde Guatemala, El Salvador, Algerie og Rwanda alle høyere vaksinasjonsrate mot meslinger enn USA.

Frihet først

Etter det siste meslingutbruddet i USA, har også landets politikere kastet seg på vaksinasjonsdebatten. Det er liten tvil blant leger og vitenskapsfolk om at vaksiner fungerer og er helt nødvendig. Likevel velger stadig flere amerikanske foreldre ikke å vaksinere barna sine. Det er nå registrert over 100 tilfeller av meslinger i USA, som offisielt erklærte sykdommen for utryddet i 2000. 
Etter at president Barack Obama ba alle foreldre vaksinere barna sine, reagerte den republikanske opposisjonen med skepsis: Libertarianeren Rand Paul sa i et TV-intervju at han mener dette handler om frihet, og at han hadde hørt flere «tragiske tilfeller» av friske barn som fikk varige men etter å ha blitt vaksinert.
Han understreket at han selv valgte å vaksinere barna sine, men at det bør være foreldrene og ikke myndighetene som bør bestemme over egne barn.

Ber om balanse

Et annet hett navn i kampen for å bli republikanernes presidentkandidat er New Jerseys guvernør Chris Christie. Også han har bedt om en mer balansert vaksinasjonsdebatt der foreldre får mer å si. 
Uttalelsene skapte sterke reaksjoner, blant annet fra foreldre med barn som er for syke til å ta meslingvaksinen. Rand Paul publiserte siden et bilde av seg selv med en sprøyte med influensavaksine i armen, og en forsikring om at han har full tro på virkningen av vaksiner. Også Christie understreker at han er for vaksiner og at han selv har valgt å vaksinere sine barn.

«Jorda er rund»

Det er først og fremst blant republikanerne at vaksinasjonsdebatten har tatt av, der det høyt verdsatte individuelle frihetsbegrepet står sterkt. Med unntak av Robert F. Kennedy jr., ser det ut til å være bred oppslutning om viktigheten av vaksiner hos demokratene.
Hillary Clinton, som ligger godt an til å bli partiets presidenkandiat i 2016, kastet seg på debatten med følgende melding på nettjenesten Twitter: «Vitenskapen er klar: Jorda er rund, himmelen blå, og vaksiner fungerer. La oss beskytte alle barna våre», skrev Clinton, og rundet av med merkelappen #bestemødrevetbest.

Mer fra: Verden