Verden

Skjør ukrainsk fredsavtale gir «glimt av håp»

Selv om flere spørsmål står ubesvart, mener både partene og eksperter at fredsavtalen for Øst-Ukraina gir grunn til håp.

Av Hans Cosson-Eide

– Det er en grunn til at det tok 17 timer å bli enige. Det vil også bli vanskelig å implementere avtalen, sier NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski til NTB.

– Men skriver man under på en avtale, må man i hvert fall ha tillit til at den kan settes ut i live. Selv om tilliten er tynnslitt, så har partene lagt mye tid og prestisje i denne avtalen, sier han.

Torsdag morgen kom en tydelig sliten russisk president ut fra forhandlingsrommet for å kunngjøre at partene var enige om en avtale, som blant annet innebærer en våpenhvile fra søndag.

At avtalen er skjør, ble understreket da den ukrainske forsvarstalsmannen Andreij Lysenko sa at russiske styrker hadde krysset grensen til Ukraina mens forhandlingene pågikk. Med seg hadde de blant annet 50 stridsvogner, ifølge Lysenko. Russland nekter for dette, melder Reuters.

– En omfattende avtale

Frankrikes president François Hollande kaller avtalen en omfattende, politisk løsning på konflikten, og sier den gir håp for framtiden – selv om «alt ikke er på plass».

– Dette er en lettelse for Europa og et flott eksempel på hva Frankrike og Tyskland kan gjøre for fred, sa Hollande ifølge AFP.

Tysklands statsminister Angela Merkel, som sammen med Hollande tok initiativ til samtalene, var mer tilbakeholden, men sa avtalen er gir «et glimt av håp».

Europarådets leder Thorbjørn Jagland sier avtalen gir grunnlag for en effektiv våpenhvile.

– Jeg håper avtalen kan bane vei for en politisk løsning gjennom grunnlovsreform som tar høyde for den nødvendige desentraliseringen i full overensstemmelse med Ukrainas territorielle integritet og suverenitet og basert på europeiske standarder, sier han.

Avtalen har som mål å få slutt på krigen i Øst-Ukraina, som så langt har kostet over 5.300 menneskeliv og forårsaket det kjøligste forholdet mellom Russland og Vesten siden den kalde krigen.

EU vurderer sanksjonene

Etter forhandlingene i Minsk reiste Hollande og Merkel rett til EU-toppmøtet i Brussel. EU vedtok forrige uke nye sanksjoner mot Russland, men ventet med å iverksette dem for å legge til rette for forhandlingene i Minsk.

– Jeg tror ikke vi vil diskutere sanksjonene i dag, sier EUs utenrikssjef Federica Mogherini. Hun understreker at det viktigste er å bidra til at våpenhvilen overholdes.

Merkel og Hollande vil fortsatt ha regelmessige møter med Putin og Porosjenko for å sørge for at den nye fredsavtalen følges.

Porosjenko sier han tror Ukraina vil klare å ta tilbake kontrollen over sin grense med Russland innen utgangen av 2015.

Vesten har i lang tid hevdet at Russland sender egne styrker inn i Ukraina og aktivt støtter separatistene i landet. Putin har hele tiden nektet for dette og mener de russiske styrkene i Ukraina er der som frivillige. (NTB)

Ekspert: – Ikke alle opprørerne er like fornøyde

NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski sier det fortsatt er mange brikker som må på plass for å gjennomføre fredsavtalen mellom Russland og Ukraina.

– Det spørs hvilken legitimitet de har, opprørerne som har undertegnet avtalen, og om alle opprørerne er like fornøyd med avtalen. Det har vært tilløp til kamper, også mellom ulike opprørsgrupper, sier Godzimirski til NTB.

Ny situasjon på bakken

Han håper våpenhvilen kan sette en stopper for at ukrainske soldater og prorussiske separatister blir drept i Øst-Ukraina, men understreker at veien framover langt fra er uten hindringer.

– Den nye fredsavtalen bygger på en avtale fra september. Situasjonen på bakken har endret seg siden den gang. Det har vært mange kamphandlinger de siste ukene, sier han.

– Tynnslitt tillit

Forskeren tror USAs vurdering av å bidra med våpen til Ukraina, samt IMFs økte pengestøtte til landet, kan ha bidratt til å få president Vladimir Putin på gli i forhandlingene. Med friske midler i kassen, kan ikke Russland lenger regne med at Ukraina før eller siden vil gå konkurs, sier han.

– Det er en del momenter som må avklares før avtalen kan implementeres søndag. Men skriver man under på en avtale, må man i hvert fall ha tillit til at den kan settes ut i live. Selv om tilliten er tynnslitt, så har partene lagt mye tid og prestisje i denne avtalen, sier Godzimirski. (NTB)

Mer fra Dagsavisen