Skal utrydde fattigdom

Natt til i går ble FNs medlemmer enige om innholdet i de 17 målene som skal lede arbeidet for fattigdomsbekjempelse og utvikling de kommende årene.

Til sammen skal de løse noen av verdens aller største problemer innen 2030. Om 15 år er planen blant annet å ha utryddet all fattigdom og sult, sikret tilgang til bærekraftig energi, drikkevann og sanitæranlegg for alle, sikre bærekraftig forbruk, oppnådd likestilling og fredelige og rettferdige samfunn.

Frivillig å delta

Kirkens Nødhjelp er blant utviklingsorganisasjonene som har fulgt arbeidet med de nye målene tett. Leder Wenche Fone for utviklingspolitisk avdeling vedgår at FNs nye utviklingsplan er «svært ambisiøs».

– Vi tror det er mulig om det er politisk vilje, sier hun.

Det er utkastet til de nye utviklingsmålene som nå er vedtatt. FN-forhandlingene startet i januar og målene skal formelt bli vedtatt på FNs hovedforsamling i september. De vil da erstatte de forrige tusenårsmålene som utløper i år. Mens tusenårsmålene bare gjaldt fattige land skal de nye målene gjelde hele verden.

Men selv om FN-landene nå er blitt enige om en ny utviklingsplan, har de ingen krav på seg til å oppfylle målene. Avtalen er basert på frivillighet. I tillegg vil det bli dyrt. Det kan by på problemer.

– Det er ikke veldig vanskelig å bli enige om ambisiøse mål, det utfordrende er å gjennomføre dem og det handler om finansiering, sier Fone i Kirkens Nødhjelp.

Beregninger tyder på at oppnåelse av målene vil koste opptil 37.000 milliarder kroner årlig, det tilsvarer omtrent USAs statsbudsjett, skriver NTB.

I juli møttes verdens land til finansieringskonferanse i Addis Abeba i Etiopia.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

169 små mål

Kirkens Nødhjelp hadde ønsket seg klarere krav til landene.

– Baksida med å få alle landene med er at det er vanskelig å oppnå klare forpliktelser. Men finansieringen av målene skal følges opp på et årlig møte. Det motvirker at det ender med fine, men vage programerklæringer, sier Fone.

I tillegg til de 17 hovedmålene består den nye utviklingsplanen av 169 delmål som spesifiserer hovedmålet. I tillegg skal det utvikles bestemte indikatorer som skal hjelpe landene å måle om målene er oppnådd.

Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø, har fulgt FN-forhandlingene tett. Hun ser lyst på mulighetene som ligger i de nye målene.

– Vi er den første generasjonen som kan utrydde ekstrem fattigdom. Denne planen angriper de grunnleggende årsakene til fattigdom og hvordan utvikling henger sammen med menneskerettigheter, miljø og godt styresett. Det gir grunnlag for mer varig fattigdomsbekjempelse, sier Tønnessen-Krokan.

Også hun skulle gjerne sett at målene var mer forpliktende, men mener det kan kompenseres for gjennom jevnlig oppfølging og åpen rapportering fra både nasjonale myndigheter og private aktører.

– Vi vil oppfordre Norge til å rapportere åpent hvor langt de har igjen til å nå målene og få andre med på å gjøre det samme. Selv om Norge ligger langt framme på enkelte områder, som likestilling, er det et stykke igjen når det for eksempel gjelder bærekraftig forbruk, sier Tønnessen-Krokan.