Skal løse Syria-krisen

FN har mislykkes i å finne en politisk løsning på konflikten i Syria, som til nå har tatt an­­slagsvis 20.000 menneskeliv. Både FNs spesialutsending Kofi Annan og den norske generalmajoren Robert Mood, som le­d­et FNs observatørstyrke i Syria, har kastet inn håndklé. Sent torsdag uttalte anonyme FN-kilder at Lakhdar Brahimi (78) vil utnevnes som FNs og Den arabiske ligas nye mann i Syria i løpet av neste uke, med mindre han selv trekker seg fra oppgaven.

- Vi er sikre på at det blir Brahimi, sier en FN-diplomat til nyhetsbyrået AFP.

Lang karriere

Spørsmålet alle nå stiller seg er om Lakhdar Brahimi vil klare å finne en fredelig utgang på krisen.

I likhet med Kofi Annan har Brahimi masse erfaring som konfliktløser, i tillegg til en lang karriere som representant for Algerie og FN. Han regnes som FNs «brannmann», og er selve eksperten på å få nasjoner opp å gå igjen etter langvarig konflikt, skriver den franske avisen Le Monde.

Brahimi var FNs spesialutsending etter USAs invasjon i Irak i 2003, og i Afghanistan etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Syrias nye konfliktløser vokste opp i en velstående familie sør i Algerie, og studerte jus og statsvitenskap i hjemlandet og Frankrike. Han snakker flytende arabisk, fransk og engelsk, er gift og har tre barn.

Brahimis datter, som er CNN-journalist, giftet seg nylig med prinsen i Jordan, Ali Bin al-Hussein.

Ga opp

Konflikten i Syria, som har vart i over 17 måneder, har skapt mye hodebry for FN. Ikke bare har de feilet, men Sikkerhetsrådet står også i stampe fordi Russland og Kina blokkerer muligheten for utenlandsk innblanding i Syria, i frykt for en gjentakelse av krigen i Libya.

Kofi Annan rettet en streng pekefinger mot USA og Russland da han ga seg forrige torsdag. Han mener de to stormaktene er de største hindrene for en løsning på den fastlåste situasjonen.

Det pågår nå en diskusjon internt i FN om hvorvidt også Brahimi skal holde seg til sin forgjengers sekspunktsplan, som blant annet innebærer stans i voldsbruken og politiske samtaler mellom Assads Baath-regime og opprørerne.

Syria-krigen har også blitt en arena hvor storpolitikken i regionen utkjempes - hovedsakelig mellom sjiamuslimske Iran sammen med Hizbollah-geriljaen i Libanon og sunnimuslimske Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia med støtte fra USA.

Libanon-krigen

Brahimi var med på å stanse den sekteriske borgerkrigen i Libanon (1975-1990) som visegeneralsekretær i Den arabiske liga. Denne erfaringen kan komme til å bety mye ettersom dramaet som nå utspiller seg i Syria har fått et stadig sterkere religiøst-etnisk fortegn.

Frontene står hovedsakelig mellom president Bashar al-Assads som er alawitt, en sekt med svak forbindelse til sjiaislam, og sunnimuslimske opprørere.

Fredsarbeid

Den tidligere algeriske utenriksministeren har også forsøkt å bidra til fred i land som Kongo, Haiti, Yemen, Liberia, Nigeria og Sudan.

Da Sør-Afrika avviklet det rasistiske apartheidsystemet og før Nelson Mandela ble valgt som president, var Brahimi til stede for å observere fredsprosessen. Fra 1956 til 1961 kjempet han for frigjøringen av Algerie fra Frankrike som representant for National Liberation Front i Sør-Øst Asia.