Verden

Sivile på flukt etter amerikanske luftangrep

MIDTØSTEN: Innbyggere i den IS-kontrollerte byen Raqqa flykter etter at USA og flere arabiske land for første gang har gjennomført luftangrep mot ytterliggående islamister i Syria.

120 ytterliggående islamister er drept i de USA-ledede angrepene i Syria, melder en eksilgruppe. I alt skal 300 personer være drept eller såret.

– Folk flykter ut på landet, sier en innbygger til Reuters. Raqqa er en av de viktigste bastionene til Den islamske staten (IS) i Syria.

Blant områdene som ble rammet i tirsdagens luftangrep, var også provinsene Idlib, Aleppo, Deir al-Zor og Hasakah.

Minst 120 væpnede jihadister, blant dem mange ikke-syrere, skal være drept. De tilhørte både Den islamske staten (IS) og Nusrafronten, som har bånd til al-Qaida.

70 IS-krigere

Av disse var minst 70 medlemmer av Den islamske staten (IS), melder eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR), som oppgir at i alt 300 personer er drept eller såret.

Det er ikke kjent hvor mange sivile syrere som er drept i angrepene, men tidligere har SOHR meldt om åtte sivile ofre, hvorav tre var barn.

De arabiske landene Jordan, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Bahrain og Qatar deltok i eller ga støtte til angrepene, opplyser det amerikanske militæret. NATO avviser samtidig at forsvarsalliansen var innblandet.

– Avverget angrep

USA framholder at flere angrep rammet et nettverk kalt Khorasan, som består av al-Qaida-veteraner som bruker Syria som utgangspunkt for å planlegge angrep i utlandet. Gruppa er også kjent for å samarbeide med Nusrafronten.

Ifølge amerikanerne bidro angrepene til å avverge et nært forstående angrep mot vestlige mål.

Angrepene rammet dessuten både IS' treningsleire, kommando- og kontrollsentre, lagre, et finanssenter, lastebiler og kjøretøy med våpen, opplyser USAs forsvarsdepartement Pentagon.

Det ble både avfyrt raketter og sluppet bomber fra bombefly og droner. I alt 47 Tomahawk-raketter ble avfyrt fra amerikanske krigsskip i Rødehavet og nord i Persiabukta, opplyser Pentagon. Alle flyene som deltok i angrepene, kom seg trygt ut av området.

IS varsler hevn

En kriger i IS sier at opprørsgruppen vil svare på angrepene. Han anklager Saudi-Arabia for å ha latt dem skje.

– Disse angrepene vil bli besvart. Sønnene til Saoul er dem som bør anklages. Det skjedde på grunn av dem, sier opprøreren. Saoul er et nedsettende navn på den saudiarabiske kongefamilien.

Den syriske opposisjonskoalisjonen ønsker luftangrepene mot IS velkommen og sier den vil skjerpe kampen mot president Bashar al-Assad og hans regime.

– Dette vil gjøre oss sterkere i kampen mot Assad. Kampanjen bør fortsette inntil IS er fullstendig utryddet fra syriske områder, sier Monzer Akbik, spesialutsending for koalisjonens president.

– Brev fra Kerry

Syrias regime opplyste tirsdag at det har mottatt et brev fra USAs utenriksminister John Kerry via Iraks utenriksminister. Kerry var i Irak få timer før angrepene i Syria startet. I brevet skal Kerry ha informert Syria om hva som kom til å skje.

– Utenriksministeren mottok et brev fra sin amerikanske motpart via den irakiske utenriksministeren, der han informerte om at USA og noen av dets allierte ville angripe IS i Syria, ifølge utenriksdepartementet i Damaskus.

Mens Assad-regimet har unnlatt å kritisere angrepene, brukte Russland anledningen til å refse USA. Angrepene er med på å destabilisere situasjonen i Syria, mener russerne, som reagerer spesielt på at angrepene skjer uten ettertrykkelig samtykke fra den syriske regjeringen.

– Samordner med Irak

Syriske myndigheter meldte tirsdag også at samordningen med Irak er på «høyeste nivå», og at Syria vil samarbeide om enhver internasjonal innsats for å bekjempe terrorisme.

USA og Irak samarbeider om å bekjempe IS, som har inntatt store områder både i Irak og Syria. Et slikt samarbeid har amerikanerne ikke villet inngå med Syria. I stedet har USA varslet opplæring og utstyr til moderate opprørere som kjemper mot regimet.

Frykter å måtte stanse humanitært arbeid i Syria

Kirkens Nødhjelp frykter at voldsbølgen i Syria vil tvinge organisasjonen til å stanse det humanitære arbeidet i landet. 400.000 mennesker er ventet å flykte til Tyrkia for å unnslippe militante islamister.

Lars Heltne

138.000 syriske kurdere flyktet fra Syria til Tyrkia forrige uke, og flere står i kø. Tirsdag opplyste FNs høykommissær at 400.000 innbyggere i byen Kobani ventes å flykte til Tyrkia for å unngå å bli fanget av islamister.

– Flyangrep vanskeliggjør arbeidet

Kirkens nødhjelp jobber blant annet med å sikre vanntilgang i flere områder i Syria. Gregory Bakken, Kirkens Nødhjelps koordinator for nødhjelp i landet, har akkurat vært i Tyrkia. Han har sett at mange syrere har måtte flykte fra sine hjem.

– De har løpt så fort de kunne, i det de sto og gikk i. Utslitte og desperate kom de seg over grensen, før Tyrkia måtte stenge på grunn av den store pågangen, sier han til NTB.

I tillegg til jihadistoffensiven gjør tirsdagens luftangrep fra den amerikanskledede anti-IS-koalisjonen situasjonen vanskelig.

– Det er stadig kamper mellom ulike opprørsgrupper. I tillegg fører luftangrepene i byer som Raqqa til at flere flykter. Til sammen gjør det situasjonen i Syria svært alvorlig, sier han.

Organisasjonen frykter at voldsbølgen vil framtvinge en midlertidig stans i arbeidet dens.

– Vi ser an situasjonen fra dag til dag. Ingenting er bestemt, men det er noe vi må forberede oss på, sier hjelpearbeideren.

Mangler alt

Tyrkia har allerede tatt imot over 1 million mennesker siden 2011. Bakken er bekymret for hvor de utmattede flyktningene fra Syria skal dra.

– Flyktningene mangler absolutt alt. Tyrkia har vært veldig romslige med å ta imot, men kapasiteten begynner å sprenges. Nå må andre land ta grep, ellers er det vanskelig å si hvor de skal ta veien, sier han.

Det samme ga FNs Rupert Colville uttrykk for under tirsdagens pressekonferanse i Sveits.

– De 138.000 som akkurat er ankommet Tyrkia, tilsvarer det totale antallet som Europa har tatt imot de tre årene som krigen i Syria har vart, sier han i følge nyhetsbyrået Reuters. (NTB)

Hareide etterlyser FN-mandat i Syria

KrF-leder Knut Arild Hareide mener USA mangler et klart folkerettslig mandat for å bombe opprørsgruppa IS i Syria, men det vil ikke påvirke partiets syn på videre norsk støtte til koalisjonen.

– Det folkerettslige mandatet er betydelig mer uklart i Syria enn i Irak, derfor er jeg glad for at Norge ikke deltok i denne operasjonen, sier Hareide til NTB.

Han mener USA hadde stått sterkere med et FN-mandat i ryggen.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at det norske bidraget til koalisjonen mot IS, knyttes opp mot Irak. Samtidig medgir Hareide at USA ikke ser ut til å skille mellom operasjonene i de to landene.

– Det er tydelig at USA legger opp til en enhetlig operasjon. Det kan man forstå ut fra militære hensyn, sier han.

Likevel vil ikke dette ha innvirkning på partiets ståsted, når regjeringen senere trolig vil be Stortinget støtte et utvidet bidrag til koalisjonen.

– Det viktigste for KrF er det folkerettslige grunnlaget for de militære operasjonene som Norge er med på. (NTB)

- Overraskende tidlig angrep

Det er høyst overraskende at den amerikanskledede bombingen i Syria kommer før den internasjonale koalisjonen mot IS er på plass, mener Syria-ekspert Naser Khader.

Khader jobber ved tenketanken Hudson Institute i Washington. Han reagerer på nyhetene om at USA har stått i spissen for opptil 30 angrep mot Den islamske staten (IS) i Syria.

– IS blir angrepet rett i nervesenteret. Det var likevel ikke forventet at angrepene skulle skje nå, så lenge den internasjonale koalisjonen som er satt til å bekjempe IS ikke er satt ennå.

Ifølge amerikanske medier var både Qatar, Bahrain, Jordan, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia med på angrepene. Syria-eksperten tror deltakelsen fra arabiske land kan være et preventivt tiltak.

–Det er veldig interessant at araberne er med. Saudi-Arabia og Jordan er direkte truet av IS. De kan være utsatt hvis jihadistene blir enda sterkere, sier Naser. (NTB)

– Syria-angrep er brudd på folkeretten

De amerikanskledede angrepene i Syria er brudd på folkeretten så lenge de foregår uten FNs godkjennelse, sier Lars Cramer-Larsen ved det danske Forsvarsakademiet.

USA og en rekke arabiske land startet angrepene mot mål tilhørende Den islamske staten (IS) i Syria natt til tirsdag. Angrepene har kommet overraskende på mange. Lars Cramer-Larsen, major ved Forsvarsakademiet i Danmark, er blant dem som reagerer.

– En kan ikke gå inn i andre land med mindre man har fått mandat gjennom FNs sikkerhetsråd, eller at landet selv har bedt om det. USA og de arabiske landene har besluttet å gjøre det likevel, noe som er et brudd på folkeretten, sier Cramer-Larsen.

Samtidig mener han at det er tegn til samhold i USAs koalisjon.

– Dette er en felles innsats som sender et signal om samhold i koalisjonen. Hvis man bryter folkeretten, er det viktig å underbygge det med riktig årsak, sier majoren. (NTB)

Russland refser USAs angrep i Syria

Det russiske utenriksdepartementet mener de amerikanskledede angrepene i Syria er med på å destabilisere situasjonen i landet.

Utenriksmyndighetene i Moskva kaller angrepene et forsøk på å løse geopolitiske oppgaver på bekostning av andres suverenitet. Russerne reagerer spesielt på at angrepene skjer uten ettertrykkelig samtykke fra den syriske regjeringen, skriver nyhetsbyrået Interfax.

Syriske myndigheter sier de ble varslet om angrepene bare få timer før de fant sted.

USA og fem arabiske stater innledet en offensiv mot Den islamske staten (IS) i Syria natt til tirsdag. (©NTB)

– Damaskus ble informert om USAs bombeplaner

USA informerte mandag det syriske regimet om planene om å bombe IS-mål i landet, ifølge det syriske utenriksdepartementet.

Syrisk TV melder tirsdag at landets representant til FN også fikk beskjed om at det var mål i byen Raqqa som skulle angripes. USA skal ha planlagt å angripe opptil 20 mål under det nyeste bombetoktet, noe som er det høyeste antall angrep utført på én og samme dag siden offensiven mot jihadistgruppen Den islamske staten (IS) startet i Irak i august, skriver Washington Post.

Ifølge eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights er et titalls IS-krigere såret eller drept i angrepene.

Syria har et av det største luftforsvaret i Midtøsten, men president Barack Obama har advart Syria mot å ta del i bombingen av IS. Pentagon vil slå hardt ned på enhver innblanding fra Bashar al-Assads regime, som selv var nær å bli angrepet av USA for et år siden.

CIA anslår at Den islamske staten har over 30.000 krigere i Irak og Syria. (NTB)

Storbritannia avventer avgjørelse om IS-angrep

Det britiske forsvarsdepartementet opplyser at det ikke er bestemt hvorvidt Storbritannia skal bidra i luftangrepene mot ekstremistgruppa Den islamske staten i Syria.

En talskvinne for forsvarsdepartementet sier tirsdag at temaet fortsatt diskuteres. Statsminister David Camerons kontor har bekreftet at Storbritannia foreløpig ikke deltar i operasjonen.

Det er for øvrig ikke meldt om europeisk deltakelse i den amerikanskledede offensiven som ble startet i natt norsk tid.

Mandag opplyste Frankrikes president Laurent Fabius at landet ikke vil angripe mål i Syria selv om franskmennene deltar i angrep mot IS på irakisk side av grensen (NTB)

Mer fra Dagsavisen