Plakater av Abdel Fattah al-Sisi pryder kopier av Giza-pyramiden. To dager med avstemning er over, men egypterne må vente en uke før den tidligere generalen blir offentliggjort som landets nye president. FOTO: AMR ABDALLAH DALSH/NTB SCANPIX

Sisi mot brakseier i Egypt

EGYPT: I stekende sol sto millioner av egyptere i går i kø for å stemme i et presidentvalg som umulig kunne være demokratisk.

JERUSALEM (Dagsavisen): I skyene patruljerte krigshelikoptre. Politimenn var utplassert ved alle knutepunkter. Ingenting skulle få ødelegge «den demokratiske festen».

I går morges meldte regimet selv at valgsedler med påtegnede hjerter eller nedskriblede «jeg elsker deg» ved siden av navnet til al-Sisi ikke ville bli diskvalifisert. Etter to dager med avstemming stengte valglokalene i går kveld. Men egypterne må vente en uke før de får høre at den tidligere generalen Abdel Fattah al-Sisi er landets nye president.

Drosjesjåføren Ali Mohammad er en av mange som stemte på al-Sisi.

- Korrupsjonen til det muslimske brorskapet fikk meg til å forstå at dette landet kun kan ledes av en militærmann, sier 32-åringen til den egyptiske avisen al Ahram, og legger til:

- Ingen sivile kan lede dette landet. Jeg bryr meg ikke om al-Sisis valgprogram. Det som betyr noe er at mannen er ærlig og respektfull.

Kanskje er det heldig at drosjesjåføren ikke bryr seg om den neste presidentens valgprogram, for al-Sisi har faktisk ikke lagt fram noe program.

 

Sammenstøt

En person ble i går skutt og drept i Giza, rett vest for Kairo, på den andre siden av Nilen. Vennene hans anklager det muslimske brorskapet for å stå bak. Andre steder kom det til sammenstøt mellom motstandere og støttespillere til den avsatte folkevalgte presidenten Mohamed Mursi. Mursi sitter fengslet i Alexandria, anklaget for spionasje og oppfordring til drap. Han ble fjernet fra makten i et kupp ledet av nettopp al-Sisi.

EUs valgobservatører var i går til stede ved flere hundre av valglokalene, etter først å ha truet med å reise hjem i protest mot regimets manglende vilje til å spille med åpne kort. Men selv om valgprosedyrene i seg selv skulle være korrekte, kan ikke valget på noen måte beskrives som demokratisk.

 

Undertrykking

I dagens Egypt er ytringsfriheten sterkt begrenset, pressen er vingeklippet og dissidenter kastes i fengsel. Bare siden militærkuppet i fjor har over 1000 mennesker blitt drept av regimets sikkerhetsstyrker. Under et slikt politisk klima, som av demokratiaktivister beskrives som verre enn selv under president Hosni Mubarak, kan ikke frie valg holdes.

Det muslimske brorskapet, som styrte i fjor, men som nå er erklært ulovlig, oppfordret til valgboikott og offentliggjorde i går en pressemelding der det ble hevdet at store deler av det egyptiske folket unnlot å avgi sine stemmer. Også mange av demokratiaktivistene som var med på protestene som førte til Mubaraks fall i 2011, holdt seg hjemme i protest.

Så hvorfor stemte da så mange egyptere på en general som hadde veltet en folkevalgt president? Hvorfor ga så mange sin støtte til en kuppmaker når de hadde kjempet for og drømt om et demokrati under revolusjonsdagene i 2011? Svaret er sammensatt, men på mange måter koker det ned til en ting - desperasjon.

En viktig forklaring er at mange egyptere etter tre år med revolusjon og kaos, har mistet en grunnleggende følelse av stabilitet. En annen årsak er økonomien, som nærmest kollapset under brorskapets ledelse.

 

Redningsmann

Det desperate håpet om en redningsmann fikk mange til å omfavne al-Sisi, selv om kun de færreste hadde hørt om ham for bare to år siden. Han trådte fram i offentligheten da ekspresident Mursi, som ønsket å fjerne de Mubarak-lojale toppene i statsapparatet, utnevnte ham til forsvarsminister i august 2012. Al-Sisi hadde da overbevist Mursi om at han var en rettroen og pålitelig mann.

59 år gamle al-Sisi ble født i enkle kår i Kairo. Hans far hadde en turistbod i den kjente Khan el-Khalili-basaren. Han gikk på offisersskole i Egypt og fortsatte sin militærutdannelse i Storbritannia og USA. Den egyptiske pressen framstiller ham som klok og veltalende, men Egypt har valgt en leder som sjeldent opptrer offentlig og som få kjenner.

 

Snakker med døde

Egypts nye president har for øvrig også avslørt sider som kanskje ikke passer seg hos en statsleder. I et intervju med en egyptisk avis i fjor, som først ble sensurert og så lekket ut på internett, forteller al-Sisi at han ofte snakker med avdøde ledere i sine drømmer.

I en av drømmene snakket han med ekspresident Anwar Sadat.

- Jeg visste alltid at jeg ville bli president av republikken, skal Sadat ha sagt til al-Sisi i drømmen.

- Jeg vet også at jeg en dag vil bli republikkens president, svarte mannen som nå, et år senere, blir Egypt nye leder.

roger.hercz@dagsavisen.no