Sikrere på at klimaendringer er menneskeskapte

STOCKHOLM: I den nye rapporten fastslår FNs klimapanel (IPCC) med større sikkerhet enn noen gang at den globale oppvarmingen er reell og menneskeskapt. Samtidig er usikkerheten betydelig enn før om hva dette vil føre til i framtida.

Fortsetter vi som i dag, kan temperaturen i år 2100 i verste fall ligge opptil 5,4 grader høyere enn førindustriell tid.

Skal verdenssamfunnet nå togradersmålet, har det bare et par år på seg til å snu utviklingen, advarer Eystein Jansen, forskningsdirektør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

– I dag er det ingenting som tyder på at dette vil skje, sier han.

Ubestridelig oppvarming

Ifølge FNs klimapanel er det nå «ubestridelig» at jorda er blitt varmere i løpet av det siste århundret. Temperaturen på jordas overflate har steget med om lag 0,9 grader fra 1901 til i dag. Sjøisen på Nordpolen og isbreer over hele verden har krympet. De siste 20 årene har også isdekket på Grønland og på Sydpolen krympet. I tillegg er havet blitt varmere, og havnivået har steget med 19 centimeter.

Klimapanelet innrømmer i rapporten at oppvarmingen har stagnert de siste 15 årene. Dette ble ikke forutsett av klimamodellene. Men 15 år er et blaff i klimasammenheng, understreker Gunnar Myhre, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Vi må se over lengre tidsskalaer. Femten år er kort tid, sa han da rapporten ble lagt fram mandag morgen.

Myhre og Jansen er to av i alt fem nordmenn som har bidratt som hovedforfattere i rapporten. Selve teksten er rundt 1.500 sider lang og er skrevet av 209 hovedforfattere fra 39 land.

På vei mot skrekkscenario

I den nye klimarapporten har IPCC utforsket fire forskjellige framtidsalternativer. Det verste er et høyutslippsscenario hvor vi i bunn og grunn fortsetter å brenne olje til det er tomt. Utslippene øker kraftig, avskogingen fortsetter og verdens befolkning øker raskt.

– I dag ligger vi faktisk litt over dette scenarioet, og det har vi gjort i noen tiår, sier Jansen til NTB.

Innen år 2100 anslås det at dette verst tenkelige alternativet – vil gi en oppvarming på mellom 3,2 og 5,4 grader sammenlignet med førindustriell tid. Samtidig vil havnivået stige med mellom 45 og 82 centimeter fra i dag.

– Det vil bli en verden som mennesket som art aldri har levd i. Og endringene vil skje i et tempo som vi aldri før har sett, sier Jansen.

Optimistisk nykommer

I rapporten har IPCC også beskrevet et helt nytt lavutslippsenario. Men dette alternativet er så ambisiøst at det blant forskere har fått et noe harselerende klengenavn – «den optimistiske nykommeren».

Samtidig er lavutslippsscenarioet ifølge klimaforskerne det eneste som vil gi en verden hvor togradersmålet med høy sannsynlighet kan nås. Forutsetningen er at de globale utslippene slutter å vokse innen et par år, for så å falle kraftig etter 2020. Den globale oppvarmingen vil da ligge på mellom 0,9 og 2,3 grader i år 2100.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) vedgår at det vil bli svært vanskelig å nå togradersmålet.

– Det vil kreve en rask og svært sterk omlegging av politikken. Men det er mulig, sier Solhjell til NTB.

Paris avgjør

Politikerne retter nå blikket framover mot Paris i 2015. Der er målet å ro i land klimaforhandlingene som havarerte i København i 2009.

Hvilken verden vi får ved neste århundreskifte, er helt avhengig av hva politikerne klarer å bli enige om i de internasjonale klimaforhandlingene, advarer forskerne.

Solhjell er på sin side blitt oppmuntret av samtaler han de siste dagene har hatt med en rekke andre land på sidelinjen av FNs hovedforsamling i New York. Ifølge ham er det stadig flere som forstår alvoret.

– Dette gjør at jeg er blitt mer optimistisk med tanke på å få på plass en ny stor klimaavtale i Paris, sier han. (NTB)

– Temperaturøkning selv om utslippene begrenses

Temperaturen på jorda vil trolig ligge 1,5 grader høyere i 2100 enn den gjorde i 1900 hvis utslippene av klimagasser begrenses, spår FNs klimapanel.

– Det vil kreve store reduksjoner i utslipp av drivhusgasser om vi skal forhindre ytterligere klimaendringer, sier Thomas Stocker, en av de to som har ledet utformingen av klimapanelets siste rapport.

Rapporten som ble lagt fram i Stockholm fredag, tar kun for seg den rent vitenskapelige delen av klimaproblemene og er den første av fire delrapporter som skal legges fram i løpet av de neste månedene.

Hetebølger

Ifølge rapporten vil temperaturøkningen fram mot 2035 trolig bli på mellom 0,3 og 0,7 grader.

Ifølge Stocker vil gjennomsnittstemperaturen i 2100 trolig ligge 1,5 grader høyere enn den var i 1900, under forutsetning av at utslippene av drivhusgasser begrenses.

Dersom utslippene fortsetter å øke, kommer temperaturen trolig til å øke med over 2 grader, tror forskerne.

– Hetebølgene vil komme stadig oftere og de vil vare lengre og lengre, sier Stocker.

Isfritt Arktis

IPCC spår videre at havisen i Arktis om somrene trolig vil bli redusert med mellom 43 og 94 prosent fram mot 2100. Forskerne ser ikke bort fra at Arktis nærmest kan bli isfritt om høsten.

Verdenshavene spås å stige med mellom 0,26 og 0,82 meter fram mot 2100, avhengig av hvor mye man greier å redusere utslippene av klimagasser.

Prognosene er imidlertid noe mindre dystre enn dem IPCC kom med i 2007. Anslagene over CO2-utslippenes effekt på klimaet er blitt litt nedtonet i klimapanelets nye rapport. (NTB)

Pachauri: – Jorda blir utvilsomt varmere

Det er ingen tvil om at jorda er i ferd med å bli varmere, fastslår lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri.

Han deltok på pressekonferansen i Stockholm hvor første del av den nye hovedrapporten til klimapanelet ble lagt fram.

– Atmosfæren og havet er blitt varmet opp, konkluderte Pachauri.

Han la til at alle de tre siste tiårene har vært varmere enn noe annet tiår siden 1800-tallet.

Pachauri takket dem som har arbeidet med den nye rapporten, som tar for seg årsakene til den globale oppvarmingen.

– Jeg vil takke forskerne som har arbeidet med denne rapporten, da har jobbet ekstremt hardt, sa Pachauri.

– Det er en veldig god rapport. Vi håper allmennheten, forskerne og politikerne kan ha nytte av den, sa han. (NTB)

– Klimamodellene bommer på de siste årene

Klimamodellene har ikke klart å forutse den reduserte oppvarmingen av atmosfæren de siste 15 årene, ifølge klimaforsker Gunnar Myhre.

– De siste 15 årene har oppvarmingen ikke gått like raskt som klimamodellene predikerer, sier Myhre, forsker ved CICERO Senter for klimaforskningen.

Ifølge den nye vitenskapelige rapporten fra FNs klimapanel har oppvarmingen i snitt ligget på 0,12 grader per tiår, men det siste tiåret har oppvarmingen stagnert til bare 0,05 grader.

Det siste tiåret er likevel det varmeste som noensinne er målt, understreker Myhre, som er en av hovedforfatterne i den nye klimarapporten.

Han påpeker at klimaet varierer over sykluser.

– Det gjør at vi må se over lengre tidsskalaer. Femten år er kort tid, sier han.

Ifølge FNs klimapanel kan den reduserte oppvarmingen de siste årene skyldes redusert solaktivitet, vulkanske utslipp og økt opptak av energi i havet. (NTB)

– Klimarapport et varsku til regjeringsforhandlerne

Lars Martin Hjorthol

Rapporten fra FNs klimapanel må få en sentral plass i regjeringsforhandlingene som pågår nå, mener miljøorganisasjonene.

– Vi har aldri hatt sikrere bevis for at klimagassutslippene må kuttes raskt. Ny kurs i klimapolitikken må bli Erna Solbergs hovedoppgave de neste fire årene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Vi forventer at Høyre nå realiserer den langt mer ambisiøse politikken de har etterspurt i opposisjon og at de sørger for at norske utslipp går kraftig ned, sier Haltbrekken.

Ny kurs

Rapporten er en klar ordre fra kloden, mener Bellona-leder Frederic Hauge.

– En ordre om en helt ny kurs i klimapolitikken som krever flere fullskalaanlegg for karbonfangst og -lagring, mer fornybar energi, mer energieffektivisering, mer penger til klimaomstilling i industrien og flere elbiler på veiene, sier han.

Også organisasjonen Zero mener omfattende klimatiltak må gjennomføres i kommende stortingsperiode.

– Vi har ikke tid til å vente på en global avtale, sier Zero-leder Marius Holm.

Klimalov

Hallvard Surlien, talsperson i Grønn Ungdom, mener den nye regjeringen må vedta en klimalov med en forpliktende plan for å kutte norske klimagassutslipp i tråd med de vitenskapelige funnene i IPCC-rapporten.

Kirkens Nødhjelp minner om at det er de fattigste som rammes hardest av klimaendringene.

– Erna Solbergs regjering må ta konsekvensene av dette ved å sette av betydelige ressurser til de fattige landene slik at de blir i stand til å møte klimaendringene som vi i rike land i stor grad har skapt, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. (NTB)