Å bli utsatt for overgrep er en av årsakene til psykiske lidelser, og i India begår enkelte jenter selvmord i stedet for å ta abort for å bevare familiens ære. På bildet demonstrerer kvinner etter en gjengvoldtekt av to tenåringsjenter. FOTO: ALTAF QADRI, NTB SCANPIX

Selvmord tar flest liv blant jenter

PSYKISK HELSE: Blant jenter mellom 15 og 24 år globalt er det flere som dør av selvmord enn i barsel. Hele en av fem ungdommer lider av psykiske problemer.

Det er særlig jenter som sliter psykisk, ifølge tall fra en rapport fra FN og tall Dagsavisen har hentet inn fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Norad:

* Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge jenter mellom 15 og 19 år.

* Av verdens ungdommer mellom 15 og 24 år, har rundt 20 prosent av dem psykiske problemer.

* 85 prosent av disse ungdommene bor i lavinntektsland.

Hvert år begår 850.000 mennesker selvmord. Halvparten av verdens selvmord, begås av unge, ifølge WHO. Selvmordsraten i verden peker oppover.

 

Påvirker resten av livet

30 prosent av det som kunne vært «unge, friske liv» går tapt til psykiske lidelser, ifølge FN rapporten «Mental Health Matters», som ble utgitt tidligere i år. I alle aldersgrupper har denne prosenten «tapte liv» til psykiske lidelser økt med 38 prosent siden 1990.

- Det er i denne særlig sårbare perioden mellom 15 og 24 år at grunnlaget for resten av livet legges, sier Ping Qin, professor og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforebygging- og forskning.

- Dette er ungdom som befinner seg i en viktig overgangsfase. Får de en psykisk lidelse og grundig behandling av lidelsen, vil det ha betydning for helsen deres resten av livet. Det vil påvirke deres sosiale liv og bidrag til samfunnet.

 

- Jenter ekstra sensitive

Globalt er altså selvmord den vanligste dødsårsaken for jenter mellom 15 og 19 år. Men selve antallet selvmord er høyest blant guttene, sier Qin. Jenter begår selvmordsforsøk fire-fem ganger så ofte som gutter og driver med selvskading, ifølge Qin.

- Hvorfor er det en forskjell mellom jenter og gutter her?

- Det er kjønnsforskjeller i mestringsstrategier mot stress og tilbakeslag. Det kan også være kjønnsforskjeller i måten kriser blir møtt på av gutter og jenter og i deres holdning til krisene, sier Qin.

Fra India vises det til eksempler der jenter begår selvmord i stedet for å ta abort for å bevare familiens ære, ifølge en Norad-rapport som ble lagt fram tidligere i år. Jenter får ofte hjelp når de er voksne, mens gutter får det når de er barn eller i overgangsfasen til voksen, ifølge FN-rapporten.

 

Møter fordommer og vold

Og unge som sliter psykisk, har det tøft:

* I mange mellom- og lavinntektsland er selvmord forbudt. Selvmordsforsøk fører til sosial utstøting av nær familie.

* Kunnskapen om mental helse er lav.

* Bare 25 prosent av behandlingsbehovet for mentale lidelser er dekket i lav- og mellominntektsland.

* Unge med psykiske lidelser utsettes for menneskerettighetsbrudd.

Det er særlig ungdommer som bor i krigsområder, tidligere konfliktområder eller områder rammet naturkatastrofer som har stor sjanse for å utvikle psykiske lidelser. Traumatiske opplevelser, som det å miste en forelder, bli utsatt for overgrep eller måtte flykte, er viktige årsaker. Disse er særlig vanlige i områder som har opplevd væpnet konflikt eller en naturkatastrofe. Men også barn som bor på gata, er straffedømt eller ikke har foreldre, er utsatt.

Forsker og professor Ping Qin mener det er riktig at unge i konfliktsoner har særlig risiko. Men ungdom i rike og fattige land deler likevel mange av faktorene som kan utløse psykiske lidelser, mener hun. Men det er forskjeller:

- I asiatiske land vil dette være et press fra tradisjoner og kommunikasjonen mellom foreldre og barn kan være manglende. I Norge har unge mer frihet og større rom for å utvikle egne interesser. Dessuten har norske ungdommer lettere for å oppsøke hjelp, sier Ping Qin.

 

- Trenger eget opplegg

Forskning viser at psykisk helse blir glemt av hjelpeprogrammer i utviklingsland. Bare hvert tredje land i verden har opprettet egne enheter som fokuserer særlig på ungdom og psykisk helse. Internasjonalt kreves det at psykisk helse går inn i FN nye tusenårsmål etter 2015. Forsker Ingunn Marie Engebretsen ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen mener barn og unge må få et eget fokus:

- Barn skal ikke ha en miniversjon av voksen-medisinen, de skal ha forebygging og behandling spesielt tilpasset sine utfordringer og utvikling, sier Engebretsen, og viser til at psykisk helse ikke har fått nok midler til forskning og internasjonalt samarbeid.

- Hva kan gjøres i norsk utviklingspolitikk?

- I Norge er det en gryende interesse for feltet også politisk, og det gjenstår å se hvilke finansielle konsekvenser dette får. For eksempel ønsker Norge å være med å støtte utdanning til jenter. Det er i seg selv av enormt stor verdi og reduserer også tenåringsgraviditeter, som ofte er risikofylte. Fredsprisen i år er med på å sette dette på dagsorden, sier Engebretsen.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no