Sanksjoner forverrer livet på Cuba

Etter en oppmykning i forholdet mellom USA og Cuba under Barack Obama, har Trump-administrasjonen igjen skjerpet sanksjonene mot øystaten:

* I april gjeninnførte USA begrensninger på pengetransaksjoner og reiser til Cuba.

* I juni satte USA en stopper for organiserte utdanningsturer til Cuba.

* Flere sanksjoner er ventet de kommende ukene eller månedene.

USA begrunner de skjerpede sanksjonene blant annet med Cubas nære bånd til Venezuelas president Nicolás Maduro.

Donald Trump har anklaget Cuba for å bistå Maduro med militær støtte, men cubanske myndigheter har avvist at de har soldater i Venezuela.

Les også: Venezuela-ekspert om Maduro: – Sitter ikke ut året

Rammer turistnæringen

Etter Obamas historiske besøk til Cuba i 2016, var det mange cubanere som håpet på endring. Nye privateide restauranter, IT-entreprenører, kunstnere og klesdesignere bygde seg opp og forsøkte å tjene penger på oppmykningen i forholdet.

I 2016 besøkte Barack Obama Cuba. Her med daværende president Raul Castro. Foto: Ramon Espinosa/NTB scanpix

De siste månedene har det imidlertid snudd, og Cuba står overfor sitt verste økonomiske tilbakeslag på flere år, skriver Washington Post.

Lange køer til de statlige butikkene som selger matvarer har preget bybildet, og i mai innførte myndighetene rasjonering på flere varer. I juni har køene blitt noe kortere i Havanna, men ifølge øyenvitner er det fortsatt uvanlig lange i byer som Santiago de Cuba og Camagüey.

Køer ved et matmarked i Havanna i mai i år. Foto: Ramon Espinosa/NTB scanpix

Cubanere minnes det de kaller «spesialperioden» på starten av 1990-tallet, da matmangel og økonomiske problemer fulgte Sovjetunionens fall.

– Dette er annerledes enn spesialperioden, men vi er på vei mot det samme, der det blir vanskelig å leve, sier 83 år gamle Antonio Muñiz til den amerikanske avisen.

Noen legger ansvaret på myndighetene, mens andre trekker fram Trump og USA som roten til problemet.

Les også: Debatt: "Når noe går dem imot, truer amerikanerne med økonomiske sanksjoner".

La fra kai

USAs sanksjoner rammer i stor grad turistnæringen, som er en av de viktigste inntektskildene for Cuba. De siste årene har stadig flere amerikanere besøkt landet, med rundt 600.000 tilreisende i fjor. Amerikanske myndigheter anslår at tallet vil mer enn halveres på grunn av de skjerpede sanksjonene.

Amerikanskeide cruiseskip legger ikke lenger til kai på Cuba. "Empress of the Seas" forlot Havanna dagen etter at de seneste sanksjonene ble kjent. Foto: Adalberto Roque/NTB scanpix

Forfatter og Cuba-kjenner Vegard Bye sier USA sikter seg inn mot de tre inntektskildene som mer eller mindre har holdt Cuba flytende; turisme, pengeoverføringer fra cubansk-amerikanere og inntekter fra samarbeidet med Venezuela. Cuba får olje fra Venezuela i bytte mot blant annet legetjenester.

– Vi ser resultatene nå, blant annet med mangel på basisvarer. Mange på Cuba sier de står i fare for å gå inn i en ny spesialperiode, sier Bye, som nylig har avlagt doktorgrad om reformprosessene i landet.

– Noe må skje

Venezuela er kjernen i hva som vil skje på Cuba framover. Selv om myndighetene av ideologiske grunner offentlig ikke vil vike fra støtten til Maduro, kan de prøve å påvirke den venezuelanske presidenten til å forhandle om veien videre, sier Bye.

Hvis Cuba bidrar til Venezuela-forhandlinger som styrker en moderat opposisjon, kan det sørge for at avtalen mellom de to landene består, sier han. I mellomtiden blir situasjonen bare vanskeligere og vanskeligere for Cubas befolkning.

Amerikanske 50-tallsbiler er et kjent syn på Cuba, her fra Havanna. Foto: Yamil Lage/NTB scanpix

I tillegg til å bidra til en løsning i Venezuela, kan cubanske myndigheter møte situasjonen i hjemlandet ved hjelp av omfattende reformer, blant annet mer frihet for bønder til å produsere og selge maten sin, fortsetter han.

– Både den interne økonomiske krisa og den utenrikspolitiske krisa er klare tegn på at noe må skje på Cuba, sier Bye.

Les også: – Nå vender også flere fattige seg vekk fra Maduro

Lange trekk

– Det at Cuba nå har fått problemer med konflikten i Venezuela, og ytterligere innstramminger av USAs sanksjoner, peker på problemet Cuba alltid har slitt med; avhengighet av andre land, sier Bye til Dagsavisen.

Det startet med avhengighet av USA etter at Cuba ble selvstendig, først fra Spania i 1898, så fra USA i 1902. Revolusjonen på 1950-tallet skapte et nytt avhengighetsforhold, da til Sovjetunionen.

– Da den brøt sammen ble det virkelig krise på Cuba, sier Bye.

I 1999 ble Hugo Chávez valgt til president i Venezuela, og et nytt cubansk avhengighetsforhold oppsto.

– Nå når Venezuela er i ferd med å knekke sammen, vil det igjen ha store konsekvenser for Cuba, sier Bye.

Les også: Slik vil USA presse Venezuelas Maduro

Amerikanske sanksjoner

* I 1962 utplasserte Sovjetunionen atomraketter på Cuba. Dette utløste den såkalte Cuba-krisen.

* USAs handelsblokade gjorde Cuba økonomisk avhengig av Sovjetunionen og Øst-Europa. Cuba gikk inn i en alvorlig økonomisk krise da jernteppet falt.

* Handelsblokaden forbød selskaper i USA å handle med Cuba, og folk fra USA fikk ikke besøke landet. USA lettet noe på restriksjonene.

* Under Trump har USA også innført nye sanksjoner mot Venezuela, Nicaragua og Iran.
(Kilde: NTB)

Les også: USA skjerper straffetiltak mot Cuba, EU varsler mottiltak