RAMMET: Angrepene i Sahel-området har ført til løfter om mer samarbeid, blant annet mellom Mali og Burkina Faso. Her fra hotellet som ble angrepet i Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou. FOTO: ISSOUF SANOGO/NTB SCANPIX

Samles mot terror

Terror­gruppene i Sahel-området i Afrika er mer samlet enn på lenge. Burkina Faso og Mali skal gå sam­men om kampen mot gruppene.

Burkina Faso og Mali skal samarbeide mer om å slå ned på terrorgruppene i regionen, ifølge lederne i landene.

Terrortrusselen i Sahel-landene nord i Afrika har fått fornyet oppmerksomhet etter det siste angrepet mot et hotell i Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou fredag. Minst 29 mennesker ble drept, inkludert 12 utlendinger, siden stedet var populært blant vestlige. Angrepet kommer bare to måneder etter et lignende angrep mot et luksushotell i Malis hovedstad Bamako, der 20 mennesker ble drept, også der utlendinger.

Samarbeider

Jihadistgruppen al-Mourabitoun, som ledes av den enøyde beryktede islamistlederen Mokhtar Belmokhtar, skal ha stått bak angrepene. Al-Mourabitoun og Belmokhtar er tilknyttet Al- Qaida i det islamske Maghreb (AQIM), som Belmokhtar brøt ut fra for tre år siden.

At flere grupper nå igjen er mer samlet under AQIM-paraplyen gjør de militante islamistgruppene mer operative.

– Fra å være fragmenterte har tre-fire grupperinger nå et sterkere operativt samarbeid, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Mali er fortsatt et hovedsete for flere grupperinger. For tre år siden hadde islamistgrupper kontroll over store deler av Nord-Mali.

– De hadde territorial kontroll over områder, inkludert byer, i Nord-Mali. Det har de ikke lenger, men det er ikke nødvendigvis avgjørende for disse organisasjonene. De er fortsatt i stand til å operere relativt fritt i områdene. Gruppen har derfor fortsatt gode muligheter til å bruke disse områdene til å organisere sine aktiviteter, sier Bøås.

MAREN SÆBØ: Året det kan bli bratt

Vil slite ut

Bøås mener målet med terroren i Sahel-beltet er å fjerne internasjonal tilstedeværelse.

– De driver med det som nærmest er oppskriften på asymmetrisk krigføring. De kommer ikke til å prøve å holde kontroll over områder lenger slik de prøvde i Nord-Mali, men heller prøve få det internasjonale samfunnet til å blø så mye som mulig, ved å slite ut FNs styrker. Det er basert på en antakelse om at internasjonale styrker til slutt vil redusere sitt nærvær, noe som vil føre til at enkelte av disse statene vil falle, sier Bøås.

Både Mali og Burkina Faso har vært politisk ustabile de siste årene. I Burkina Faso ble presidenten gjennom mange år kastet i forbindelse med et opprør i 2014.

– Disse gruppene går etter sårbare politiske situasjoner, og utnytter det der hvor mulighetene dukker opp, sier Bøås.

Han påpeker at Mokhtar Belmokhtar har stått bak en rekke angrep i det nordlige Afrika de siste årene: angrepet på In Amenas i Algerie i 2013, der også nordmenn var blant ofrene, angrep i Niger i 2015, et angrep på en restaurant i Bamako i Mali i 2015, hotellangrepet i Bamako i november og nå dette.

– Han fikk beskjed av AQIM at han ikke var sterk nok, men nå har han bygd seg opp, og nå trengte AQIM ham, sier Bøås.

En annen islamistisk ekstremistgruppe, Den islamske staten (IS), har derimot foreløpig ingen dominans blant islamistene i det nordlige Afrika.

– Det ser ut til at de gamle lederne, deriblant Belmokhtar, som har bakgrunn fra borgerkrigen i Algerie, har vunnet fram med sitt syn om at man ikke skal flytte sin lojalitet over til IS. Det ser ikke ut til at IS-sympatisører har klart å få et sterkere fotfeste i denne regionen, med unntak av i Libya. Men dette kan endre seg, for eksempel hvis Belmokhtar dør, sier Bøås.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!