Verden

– Så lenge Bolsonaro er i førersetet med sine trofaste tilhengere, er jeg redd han blir gjenvalgt

De kommende årene ser ikke lyse ut for Brasil, mener journalist Arne Halvorsen. Venstresida må tenke nytt hvis de vil hamle opp med president Jair Bolsonaro.

Bilde 1 av 2

Hvem: Arne Halvorsen

Hva: Aktuell med boka «Skjebentimen» om Brasil

– Akkurat nå henger folk med hodene. Det er ingen optimisme. Mitt håp er at det kommer en politiker man virkelig kan samle seg om, men det er ingen, sier Arne Halvorsen om den generelle stemningen i Brasil i dag.

Nylig ga han ut «Skjebnetimen». Der prøver han å tegne et bilde av dagens situasjon i Brasil etter det politiske jordskjelvet i fjor da Jair Bolsonaro ble valgt til president.

Halvorsen, som er journalist og historiker med bakgrunn som Latin-Amerika-korrespondent for både NRK og Aftenposten, har bodd i Brasil i 20 år. Han har også bakgrunn fra Arbeiderbladet (nå Dagsavisen), og bak seg har han flere bøker.

– Så lenge Bolsonaro er i førersetet med sine trofaste tilhengere er jeg redd han blir gjenvalgt i 2022, sier Halvorsen.

Journalist og historiker Arne Halvorsen er ute med ny bok om Brasil. FOTO: MIMSY MØLLER

Arne Halvorsen er aktuell med ny bok om Brasil. Foto: Mimsy Møller

Hvem er egentlig 64-åringen som har fått kallenavnet «Tropenes Trump», og kan Brasils demokrati overleve en politiker som ham, spør Halvorsen i boka.

– Han er en mann som forsvarer vold, dødsstraff og tortur av ledere i kriminelle gjenger og han hetser homofile, sier han.

 Les også: Kommentar: Hvordan kan vi redde Amazonas?

Analysert

Høyrepopulisten Bolsonaro har vært kaptein i hæren og har 27 år bak seg i den brasilianske nasjonalforsamlingen.

Halvorsen har snakket med psykologer som har analysert Bolsonaro. Uten klinisk analyse har de sett på det psykologene i militæret kom fram til, men også presidentens handlinger og ordforråd.

– De sier han nærmest har psykopatiske trekk. Han sier noe om morgenen, som så ikke gjelder om kvelden. Ingen føler seg trygge, sier Halvorsen.

En fryktkultur har bredt seg i kretsen som jobber rundt presidenten, ifølge Brasil-kjenneren.

– Er du ikke enig med ham, er du ute. Han har bare ja-folk rundt seg, fortsetter Halvorsen, og trekker paralleller til USAs president Donald Trump.

Likhetene kom til syne da Bolsonaro tidligere i år sparket lederen for Brasils nasjonale institutt for romforskning (Inpe), som blant annet har stått for registrering av avskoging og branner i Amazonas, mener Halvorsen. Inpe-lederen hadde da gått ut og talt imot Bolsonaro.

Les også: – Folk tar seg mer til rette nå

Rekordmange branner

Inpe kom tidligere i år med tall som viste at tempoet på avskogingen i Amazonas økte i både juni og juli, sammenlignet med samme tid i fjor.

Satellittdata fra organisasjonen viste også en stor økning i antall branner i Brasil så langt i år, de fleste av dem i Amazonasregnskogen.

En skogbrann i delstaten Para i Brasil, avbildet i september. FOTO: NELSON ALMEIDA/NTB SCANPIX

Det har brent flere steder i Amazonasregnskogen i år, her fra delstaten Para i Brasil. Foto: Nelson Alemida/NTB scanpix

Da Amazonas brant, økte også interessen for regnskogen i Brasil.

– Det har aldri vært noe interesse for Amazonas i Brasil. De færreste har vært der, ifølge Halvorsen.

– Det er først nå, etter 20 år, jeg kan si at Amazonas har vært i fokus, fortsetter han.

Utenlandske reportere og medier rykket ut for å dokumentere brannene og intervjue befolkningen.

– Da ble det plutselig styr i Brasil også. Det har alltid vært kritikk av håndteringen av Amazonas - Brasil har flere gode miljøforskere, men folk flest har ikke brydd seg, mener Halvorsen.

Statsledere som Frankrikes president Emmanuel Macron kastet seg inn i diskusjonen om regnskogens framtid. Under G7-møtet i Frankrike anklaget Bolsonaro medlemslandene for å behandle Brasil som en koloni.

– Amazonas er vår, var slagordet militærdiktaturet brukte. Bolsonaro bruker det samme, sier Halvorsen.

Han håper mer oppmerksomhet om situasjonen, blant annet fra utenlandske selskaper som opererer i Brasil og Amazonas, kan bidra til å legge press på regjeringen.

Selv om det nå snakkes mer om regnskogen, har den gjengse brasilianer andre bekymringer enn brannene, sier Halvorsen. Blant annet er arbeidsledigheten på 12 prosent.

 Les også: G7 lover millioner til Amazonas

Amazonas og Norge

I boka ser Halvorsen også på Norges rolle i Brasil, med både Norsk Hydro og Amazonasfondet.

I august ble det klart at Norge holder tilbake 300 millioner kroner som skulle gå til fondet.

Det brenner ofte i Amazonasregnskogen, men så langt i år er det registrert flere branner enn tidligere. FOTO: NTB SCANPIX

Store områder ble ødelagt av årets branner i Amazonas, her fra den brasilianske delen. Foto: Bruno Kelly/NTB scanpix

– Brasil har brutt avtalen med Norge og Tyskland siden landet har lagt ned styret for Amazonasfondet og den tekniske komiteen. Det kan de ikke gjøre uten en enighet med Norge og Tyskland, sa Elvestuen til Dagens Næringsliv.

Les også: Ber Norge sette hardt mot hardt i Amazonas

– Lei av PT

Jair Bolsonaro ble valgt med 55 prosent av stemmene i den andre valgomgangen i fjorårets presidentvalg. Deler av støtten kom fra landbruket og bønder, men også hvite, rike menn sør i landet.

Halvorsen sier mange stemte på Bolsonaro rett og slett fordi de var lei av arbeiderpartiet PT, som satt med presidentmakta fra 2003 og fram til 2016.

Da ble president Dilma Rousseff stilt for riksrett og avsatt for å ha feilinformert om statsbudsjettet. Hun har selv omtalt det som et «politisk motivert kupp».

Rousseffs forgjenger og partikollega Luiz Inácio Lula da Silva har blitt dømt for korrupsjon.

– Etter 13 år med PT var folk lei juks, fanteri og løftebrudd, og ikke minst arroganse. PT innrømmet aldri feil, sier Halvorsen, og legger til at brasilianerne ikke har fått det noe bedre etter valget av Bolsonaro.

Rousseffs etterfølger Michel Temer, som representerte sentrum høyrepartiet MDB, ble i mars i år pågrepet som et ledd i korrupsjonsskandalen kjent som Operasjon Bilvask.

FILE - In this Jan. 1, 2011 file photo, Brazil's President Dilma Rousseff, right, raises arms with her Vice President Michel Temer at the end of her swearing-in ceremony at Planalto Palace in Brasilia, Brazil. Temer surprised Brazilians on Monday, Sept. 16, 2019 by referring to the 2016 impeachment of Rousseff as a “coup” for the first time. (AP Photo/Silvia Izquierdo, File)

Dilma Rousseff ble tatt i ed som president i 2011. Etterfølger Michel Temer til venstre. Foto: Silvia Izquierdo/NTB scanpix

Titalls politikere og næringslivsledere er fengslet som følge av skandalen, som omfatter oljegiganten Petrobras og andre store selskaper.

– Bolsonaro lovet kamp mot korrupsjon, selv hvis det var hans egen familie som hadde gjort noe galt, sier Halvorsen.

– Det gjelder ikke nå lenger, for å si det sånn, ifølge forfatteren, som trekker fram at Bolsonaros sønn Flavio er i søkelyset i en korrupsjonssak.

Les også: Valgt til president: Slik vil Bolsonaro endre Brasil

Faller på målinger

Bolsonaro har, i likhet med forbildet Trump, en solid velgerbase. Samtidig har han falt i popularitet den siste tida, blant annet på grunn av korrupsjonshåndteringen, ifølge Halvorsen.

Planleggingen for presidentvalget i 2022 er likevel godt i gang.

Problemet at det akkurat nå ikke ser ut til at det er noen som er klare til å ta opp kampen med den sittende presidenten, sier Halvorsen.

– Venstresida må bygges opp igjen. For å gjenreise tilliten må PT bli mer ærlige og innrømme feil, mener han.

Les også: Bolsonaro får full støtte fra Trump

Mer fra Dagsavisen