Verden

Rystende vitnesbyrd fra Kobani

VENTER PÅ HJELP: Syriske flyktninger forteller om grusomme overgrep fra gruppen IS i Kobani. Nå ber Norsk Folkehjelp om at Norge legger press på nabolandene Tyrkia og Irak for at folk skal overleve vinteren.

- Folk som flykter fra Kobani sier at IS har drept fysisk og psykisk utviklingshemmede. De forteller at det er et antall kvinner i Kobani som ingen kan gjøre rede for, sier Kathrine Raadim, utenlandssjef i Norsk Folkehjelp.

Disse kvinnene er trolig tatt som slaver av Den islamske staten (IS). Antallet er ikke kjent.

Dagsavisen snakker med Raadim på telefon fra den tyrkiske grensebyen Suruc. Her samarbeider de med lokale partnerorganisasjoner om humanitær hjelp til byen som ligger vel sju kilometer fra grensen til Syria og grensebyen Kobani. Mer enn 190.000 flyktninger har kommet fra Kobani til Suruc i løpet av de siste ukene, ifølge EU.

Tyrkia åpnet denne uka grensen for peshmergakrigere fra Irak slik at disse kan delta i kampene mot IS i Kobani, som ledes av den syrisk-kurdiske militsgruppen YPG. Selv om peshmerga­krigerene ennå ikke er ankommet Kobani, sier Raadim at nyheten ga forsiktig optimisme blant dem hun møter.

Venter på forsterkninger

- De familiene jeg nettopp snakket med, har ektemenn som kriger inne i Kobani. Det meldes om at de kurdiske styrkene har gjenvunnet deler av byen. De håper å få komme tilbake, selv om byen er ødelagt.

200 peshmergasoldater med tunge våpen skal være på vei, melder Hurriyet. Tyrkia nekter fortsatt tyrkisk-kurdiske soldater å passere grensen. Det tyrkisk-kurdiske partiet PKK har nære bånd til syriske kurdere i YPG som sloss mot IS.

- I slippers i kulden

I tillegg til flyktningleirene trår lokale familier til for å ta vare på kurdiske slektninger.

- Jeg kommer akkurat ut av et uferdig hus der det bodde fem familier. Suruc har en befolkning på 100.000, men denne er nå fordoblet til 200.000. De syriske flyktningene er helt avhengige av sine kurdiske naboer som huser folk, gir tepper og drikkevann, sier Raadim.

Den kurdiske solidariteten er sterk.

- I Suruc huset en kvinne 40 personer. I et tilfelle bodde 16 personer på samme rom, sier Trude Falch, seniorrådgiver på Midtøsten i Norsk Folkehjelp.

Det er ikke kjent hvor mange som fortsatt er igjen i Kobani. På den syriske siden av grensen oppholder 4.000 personer seg i et ingenmannsland fordi de ikke får kommet seg over grensa. Til denne gruppa gis mat og tepper gjennom gjerdet på den tyrkiske grensa.

- Disse mangler alt. Folk har dødd av skader fordi de ikke har fått medisinsk hjelp etter å ha kommet fra kamper i Kobani. Det begynner å bli kaldt om natta. Disse menneskene har ikke sko og går i slippers. For dem kommer det til å bli en vanskelig vinter, sier Raadim.

Tar ny rute

Men mange reiser nå fra Kobani til de kurdiske selvstyreområdene i Nord-Irak. UNICEF venter fra 50.000 til 100.000 mennesker til flyktningleirene i Dahuk-området, melder France 24.

- De som flykter til kurdiske områder i Nord-Irak sier at de ikke føler seg velkomne i andre deler av Tyrkia, sier Raadim.

Hun mener dette kan bli en vel så tøff humanitær utfordring som presset på Tyrkia. Områdene i Nord-Irak har allerede én million fordrevne fra tidligere konflikter. Minoriteter, som yezidiene, er ekstra utsatt.

- Når det kommer 15 yezidifamilier til et lokalsamfunn, legges skoletilbudet ned også for de lokale barna. Ungene her løper ute uten sko. De har ikke kokeutstyr og må belage seg på hjelp fra naboer for å få noen kanner med vann, sier Raadim.

Vintertemperaturene kan komme ned i 16 minus i regionen. Organisasjonen forsøker å nå ut til dem som bor utenfor flyktningleirene. Mange av de fordrevne har rett på pensjon og lønninger fra irakiske myndigheter, men pengene stanset i Bagdad da de flyktet til Nord-Kurdistan. Det er ikke kjent om disse pengene kan ha gått til IS.

- Må øke press

Raadim ber nå Norge gi tydeligere ­signaler til irakiske og tyrkiske myndigheter om at landene ikke kan la et anstrengt forhold til kurdere bli en unnskyldning for ikke å hjelpe flyktningene.

- Norge har litt å gå på når det gjelder å presse de irakiske myndighetene på at flyktningene må få de sosiale utbetalingene de har krav på. Norge bør også være tydeligere overfor Tyrkia om at de ikke må overlate ansvaret for flyktningene til kurderne, sier Raadim.

Utenriksdepartementet sier den humanitære situasjonen blir tatt opp.

- Norge kommuniserer tydelig det humanitære imperativet overfor alle Syrias naboland, og at det er viktig å holde grensene åpne for flyktninger fra Syria. Dette spørsmålet tas opp jevnlig med nabolandenes myndigheter, inkludert Tyrkia og Irak, sier Bård Glad Pedersen, statssekretær i Utenriks­departementet.

Han viser til at Norge har bidratt med én milliard kroner i støtte til områdene og at de støtter internasjonale frivillige organisasjoner.

- Deler av denne støtten dreies nå dels til å støtte syrisk-kurdiske flyktninger i Tyrkia, og dels til kurdiske enklaver i Syria, som er under militært press og har økende humanitære behov, sier Glad Pedersen.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen