Verden

Ryddet miner i Iran – må betale 16 millioner til USA

Norsk Folkehjelp ryddet miner i Iran og lærte ungdom i Gaza om demokrati. Nå må de betale 16 millioner kroner til amerikanske myndigheter.

Tirsdag kveld kom avgjørelsen i saken Norsk Folkehjelp har jobbet med i over ett år: Organisasjonen må betale 2.025.000 amerikanske dollar, om lag 16 millioner norske kroner, til amerikanske myndigheter etter en forliksavtale.

Forliket kommer fordi amerikanske myndigheter mener Folkehjelpa brøt en kontrakt inngått med det amerikanske nødhjelpsbyrået USAID i 2012.

Kontrakten inkluderte en bestemmelse der Folkehjelpa forpliktet seg til å ikke inngå noen form for samarbeid med land eller aktører på USAs forbudslister, og at de heller ikke hadde inngått slike samarbeid de siste ti årene.

Forbudslistene er oversikter over land og grupper USA mener støtter terrorisme eller på andre måter jobber i strid med amerikanske interesser.

Internasjonalen: Det ekstreme høyre tar over (Bjørn Hansen)

Brøt avtale

Amerikanske myndigheter mener Folkehjelpa brøt kontrakten da de ikke opplyste om at organisasjonen ryddet miner i Iran i 2001–2008, siden landet står på forbudslista.

I tillegg mener USA at representanter fra Hamas og to andre palestinske grupper som også befinner seg på forbudslista deltok på et kurs i demokrati som Folkehjelpa støttet i Gaza i perioden 2012–2016.

Ingen av disse prosjektene ble finansiert med amerikanske penger, likevel mener USAID at Folkehjelpa har brutt avtalen.

USAIDs representant Ann Calvaresi Barr sier i en pressemelding fra det amerikanske justisdepartementet at Folkehjelpas manglende opplysninger om samarbeid med aktører på forbudslista er et alvorlig tillitsbrudd: «Når falske påstander skjuler organisasjonens støtte til terroristorganisasjoner og stater, er bruddet enda mer alvorlig.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ville unngå rettssak

Folkehjelpa avviser at organisasjonen har støttet terrorister, men sier de har inngått forliket for å unngå det som trolig ville blitt en enda dyrere rettssak.

– Vi har inngått forliket av prosessøkonomiske grunner. Våre advokater mente det var mulig å føre saken, men det kunne ha kosta oss flere titalls millioner kroner, sier generalsekretær Henriette Westhrin til Dagsavisen.

Hun mener kravene fra USA er urimelige, og sier at saken handler om en uenighet i tolkningen av bestemmelsen om USAs forbudslister. Folkehjelpa sier de tolket avtalen som at forbudslistene kun gjaldt for prosjekter finansiert av USAID, amerikanske myndigheter mener derimot de må gjelde alt Folkehjelpa gjør.

– Vi har lært av denne saken at vi må være mye mer kritiske til hvilke forpliktelser vi påtar oss. Vi kan ikke akseptere at USA eller andre donorer skal bestemme hvordan vi skal jobbe, det er det vi som må gjøre, sier Henriette Westhrin.

Fortsetter som før

USA er en gigantisk nødhjelpsaktør og har finansiert Folkehjelpas arbeid med totalt 1,25 milliarder norske kroner siden 2004.

– Vi får se om USAID kan samarbeide med oss framover. I eventuelle nye kontrakter vil vi presisere at vi er en norsk organisasjon som følger norsk lov, sier Westhrin.

Forliket vil ikke få følger for hvordan Folkehjelpa jobber, understreker hun.

– Vi er en politisk organisasjon og skal fortsette å jobbe med demokratibygging og fredsprosesser. Det vil kunne føre til at vi samarbeider med aktører som noen mener det ikke er riktig å samarbeide med. Vi må selv fatte de beslutningene.

Norad fornøyd

Det var Norsk Hydro som betalte mineryddingen i Iran, og demokratiprosjektet på Gaza ble finansiert av Norad.

Kommunikasjonssjef Mina Gerhardsen sier Norad er godt fornøyd med Norsk Folkehjelps bistandsarbeid, og at forliket med amerikanske myndigheter ikke får noen følger for deres samarbeid framover.

– Norsk Folkehjelp er en solid organisasjon som driver et godt arbeid. Vi er opptatt av at denne saken ikke påvirker Folkehjelpas arbeid framover, sier Gerhardsen.

Generalsekretær Henriette Westhrin sier forliksstraffen skal tas fra organisasjonens egenkapital på 200 millioner kroner, og ikke vil ha noen direkte innvirkning på driften.

Mer fra Dagsavisen