– Russland sitter i førersetet i Syria

Avtalen om våpenstillstand i Syria viser at Russland nå er i en posisjon til nærmest å diktere utviklingen videre, mener kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets Høgskole.

– Russland sitter i førersetet. Russerne har sammen med president Bashar al-Assad langt bedre kort på hånden enn USA, Saudi-Arabia og opprørsledelsen i Syria, sier Gundersen til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Har sluttet å telle drepte

Fortsatt bombing

Natt til i går ble det klart at stormaktene og andre sentrale støttespillere er enige om en våpenstillstand mellom regjeringshæren og opprørsgrupper i Syria innen en uke (se fakta).

Avtalen kom til på møtet om Syria i München i Tyskland, som fortsetter i helgen.

Avtalen skal tre i kraft fra fredag neste uke. Humanitær hjelp skal komme raskt på plass for å skape forutsetninger for å gjenoppta fredssamtalene. Men ekstremistgruppene IS og Nusrafronten, al-Qaidas fløy i Syria, er ikke omfattet av avtalen.

– Det russiske luftforsvaret vil fortsette sine angrep mot IS og Nusrafronten i Syria, sier Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

Det er en av grunnene til at mange er kritiske til avtalen: Russland har gjennom flyangrep de siste månedene støttet den syriske regjeringshæren i angrep rettet mot andre opprørsgrupper enn IS og al-Nusra.

Den siste uka har russiske angrep vært en direkte årsak til at regimestyrkene har gjort store framskritt i den nordlige Aleppo-provinsen, på bekostning av en rekke opprørsgrupper som ikke er IS.

Kritikere frykter avtalen ikke vil fungere så lenge Russland fortsetter luftangrep, og frykter avtalen i realiteten vil gi enda mer rom for å knuse Syrias opposisjon på bakken.

– Dersom denne avtalen blir implementert fullt og helt, vil den være et viktig steg mot å stanse drapene og lidelsene i Syria. Men det vil bare skje med en stor endring av oppførselen til det syriske regimet og dets støttespillere, sa Storbritannias utenriksminister Philip Hammond i går.

– Russland hevder at de angriper terrorgrupper, men likevel fortsetter de å bombe ikke-ekstremistiske grupper og sivile. Om denne avtalen skal fungere, må bombingen stoppes, sa Hammond.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Russland premissgiver

Også NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg ber Russland om å rette angrepene mot IS heller enn andre opprørsgrupper.

– De intense luftangrepene fra russiske fly mot ulike opposisjonsgrupper i Syria har bare undergravet forsøkene på å få til en fredelig løsning, sa Stoltenberg i en kommentar etter avtalen.

Per Christian Gundersen, som har Midtøsten som spesialfelt, sier at 80 prosent av angrepene fra Russland har vært rettet mot andre grupper enn IS.

– Jeg tviler sterkt på at dette vil endre seg over natten. Erfaringen fra Ukraina og Syria er at det Russland sier og det de gjør ikke sammenfaller, sier Gundersen.

Russland har fått en betydelig militær og politisk rolle i Syria-konflikten, og har stått på for et fortsatt Assad-regime.

– Russland ønsker en løsning i Syria som gir landet innflytelse i et framtidig Syria. Russland er i stadig større grad blitt premissgiver. Det er ikke sikkert Assad er en «hellig ku» for russerne, men Russland vil bruke den posisjonen man nå er i til å få til et best mulig resultat av forhandlingene, sier Gundersen.

Han påpeker at Russland har vært til så stor hjelp for Assad at Russland, sammen med Iran og gruppen Hizbollah, har en svært sterk innflytelse overfor Assad.

Gundersen mener likevel at samarbeidet mellom USA og Russland er positivt.

– Bare det at man har en dialog mellom stormaktene er positivt. De fleste er enige om at de menneskelige lidelsene nå er så store at man må finne en løsning, sier han.

LES OGSÅ: Kan bli vendepunkt i Syria-krigen

Kan skape tillit

Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI) omtaler avtalen som et viktig fremskritt for mulighetene til et diplomatisk gjennombrudd i Genève.

Hun sier til NTB at USA og Russland den neste uka skal presse aktørene på bakken til å samarbeide for å få en stans i bombeangrep og få levert humanitær hjelp til beleirede områder, noe som vil forbedre situasjonen for menneskene inne i Syria.

– Hvis de klarer det, skaper man en form for innledende tillitsbygging mellom partene, og man viser syrerne at det finnes aktører som har evne til å presse gjennom krav om stans i beleiring og krigshandlinger. Det er en helt nødvendig forutsetning for å få syriske parter til å sette seg ved forhandlingsbordet, sier Hellestveit.

Hun påpeker at når det legges opp til en våpenstillstand innen en uke, betyr det at USA er innforstått med Aleppos forestående fall. Hun sier også at frykten for IS, hjemvendte fremmedkrigere og nye flyktningstrømmer gjør at det ikke bare er russerne som har interesse av å styrke det syriske regimet.

– Vestlige land er mer tilbøyelig til å akseptere at det syriske statsapparatet styrkes på en måte som gir land verden rundt noen å forholde seg til i Syria, sier Hellestveit til NTB.

På bakken blant opprørerne i Syria er det skepsis.

– Regimet er ikke interessert i en politisk løsning med mindre de får alt de vil ha på bakken. De går kanskje med på en våpenhvile, men de vil bruke den til å omringe oss, sier Bahar al-Halabi, medlem av opprørsbevegelsen Den fire syriske hæren inne i Aleppo, ifølge The Guardian.

Opprørsgruppen Sørfronten, som opererer sør i Syria, mener avtalen gir grunn til forsiktig optimisme.

– Men vi er skeptiske til om Russland vil holde seg til forpliktelsene, så lenge den nåværende politikken er å bombe alle partene i Syria til støv, uttaler Sørfronten.

Den nye Syria-avtalen

Hva handler avtalen om?

Den legger opp til en «stillstand i kamphandlingene» innen fredag neste uke. I tillegg åpner den for at humanitær hjelp skal bli sendt inn til beleirede områder. Enkelte syriske byer har vært avstengt fra hjelp i over ett år på grunn av kamper i områdene rundt.

Betyr dette at de krigende partene slutter fred?

Nei. Det er landene i Den internasjonale støttegruppen for Syria (ISSG), deriblant USA, Russland, Kina, Egypt, EU, Den arabiske liga og FN, som står bak avtalen i München. Verken Bashar al-Assads regime eller den syriske opposisjonen er en del av den gruppen.

USAs utenriksminister John Kerry dempet selv forventningene da han i går understreket forskjellen på en våpenhvile (som dette ikke er) og en våpenstillstand: en våpenhvile oppfattes som et langt mer forpliktende skritt mot en varig slutt på krigen. Dette er heller snakk om en pause, sa Kerry. Avtalen ekskluderer dessuten eksplisitt terrorgruppene Den islamske staten IS og al-Nusrafronten.

Hva med bombeangrepene, skal de ta slutt?

Nei. Russland skal fortsette å bombe terrorgrupper. Spørsmålet er om Russland kun vil bombe IS og al-Nusra-fronten, eller også andre grupper, slik som før. De russiske bombeangrepene på opprørskontrollerte Aleppo har fått mye av skylda for at fredssamtalene i Genève tidligere i måneden brøt sammen.

Hva betyr avtalen for Syrias sivile?

FN melder at leveringen av grunnleggende nødhjelp til sultofrene i de beleirede byene kan starte allerede i løpet av ett døgn. Et annet spørsmål er hvorvidt våpenstillstanden faktisk vil gjøre syreres liv tryggere så lenge kampene mot terrorgruppene fortsetter. Hvordan sivile kan skjermes fra disse kampene vil bli et viktig spørsmål.

Hva skjer videre nå?

Avtalen bygger på FN-resolusjonen som ble vedtatt i desember som sikter mot en politisk overgang i Syria i løpet av et halvt år, og frie og rettferdige valg innen halvannet år.

Kilder: The Guardian, NTB, ISSG