Verden

– Russland og Kina kommer til å bli de store vinnerne

Iran-krisen kan komme til å forskyve maktforholdene i verden, tror en iransk analytiker. I går økte Teheran anrikningen av sitt uran til ytterligere et høyere nivå.

De mange krigene og krisene i Midtøsten er i dag av en slik grad at de påvirker verden langt utenfor regionens grenser. Borgerkrigen i Syria skapte en flyktningkrise i Europa som så skapte grobunn for en høyrepopulistisk politikk i en rekke land.

Nå er krigen i Syria stort sett vunnet av regimet, men plutselig framstår denne nye krisen mellom USA og Iran som det neste nye og alvorlige faremomentet.

Det er allerede kjent at skulle en ny krig bryte ut, vil den raskt kunne spre seg til andre stater der Iran har innflytelse, som Syria, Irak og Libanon. Men det stopper heller ikke der, tror en ledende iransk akademiker.

Les også: Iran sier at landet hever anrikingsgraden på uran søndag

Bekymret

Professor Nasser Fakouhi, fra universitetet i Teheran, er en av Irans ledende sosiologer. Han har lenge vært involvert i brobygging mellom Vesten og Iran, og har blant annet oversatt minst 20 akademiske bøker fra engelsk og fransk til farsi, inkludert forfatterskapet til Roland Barthes og Pierre Bourdieu. Nå er han bekymret.

Fakouhi tror imidlertid at krisen vil framskynde en forskyvning av verdens maktsentra lenger østover. Mens det er USA, under president Donald Trump, som framprovoserte krisen ved å trekke seg fra atomavtalen, tror Fakouhi at EU vil framstå som den store taperen.

– Hovedtaperen er EU som har vist sin svakhet og manglende evne til å stå opp mot amerikanske politiske og økonomiske diktat. Og de store vinnerne vil bli Russland og spesielt Kina, som med sin aggressive militære politikk i Pakistan og Gulf-området kommer til å gi Iran tilgang til verdensmarkedene i bytte mot mer innflytelse i Midtøsten i årene som kommer, sier 63-årige Fakouhi til Dagsavisen.

Russland er allerede tilbake som en mer dominerende aktør i Midtøsten enn USA, for eksempel i Syria.

Politiker: – Iran-konflikt kan gi ny migrantkrise i Europa

Anriker uran         

I går gikk også tidsfristen som Iran hadde gitt EU ut. Teheran hadde gikk de europeiske landene inntil i går med å komme opp med hvordan Iran kunne kompenseres for tapet de nye amerikanske sanksjonene påfører landet.

Washington lammer i stor grad allerede Irans oljeeksport. Og etter at tidsfristen da gikk ut i går, meldte Teheran at landets atomprogram intensifieres.

Offisielle talsmenn innkalte til en pressekonferanse i Teheran i går der det bli annonsert at Iran i de neste timene allerede ville øke anrikningen av uranet hinsides nivået på 3.67 prosent.

– Dette var svaret den islamske republikken hadde i vente, sa Behrouz Kamalvandi, talsmannen for det iranske atomenergibyrået.

Verden fryktet lenge at Iran i det skulte forsøker å skaffe seg atombomber. Atomavtalen fra 2015 var da ment å fryse atomprogrammet i Iran, slik at landet ville være minst et halvt år unna muligheten til å utvikle en atombombe. President Trump hevdet hele tiden at atomavtalen ikke var tilstrekkelig, og krever nå å forhandle om vilkårene på ny.

Les også: Iransk leder truer USA

Forandrer samfunnet

Men professor Fakouhi advarer at denne nye konflikten også vil påvirke det iranske samfunnet, og ikke på en måte han skulle ønske det.

– Dette vil bare skape økt press mot det iranske folket, og spesielt middelklassen som allerede er blitt redusert til kun en liten del av folket som følge av tre tiår med neokonservativ økonomisk politikk. Iransk antivestlig nasjonalisme vil også styrke myndighetene nå når spørsmål om landets uavhengighet og en fremmed militærinvasjon står på spill, sier han.

At livet allerede er blitt dramatisk vanskeligere for vanlige iranere, er det ingen tvil om. En annen iraner som Dagsavisen snakker jevnlig med ble regelrett sint da vi spurte om han kunne beskrive hvordan ting har forandret seg for ham og andre.

– Ønsker du å vite hvordan en nasjon lider? Er dette morsomt for deg og leserne, spurte han, tydelig opprørt.

– Vår lidelse er en stor skam for Europa som ikke kunne oppfylle sine løfter, sa mannen til oss.

Til vanlig er dette en rolig og avbalansert kilde som ofte heller har harde ord å si om sin egen regjering.

Inflasjonen i Iran har nå nådd 50 prosent, mens prisen for mat i gjennomsnitt har gått opp med 85 prosent, ifølge det iranske statistiske sentralbyrået. Mens en amerikansk dollar i begynnelsen av 2018 ville gi 40 000 rial, får man i dag hele 140 000 rial for den samme dollaren. Folks lønninger er i iranske rialer, slik at kjøpekraften for iranere flest er blitt sterkt forringet etter at de nye sanksjonene ble satt i kraft.

Gir ikke etter

Det offisielle Iran sier imidlertid at de ikke akter å gi etter for det nye presset. Hverken USA eller Iran overholder i dag lenger atomavtalen, og spørsmålet er hva EU kan gjøre. Teheran sa i går at landet vil gi EU ytterligere en ny tomåneders tidsfrist, og hvis Brussel innen da ikke tar skritt for å kompensere Iran, vil landet trekke seg fra nok en ny del av atomavtalen.

– Vi vil gi ytterligere en 60-dagers tidsfrist, og etter det vil vi fortsette å redusere vår forpliktelse til avtalen, sa toppdiplomaten Abbas Araqchi under pressekonferansen i Teheran i går.

Professor Fakouhi håper en krig ennå kan unngås.

– En krig i Persiagulfen vil bli apokalyptisk og er derfor, håper jeg, bare hypotetisk. En slik krig vil måtte bli kort siden den vil lamme verdensøkonomien, og ingen store stater, hverken Kina, India eller Russland, kan tolerere en slik krig i mer enn noen måneder, sier han.

Mer fra Dagsavisen