Russiske skolebarn skal lære å sette sammen Kalasjnikovs automatgevær i skoletiden

Mannen bak verdens mest utbredte våpen blir et eget undervisningsområde på russiske skoler.

Det er 100 år siden våpendesigneren Mikhail Kalasjnikov ble født, og jubileet markeres ved å lære skolebarn å demontere, og sette sammen, hans mest berømte våpen: AK-47.

Som et ledd i undervisningen skal elevene lære å ta våpenet fra hverandre og sette det sammen igjen, på noen skoler vil denne oppgaven gå på tid.

Les også: Kritiserer USAs kursendring om israelske bosetninger:– Sender verden 70 år tilbake i tid

«Forme riktig identitet»

Det er undervisningsdepartementet i Moskva som har sendt ut de nye retningslinjenene om opplegget for Kalasjnikov-leksjonene.

Departementets begrunnelse for faget er ifølge Politiken at det vil fostre partiotisme, hjelpe skolebarn med å forme en riktig russisk identitet, og forstå verdien av sitt moderland. 

I undervisningsmanualen står det vissnok at: «Flere mennesker er drept av Kalasjnikov-geværet enn av artilleri, luftangrep og missilangrep kombinert. Hvert år dør en kvart million mennesker som et resultat av et AK-47-prosjektil. Så langt har ingen andre våpendesignere oppnådd noe lignende».

Les også: Kongressen skal granske om Donald Trump løy under ed

– Drepe så mange som mulig

Avisa trekker deretter en parallell mellom selvmord i russisk militære og det nye undervisningsopplegget. Russisk verneplikt, som er obligatorisk for alle menn, er visstnok nemlig så brutal og ydmykende at mange tar sitt liv mens de er i førstegangstjenesten.

Kalasjnikov er relevant fordi han kan fungere som et inspirerende forbilde, ifølge Politiken.

Reaksjonene har ikke bare kommet utenlands, men også innad i Russland.

Opposisjonspolitiker Dmitrij Gudkov skrev følgende på Facebook da nyheten kom:

–  Nå består vår offisielle identitet og vår sjels dybde i å drepe så mange mennesker som mulig.

Samvittighetskvaler

Ifølge Politiken fikk Kalasjnikov i slutten av livet samvittighetskvaler for å ha skapt våpenet, og uttalte at det aldri var hensikten at det skulle havne i hendene til terrorister og andre, men utelukkende brukes til å «forsvare moderlandet».

Til The New York times skal han ha sagt at det var et «selvforsvarsvåpen», ikke et «angrepsvåpen».

Et halvt år før sin død sendte Kalasjnikov et brev til det daværende overhodet for den russiskortodokse kirken i Moskva for å spørre om han kunne klandres for alle som hadde omkommet som følge av AK-47. 

Men patriarken Kirill svarte da beroligende at kirken støttet bruken av disse våpnene, og at Kalasjnikov var «et eksempel på patriotisme og riktig oppførsel».

Mikhail Kalasjnikov poserer med sitt eget våpen som endte opp med å bli kalt opp etter ham. Foto: AP Photo/Vladimir Vyatkin

Klaget på elendige våpen

Kalasjnikov var soldat under andre verdenskrig og ble såret i en kamp mot tyske stridsvogner på Bryansk i 1941.

Det sies at det var på sykehuset – etter å ha hørt sårede soldater klage på elendige våpen – at han fikk ideen om et skytevåpen, som var mer pålitelig enn de eksisterende.

Den røde armé så talentet hans som våpendesigner, og etter noen mindre vellykkede forsøk, utviklet han i 1947 den automatiske rifla AK-47, sammen med to erfarne kolleger. Den har i ettertid fått tilnavnet «Kalasjnikoven».

Geværet ble raskt standardvåpenet til den sovjetiske hæren og la grunnlaget for Kalasjnikovs berømmelse.

Russerne tok aldri ut patent på våpenet, og det produseres nå under forskjellige navn verden over.

Les også: Forfalsket hele CV-en og et magasincover for å få toppjobb i Trump-administrasjonen – og fikk den